Sametingspresident Aili Keskitalo er svært skuffet over at FNs 3. komité nå har vedtatt å utsette behandlingen av FNs urfolkserklæring som ble endelig vedtatt i FNs Menneskerettsråd i juni. I praksis frykter Keskitalo at utsettelsen vil innebære en omkamp om innholdet i den, og at den endelige erklæringen vil innebære en sterk svekkelse av urfolks rettigheter.
- Vi trenger en klar og sterk erklæring. Etter 24 års forhandlinger om en internasjonal urfolkserklæring er det bittert å se et slikt resultat, nærmest på målstreken. Jeg er dessuten redd for at dagens beslutning innebærer en betydelig svekkelse av den nyopprettede FNs Menneskerettsrådet. Alt i alt er dette en svart dag for verdens urfolk, konkluderer Keskitalo.
Det var Namibia, på vegne av flere afrikanske land, som sammen med USA, Kanada, Australia og New Zealand lykkes i å få flertall for utsettelse av erklæringen for å ”gi tid til ytterligere konsultasjoner”, som det heter i vedtaket. Ettersom erklæringen nå er stanset på øverste nivå i FN, er det uklart hvordan eller om urfolksrepresentantene vil kunne delta i sluttbehandlingen av erklæringen, ettersom bare statenes representanter er medlem av FNs 3. komité.
- Man har overfor ufolkene gitt uttrykk for vilje til medbestemmelse og deltakelse i prosessen, for så å stanse hele prosessen i sluttspurten. Det er spesielt trist å se at stater med store ufolksgrupper er de som vil ha omkamp om urfolkenes rettigheter, sier Keskitalo.