I Finnmark er samers og andres rettigheter til fiske i havet enda ikke avklart i påvente av utvalgets konklusjoner. - Om de foreslåtte reguleringene gjennomføres før dette arbeidet er ferdig og rettighetene til fiske er avklart av Stortinget, vil en regulering av sjølaksefisket av det omfang som er forespeilet kunne føre til uopprettelig skade for samisk kultur og vanskeliggjøre rettighetsprosessene som står for døren, sier visepresident I Sametinget Marianne Balto. Før Kystfiskeutvalgets konklusjoner foreligger, bør det derfor etter Sametingets mening ikke foretas endringer av dagens reguleringer for sjølaksefisket.
De nye forskriftene må også ses i sammenheng med utvalget som skal ledes av Miljøverndepartementet og utrede forslag til lokal forvaltning av Tanavassdraget. Utvalget skal blant annet påse at den lokale fiskeforvaltningen blir utformet i samsvar med gjeldende rettigheter. - Ettersom Tanavassdraget er den største premissgiveren ikke bare for elvefisket men også for sjølaksefisket i fylket, bør fisket forvaltes slik at det sikrer både sjø- og elvelaksefiskets overlevelse i framtida, fortsetter visepresidenten. Også av den grunn bør det ikke foretas store endringer av dagens forvaltning før Tanautvalgets konklusjoner foreligger, uttaler Sametinget I sin høringsuttalelse til Direktoratet for Naturforvaltning.
Forslaget til regulering av fisket i Finnmark vil omtrent halvere næringa over hele kysten fra øst til vest. Krokgarnfisket er foreslått redusert mest, mens det er tillatt å fiske med kilenot I sjøen fra 10. Juni til 4. August. – Selv om Sametinget er opptatt av en bærekraftig forvaltning av laksefisket, må hensynet til samisk kultur her vektlegges slik at det ikke betyr kroken på døra for sjølaksefiskerne, avslutter Marianne Balto.