Ordlyden i sameloven § 1-6 annet ledd innebærer ikke i seg selv begrensninger for hva Sametinget kan regulere mht. bruken av det samiske flagget. Det er heller ingen begrensninger i andre bestemmelser i sameloven.
Det foreligger imidlertid begrensninger i forarbeidene. De aktuelle forarbeidene er Ot. prp. nr. 34 (2002-2003) og Innst. O. nr. 59 (2002-2003). Det er i begge disse utrykkelig sagt at Sametinget gjennom forskrift ikke kan pålegge noen å bruke det samiske flagget.
Sametinget kan overfor sitt eget forvaltningsapparat gi bindende regler som inneholder pålegg om bruk i form av instrukser, men dette er forhold som ikke berøres av forskriftene.
Det foreligger imidlertid andre rettsgrunnlag enn de som her er nevnt som innebærer at Sametinget er berettiget til å råde over bruken av det samiske flagget.
Spørsmålet er ikke direkte regulert av de omtalte lovbestemmelsene. Sameloven § 2-1 regulerer spørsmålet om Sametingets kompetanse. Etter sameloven § 2-1, siste ledd, har Sametinget beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven, eller er fastsatt på annen måte. En eventuell kompetanse for Sametinget må derfor utledes fra andre rettslige grunnlag en sameloven.
Sametinget kan på grunnlag av disse rettsgrunnlag fastsette regler for bruken av det samiske flagget, og samtidig også forby bruk som ikke er i samsvar med disse reglene. Dette vil være noe annet enn begrensningene i forarbeidene om at Sametinget ikke kan pålegge noen å bruke flagget.
Det viktigste grunnlaget er Samekonferansens forutsetninger da det samiske flagget ble vedtatt. Samekonferansen var på vedtakstidspunktet det øverste samiske organ for saker som angår det samiske folket. På grunnlag av dette vedtaket, er det fastsatt at det samiske flagget kan brukes i offisielle sammenhenger som andre nasjonalflagg, og følge de respektive lands regler om flagging. Samekonferansens rolle i slike saker er nå i ferd med å overlates til Samisk parlamentarisk råd, og det vil være dette organet som er kompetent til å råde over bruken av flagget i fremtiden. Sametinget vil måtte forholde seg til dette i framtiden.
Et annet grunnlag vil være den generelle selvbestemmelsesrett Sametinget innehar. Denne retten kan utledes av prinsippet i Grunnlovens § 110 a. Bruk av det samiske flagget er en viktig del av den samiske kulturutøvelsen som er sikret i grunnlovsbestemmelsen. Sametinget er opprettet nettopp for å ivareta det samiske folkets interesser i denne sammenhengen, og det må derfor ligge innenfor Sametingets myndighetsområde å fastsette regler som sikrer de forskjellige former for kulturutøvelse.
Et tredje grunnlag er ILO-konvensjon nr. 169. Konvensjonen har ingen bestemmelse som direkte regulerer spørsmålet, men preamblets femte avsnitt inneholder en relevant forutsetning for de stater som har ratifisert konvensjonen. Denne delen av preamblet har følgende ordlyd:
”som anerkjenner disse folks ønskemål om kontroll over sine egne institusjoner, sin livsform og økonomiske utvikling, og om å opprettholde og utvikle videre sin identitet, språk, og religion innen rammen av de stater de lever i, ”
Også ordlyden i art. 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966, må sies å omfatte kulturutøvelse i form av bruk av flagget som folkets identitetssymbol. Ved menneskerettighetsloven av 21. mai. nr. 30. 1999 er FN-konvensjonen gjort til en del av norsk rett. Art. 27 er dermed gjort direkte anvendelig ved tolkning av sameloven § 2-1.
På bakgrunn av disse rettskildene, må Sametingets antas å inneha en kompetanse som strekker seg lenger en sameloven § 1-6 annet ledd og de forhold som er omtalt ved vedtakelsen av bestemmelsen. Bestemmelsen kan dermed leses slik at den kun presiserer enkelte forhold ved bruken det samiske flagget.
Forskriften er derfor utformet slik at det ikke foreligger noen påbud om bruk.
Dersom man velger å bruke flagget, vil man derimot måtte legge reglene til grunn.
Kommentarer til de enkelte bestemmelsene:
Hjemmelsangivelse:
Både Sametingets generelle beslutningsmyndighet og Sameloven § 1-6 annet ledd er oppført som hjemmel for forskriftene.
§ 1 Paragrafen klargjør flaggets status som symbol for hele det samiske folket.
§ 2 Paragrafen klargjør to forhold. Det ene er at Sametinget alene innehar kompetanse til å gi regler knyttet til bruken av det samiske flagget. Denne kompetanse samsvarer med de forhold som er gjennomgått tidligere mht. hjemmelsangivelse.
Det andre forholdet er Sametingets begrensning. Sametinget i Norge kan ikke gi regler for områdene på svensk, finsk og russisk side. Dette følger både av det tradisjonelle lovgrunnlaget for Sametingets virksomhet, samt den interne samiske ordningen ved vedtakelsen av flagget, og den etterfølgende ordningen mellom Sametingene.
§ 3 Bestemmelsen understreker flaggets symbolverdi.
§ 4 Bestemmelsen regulerer bruken av flagget ved samiske anledninger og ved de samiske flaggdagene. De samiske flaggdagene er de dagene som ble fastsatt av Samekonferansen i Helsingfors i 1992, samt ytterligere to som senere er fastsatt.
Flagget er vedtatt av Samekonferansen, og bestemmelsene om flaggdagene som konferansen har fastsatt vil være bindende for Sametinget. Ved fastsetting av nye samiske flaggdager eller andre endringer i reglene om flagget, vil forskriftene måtte endres i samsvar med dette.
Forskriftsbestemmelsen gir også rett til bruk av flagget ved offisielle norske flaggdager og andre offisielle norske anledninger, ved andre høytider, samt ved private anledninger.
Bestemmelsen følger resonnementet om at Sametinget ensidig kan bestemme bruken av flagget på norsk side innen rammen av de forutsetninger som Samekonferansen har lagt. Bestemmelsen vil dermed være den formelle grunnlaget for bruk ved offisielle norske anledninger. Bestemmelsen skiller imidlertid ikke mellom statlige og kommunale institusjoners bruk av flagget.
§ 5 Bestemmelsen klargjør at flagget kan brukes alene eller sammen med andre flagg.
§ 6 Bestemmelsen angir hvordan flagget skal plasseres i de tilfellene den brukes sammen med det norske flagget ved offisielle norske anledninger. Bestemmelsen må tolkes slik at den innebærer et påbud mht. plassering dersom man velger å bruke det samiske flagget sammen med det norske. Bestemmelsen tar hensyn til de norske reglene hvor det opereres med en såkalt hedersplass for det norske flagget. Det norske flagget sikres dermed gitt den såkalte hedersplassen, og dette vil gjelde også for flagging i de samiske områdene.
Bestemmelsen påbyr også plassering av det samiske flagget når det flagges med andre nasjoners flagg eller andre typer flagg, uansett hvilke flagg det er snakk om. Dette har sammenheng med erkjennelsen om at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, det norske og det samiske.
Brukes norsk terminologi kan man si at hedersplassen utvides til å gjelde to flagg, det norske og det samiske.
Dersom dette prinsippet viser seg å være vanskelig å gjennomføre ved flagging, kan vedkommende statsorgan eller andre anmode Sametinget om tillatelse til å plassere flagget på annen måte etter forskriften § 8. Et alternativ for vedkommende organ er selvsagt å unnlate å bruke det samiske flagget ved aktuelle anledning.
Bestemmelsen gjelder også når man velger å bruke det norske flagget sammen med det samiske flagget, på samiske flaggdager og ved andre samiske anledninger. Bruk av det norske flagget ved slike anledninger er etter dagens regler ikke påbudt. I tilfeller hvor man velger å bruke det norske flagget, vil plasseringen være uttrykk for en gest overfor det norske folk. En slik gest overfor andre har dype røtter i samisk tradisjon.
§ 7 Bestemmelsen inneholder nærmere bestemmelser om når flagget skal heises og hales, og er innholdsmessig sammenfallende med det norske flaggreglementet.
§ 8 Bestemmelsen gir rom for Sametinget til å tillate bruk som fraviker disse reglene. Slik tillatelse forutsetter særlige forhold, og skal være en slags sikkerhetsventil ved spesielle situasjoner og ved spesielle forhold.
Sametinget antas å ikke være kompetent til å gi tillatelse til bruk av flagget som berører flaggets status som et felles nasjonalsymbol for det samiske folket.
§ 9 Bestemmelsen avgjør at Sametinget er riktig organ for avgjørelse av spørsmål som knytter seg til tokning og anvendelse av disse reglene.
§ 10 Forskriften inneholder ikke bestemmelser som har betydning for privat eller offentlig forretningsvirksomhet, og kan derfor straks settes i kraft.