Innlegg - Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Nordland fylkeskommune

Innlegg i forbindelse med underskriving av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Norland fylkeskommune 12. juni 2006 i Bodø. Holdt av sametingspresident Aili Keskitalo.
Publisert av Kuhmunen, John-Marcus. Sist endret 21.06.2006
Fylkesordfører!
Fylkesrådsleder!
Kjære fylkesting!

Det er en stor glede for meg å få lov til å være her i dag på Nordland fylkesting i anledning underskrivingen av samarbeidsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget.

Sametingets fremste oppgave er å arbeide for at samene som ett folk gis mulighet til å bevare, utvikle og fornye sin kultur. Det overordnede mål for Sametingets regionalpolitikk er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre likeverdige levevilkår for den samiske befolkningen. For å nå dette målet er det nødvendig at det finnes stabile og forutsigbare rammebetingelser i de samiske områdene. Regionalutvikling for Sametinget handler om å skape levedyktige og attraktive samiske lokalsamfunn. Samarbeidsavtalen med Nordland fylkeskommune gir oss nettopp muligheten for å skape slike samiske lokalsamfunn.

Kunnskapen om at det samiske ikke er isolert til et fylke eller region er ikke mer utbredt nu enn tidligere. Nordland fylke har en lang samisk historie der samhandlingen mellom samer og andre har foregått i mange hundre år. Denne flerkulturelle kompetansen vi i samiske områder innehar og som strekker seg langt bakover i tid, er en kompetanse som er viktig i dagens samfunn. Dette er noe vi ofte glemmer.

Det har vært mye fokus på hvor viktig det er å ha sterke og levedyktige regioner som kan spille på sitt mangfold og sin særegenhet i forhold til internasjonal konkurranse. Det er derfor viktig at man tar vare på mangfoldet. Mangfold skaper kreativitet. Det er ofte i skjæringen mellom kulturene det oppstår spennende prosesser som kan være meget skapende og kreative. Mangfoldet vil derfor kunne være med å utvikle Nordland fylke i sin helhet. I utviklingen av regionen er dette derfor en styrke som kan være et fortrinn som det er viktig å ta vare på. Det er min tro at samarbeidsavtalen er en videreføring og en styrking av dette fortrinnet.

Nordland fylkeskommune er et mangfoldig fylket og har samisk bosetning som omfatter tre offisielle samiske språk, nord-, lule- og sørsamisk som de skal forvalte. I tillegg omfattes fylket av aktive levedyktige mindre samiske miljøer som for eksempel Pitesamene. Til sammen representerer disse forskjellige samiske kulturer og miljøer en kulturrikdom med store ressurser. Bevaring og videreutvikling av disse betyr mye for utviklingen i regionen og for det samiske sivile samfunn. Vi opplever en stadig økt bevissthet rundt samiskhet også i Nordland, og dette gjør at flere engasjerer seg i sin egen samiske historie og fremtid. Kulturminner og stedsnavn viser at samisk tilstedeværelse i Nordland har vært langt mer geografisk utbredt enn det mange kjenner til. Lofoten er et eksempel på det.

Blant annet som en følge av dette merker Sametinget at interessen for samisk språk er økende i de fleste områder med samisk bosetting, og ser at innlemmelse av nye kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk styrker bruken av samisk språk i fylkene. Formålet med språkreglene er å bevare og utvikle det samiske språket ved særlig å styrke bruken av samisk i offentlig sammenheng. Språkreglene gir brukerne rett til å bruke sitt språk i kontakten med ulike offentlige instanser, for eksempel innenfor helse- og sosialsektoren. Flere velger samisk for sine barn i barnehager i Norge og det er stadig flere barn som har tilbud om samiskundervisning i grunnskolen. Nordland fylkeskommune har ved innlemmelsen av Tysfjord kommune i forvaltingsområdet for samisk språk fått et utvidet ansvar for bevaring og utvikling av samisk språk. Fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er viktige aktører i å forvalte Samelovens språkregler og gi befolkningen tjenester også på samisk. Nordland fylkeskommune har derfor et stort arbeid å gjøre som eneste lulesamiske fylkeskommune, og Sametinget følger spent med i utvikling av dette arbeidet.

Sametinget opplever hver dag at det er en stor mangel på kunnskap om det samiske og liten forståelsen for at Norge er grunnlagt på territoriet til to folk. Derfor er jeg særlig glad for at vi i denne avtalen også har fått inn opplæringsaspektet for den videregående skole. Vi vet at kunnskap om hverandres kultur, språk og historie reduser fordommer og fremmer samspill. Det at alle elever i den videregående skole i Nordland fylke skal ha grunnleggende kjennskap til samisk historie, kultur og samfunnsliv er derfor med på å gjøre nettopp dette.

Regionalutvikling i nordområdene handler om hvordan mennesker og kulturer møtes og utvikles med utgangspunkt i geografisk nærhet og historie. Sametinget mener at strategier for Nordområdene må utvikles i partnerskap mellom de ulike aktørene. En helhetlig strategi for en politikk i nordområdene er av svært stor betydning for urfolk. Samarbeidsavtalen trekker spesielt fram nordområdestrategien, som det i dag er mye fokus på. Vi er enige om at det er viktig å få etablert en egen nordområdestrategi og at man her må vektlegge urfolksperspektivet. Jeg er meget glade for at Nordland fylkeskommune allerede har tatt denne dimensjonen inn i sitt nordområdearbeid ved å sikre urfolkkompetanse i sitt eget nordområde utvalg.

I dag pågår det en prosess som vil endre og fornye forvaltingsmodellen for det regionale nivået. Både geografi og innhold vil sannsynligvis bli annerledes enn det er i dag. Endring av regioninndelingen i Norge vil påvirke vår samhandling. Nye samarbeidsformer må utvikles før gjennomføringen av reformen skjer. Jeg ser samarbeidsavtalene som gode utgangspunkt for utvikling av nye og mer forpliktende samarbeidsformer med de nye regionene. Det er derfor viktig at samarbeidsavtalen blir fulgt godt opp og at prosessene som utvikles i denne oppfølgingen skaper et godt grunnlag for samhandling på lang sikt.

Dette er den fjerde fylkekommunale samarbeidsavtalen Sametinget inngår. Målet med disse avtalene er å etablere felles forståelse, bygge allianser og søke omforente løsninger på utvalgte politikkområder. Disse avtalene er gjort på eget initiativ mellom partene og er ikke inngått i kraft av å være avledet statsmakt som kan påvirkes eller oppheves fra statlig side. Gjennom disse avtalene har fokus vært å få til tettere og mer forpliktende samarbeid med fylkenes i deres nye rolle som regionale utviklingsaktører. Nordland og Sametinget har også i samarbeid med de øvrige fylkeskommunene i sørsamisk område inngått en samarbeidsavtale som omhandler det sørsamiske området.

Det mer konkrete innholdet i denne samarbeidsavtalen er foruten språk, opplæring og kultur, også blant annet næringsutvikling, kulturminneforvaltning, museumsarbeid, bibliotek og samiske sentre. De felles satsingene vi allerede har i dag, er også forankret i avtalen. Denne avtalen er skåret over samme lest som vi har med de andre fylkeskommunene, men i denne avtalen går lenger når det gjelder samarbeid om konkrete tiltak og strategier for barn og unge, spesielt tilknyttet informasjonsteknologi og kommunikasjon. Det synes jeg er en fremtidsrettet strategi og håper at samiske unge i Nordland vil nyte godt av.

Til slutt vil jeg si at Nordland er for meg et spesielt fylke, der jeg tilbringer mye av min tid gjennom året. Gjennom min livsledsager har jeg fått en helt spesiell tilknytning til dette fylket. Jeg vet dere har mye å være stolt av og å ta vare på i dette langstrakte fylket.

Med disse ordene vil jeg takke fylkestinget for anledningen til å fortelle om Sametingets syn på det viktige skrittet vi skal ta for en utvikling til beste for oss som bor her i nord. Jeg ønske dere lykke til med forhandlingen i denne fylkestingssamlingen.