Informasjon Publisert 01.03.2010

Samisk blir ofte påvirket av svensk, norsk og finsk. Derfor er det alltid viktig med språkrøkt. På denne siden tar vi for oss språklige eksempler som kan være til hjelp i hverdagen når en jobber med samisk språk eller underviser i samisk, eller er en samisktalende som lurer på ord og uttrykk på samisk. Hvis noen har innspill eller spørsmål som vi burde ta opp her så gi gjerne beskjed til administrasjonen. Kontaktinformasjon fins på hovedsiden.

Informasjon Publisert 01.03.2010

Verbet "Leat", å være, kan bøyes i tall og personer, og av  og til  akn man høre at dualisformen og pluralis formen blir blandet sammen.

Informasjon Publisert 01.03.2010

I samisk kan en lage nye ord ved å ta utgangspunkt i et annet ord, f.eks. kan en lage substantiver og adjektiver av verb eller omvendt. Dette kalles for avledning. Her finnes en forklaring på hvordan en lager handlernomen, dvs. substantiver og adjektiver som forteller hva en er eller kalles for når vedkommende gjør noe.

Informasjon Publisert 01.03.2010

Pronomenet "selv" på nordsamisk bøyes på veldig mange måter, og mange ganger brukes nettopp dette pronomenet feil. Særlig bøyningene i dualis og pluralis kan være vanskelige.

 

Informasjon Publisert 15.01.2010

Bøŧninga av enkelte adverber på nordsamisk er for mange vanskeligere å huske enn andre. Dette gjelder særlig når grunnordet+possessive suffikser skal bøyes i personer og tall. Når skal man bruke gaskaneaset (seg i mellom) og hvilke andre former finnes?

Informasjon Publisert 18.03.2008

Et adjektiv forklarer om hvordan en substantiv er.
Adjektivet brukes som attributt eller predikativ. Som attributt er adjektivet foran substantivet og bøyes ikke. Som predikativ kommer adjektivet etter substantivet. Eksemplene nedenfor er kun på samisk.

Informasjon Publisert 18.12.2007

Begge to og ”toeina” på samisk (om to som er alene) har ulik betydning. Her er forklaringen på når hver av dem kan brukes.