Et samlet Sametingsplenum har vedtatt at en framtidig Finnmarkslov må være innenfor udiskutable folkerettslige rammer. Det forslaget som foreligger i dag oppfyller ikke samenes rettigheter som urfolk.
Sametinget og andre representanter for det samiske folk ble langt på vei holdt utenfor da regjeringen utformet sitt lovforslag. Regjeringen brøt dermed konsultasjonsplikten i henhold til ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolks rettigheter. Dette er i strid med folkeretten, og ILOs ekspertkomité har gjort norske myndigheter oppmerksom på deres brudd med folkerettslige forpliktelser. Vi vet ikke hvorfor Regjeringen har holdt oss utenfor, men konstaterer at lovforslaget vil svekke eksisterende samiske rettigheter.
Regjeringens forslag til Finnmarkslov har blitt liggende i Stortinget i snart to år. Og sjelden, eller kanskje aldri, har vi opplevd at et lovforslag har blitt liggende så lenge. Det er også enestående at Regjeringen, etter fremleggelse av lovforslaget, bestiller to ulike utredninger for å belyse sitt eget lovforslag. Dette vitner om mangelfullt juridisk forarbeid og dårlige politiske håndverk fra Regjeringens.
Vi er nå på oppløpsiden. Stortingets justiskomité har bedt Sametinget om å delta i konsultasjoner i sluttfasen av arbeidet. Dette er noe konstitusjonelt helt nytt i Norge, da det er Regjeringen – ikke Stortinget – som skal gjennomføre slike konsultasjoner. Når justiskomiteen likevel ønsker å oppfylle myndighetenes forpliktelser har vi stilt oss positive til det.
Sametinget har nylig blitt enig med justiskomiteens leder i Stortinget, Trond Helleland (H), om å prøve å få Finnmarksloven vedtatt innen sommeren 2005. Til nå har Sametinget bidratt mest i konsultasjonene med norske myndigheter. Vi forventer nå at justiskomiteen kommer på banen, og etablerer en tett og forpliktende dialog med Sametinget. Vi er overbevist om at Sametingets uttalelse og arbeid forøvrig er en av de viktigste årsakene til at Stortinget har skjønt at Regjeringens forslag ikke kan vedtas uten betydelige endringer.
Hovedutfordringen nå er at Regjeringens lovforslag er nokså langt unna det Sametinget ønsker – og langt unna det som er Norges folkerettslige forpliktelser overfor den samiske befolkningen. På vår side har vi tung norsk og internasjonal folkerettsekspertise, som mener at Regjeringens forslag bryter med internasjonale prinsipper for behandling av urfolk.
Regjeringens lovforslag legger opp til en løsning der samenes rett til naturressursene erstattes med rett til å delta i forvaltning av grunnen i Finnmark. På denne måten blander lovforslaget sammen rettigheter og forvaltning – det prinsipielle og det praktiske. For Sametinget er det åpenbart at vi samer ikke kan gi avkall på rettigheter mot en passelig gjenytelse fra norske myndigheter.
Vi krever omfattende endringer i lovforslaget. Det viktigste er å få på plass lovparagrafer som anerkjenner de rettighetene det samiske folk faktisk har. Først når lovens tolkning og tilpasning til folkeretten er foretatt, er det meningsfylt å diskutere praktiske ordninger for forvaltning av land og vann i Finmark.
Finnmarksloven er den viktigste folkerettslige saken i Norges nyere historie. Hvordan saken behandles er av avgjørende betydning for Norges troverdighet i internasjonale spørsmål. Dette gjelder også for Norge som internasjonalt forbilde i arbeidet for urfolkenes rettigheter og øvrig menneskerettighetsarbeid. Sametinget er klar over de forpliktelser vi har, ikke bare overfor samene i Norge, men også overfor samer i våre naboland. Vi vet at vårt arbeid følges nøye av urfolk verden over.