Åpningstale av sametingspresident Egil Olli:
Presidenter, representanter, øvrige konferansedeltakere, kjære alle sammen.
Det er en glede å ønske dere alle hjertelig velkommen til den andre parlamentarikerkonferanse. Den første konferansen ble arrangert i Jokkmokk 24. februar 2005. Erfaringene som vi høstet den gang danner grunnlag for årets konferanse. Det er viktig med arenaer som dette hvor samiske politikere og folkevalgte representanter kan møtes og drøfte felles utfordringer. Det at sametingspolitikere og representanter for russiske samer samles til en felles konferanse er unikt. Dette viser omverden at det samiske folk har en felles kultur og historie, og et fellesskap som strekker seg over nasjonalstatenes grenser.
Ved forrige konferanse ble Jokkmokkerklæringen om felles samiske rettigheter og ambisjoner vedtatt. Årets konferanse vil ende opp i et sluttdokument der Jokkmokkerklæringen ligger til grunn. Jokkmokkerklæringen er en selvstendig og gjeldende erklæring det ikke er grunn til å endre på.
Siden forrige konferanse har FNs generalforsamling høsten 2007 vedtatt erklæringen om urfolks rettigheter. Dette medfører både politiske og moralske forpliktelser for nasjonalstatene.
Det er ingen tvil om at det finnes mye kunnskap om det å leve og bruke naturressursene i samiske områder.
Tradisjonell kunnskap er grunnlaget for samiske sedvaner knyttet til for eksempel fiske, reindrift, jordbruk, duodji, jakt, fangst, bærplukking og annen utmarksbruk. Tradisjonelle kunnskaper er også et av de viktigste elementene i samisk byggeskikk og materialbruk.
Det samiske språket er imidlertid sterkt truet i Norden og på Kolahalvøyen. Sammen må vi kjempe for å bedre vilkårene for utvikling og bevaring av samisk språk.
Samiske barn og unge har rett til å snakke og til å lære sitt språk, utøve sin kultur og bevare og utvikle sin identitet. Statene og sametingene må finne enda betre samarbeidsformer for å tilrettelegge for blant annet møteplasser og helse- og sosialtilbud som tar utgangspunkt i samiske barns språk og kultur.
Vi kommer også til å være innom mange andre temaer i dag som vi politikere er opptatt av.
Selvbestemmelse berører alt det jeg hittil har snakket om. Vi kan forvente at dette vil være den røde tråden i det vi drøfter i dag. I dette ligger et viktig prinsipp om at samene bør og skal bli hørt og delta i beslutningsprosesser i saker som påvirker oss direkte. Statene må søke samenes frie og forhåndsinformerte samtykke i alle tiltak som berører oss som et folk. I tillegg er det viktig at man får til ordninger som sikrer sametingene en rolle i arbeidet med budsjett og finansiering av samiske formål. Dette inkluderer også rammer for realisering av sametingenes egne prioriteringer.
Disse prinsippene må anerkjennes og etterleves av statene på alle områder.
En nordisk samekonvensjon er av stor betydning for den samiske samfunnsutviklingen. Jeg vil utrykke bekymring for at det i den senere tid har oppstått usikkerhet om hvorvidt arbeidet med planlegging av den videre prosess rundt konvensjonen skal følges opp.
Jeg minner om at samtlige tre stater bidro positivt for å få vedtatt FNs urfolkserklæring både gjennom prosessen og gjennom å vedta erklæringen. Prosessen med Nordisk samekonvensjon er ikke kommet så langt som at statene og Sametingene har begynt å ta stilling til innholdet i konvensjonen.
Jeg legger derfor til grunn at alle kluter settes inn for å få prosessen på rett kjøl. Sametingene og statene har et felles ansvar for dette og vi forutsetter nå at alle involverte parter følger opp avtalen mellom ministrene med ansvar for samiske spørsmål og sametingspresidentene til det beste for det samiske folk og for de nordiske stater.
Med disse ord erklærer jeg herved Sameparlamentarikerkonferansen 2008 for åpnet.