Samisk språk

Samisk språk brukes i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samisk språk består av 10 språk eller dialekter, nemlig sør-,ume,- pite,- lule-, nord-, enare-, øst-, kildin- og ter,- og akkalesamisk.
Publisert av Heahttá, Sara Ellen Eira. Sist endret 23.04.2008
Disse språkene har igjen sine underdialekter. Foreløpig er det bare sør-, lule-, nord-, enare, øst,- og kildinsamisk som har egen skriftsspråk.

Samisk språk er beskyttet av blant annet ILO 169 konvensjonen som Norge har ratifisert, Norges grunnlov, Stedsnavnloven, Samelovens språkregel i Norge, Den samisk språkloven i Sverige og Samisk språklov i Finland og gjennom opplæringsloven i de tre landene.

Internasjonalt er samisk språk beskyttet av blant annet Deklaration om nordisk språkpolitik og European Charter for Regional and Minority Languages
 
GIELLA: Samisk språk

Samenes 16. konferanse som ble holdt i Murmansk i 1996 reviderte dagens Enaresamisk ortografi. Enaresamisk snakkes omkring Enare sjøen på Finsk side av Sápmi.

 

Kildinsamisk brukes i Russland, nærmere bestemt i sentrale deler av Kola.
De fleste som snakker kildinsamisk, er nå bosatt i Lovozero.
Kildinsamisk har fire ulike dialekter.
Kildinsamsik ortografi har kyrilliske bokstaver.

Ortografien for det lulesamiske skriftspråket ble vedtatt i 1983.
Denne ortografien baserer seg på svensk og norsk alfabet.
Ortografien følger i stor grad Bersland / Ruong systemet.

Samenes X. konferanse som ble avholdt i Arjeplog den 20.-22.06.1978, vedtok den nyeste felles nordsamiske ortografien. Samisk språknemnd og samerådet vedtok korrigeringer til den nordsamiske ortografien den 1984. Fra da av skulle den nordsamiske skrivemåten benyttes i undervisningen og ellers i alle offentlige dokumenter.

Samisk er et finsk-ugrisk språk I den uralske språkfamilien.
Samisk språk blir snakket i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Samisk språk kan deles i 10 hovedgrupper, nemlig sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kiltinsamisk og tersamisk.
Samisk er tradisjonelt blitt brukt fra Engerdal i Norge og Idre i Sverige og Sodankylä og Vuotsu i Finland til østligste del av Kolahalvøya i Russland.

Det norske Kirke- og undervisningsdepartementet og den Svenske Skolöverstyrelsen vedtok i 1978 den sydsamiske rettskrivingen og språkformen. Denne rettskrivningsnormalen hadde Knut Bergsland og Ella Holm Bull utviklet.


Østsamisk brukes i Finland og Russland, og tidligere har den vært i bruk i Neiden og Pasvik i Norge. Den østsamiske skrifttradisjonen er blitt utviklet i 1990-tallet.