Oppveskt- og utdanningskomiteen støtter Sametingsrådets forslag til innstilling med to forslag til endringer/presiseringer fra hele komiteen og tre forslag endringer/presiseringer fra komiteens medlemmer fra AP og NSR. Hele komiteen har en merknad. Det er i tillegg fremmet en merknad fra komitemedlemm Johan Mikkel Sara fra lista Samer bosatt i Sør Norge.
Lovforslagene:
Samerettsutvalgets hovedforslag kan sies å være knyttet til tre sett av lover. Disse er:
1. Kartleggingslovgiving (kartleggings- og anerkjennelseslov)
2. Konsultasjons- og saksbehandlingslovgiving (Saksbehandlings- og konsultasjonslov)
3. Styrings- og forvaltningslovgiving av grunn og naturressurser (hålogalandslov, Statskog, fjellova, finnmarksfiskelov)
I tillegg foreslås det endringer av reindriftsloven,bergverksloven, natrvernloven og plan- og bygningsloven.
Om innstillingen til Sametingets plenum:
For å oppnå folkerettslig forsvarlig og helhetlig lovgiving må de tre hovedlovforslag samlet sikre:
- Reell anerkjennelse av samiske rettigheter
- En kartlegging av rettigheter som også sikrer kollektive samiske rettigheter
- Et rettsbilde som er likeverdig over hele det tradisjonelle samiske område og som sikrer reell likhet mellom majoritet og minoritet og mellom ulike samiske områder.
Om kartleggingslovgiving
Forslaget om en kartleggingslovgiving er positivt.
- Forslaget om at kartleggingen bare skal skje i henhold til norsk rett og forutsetningen om at norsk rett fullt ut samsvarer med internasjonal rett kan ikke Sametinget slutte seg til.
- Det er av vesentlig betydning at det av loven klart framkommer at samenes kollektive rettigheter og områder skal utredes, og at kommisjonen pålegges å utrede rettighetsforhold uavhengig av hvilke krav som reises.
- Terskelen for mulighetene til å ta opp igjen rettskraftige avgjørelser for domstolsbehandling må være lav.
Om konsultasjons- og saksbehandlingslovgiving
Forslaget om en konsultasjons- og saksbehandlingslovgiving er positivt.
- Konsultasjoner og informert samtykke utgjør sammen med selvbestemmelsesretten hjørnesteinen i den internasjonale urfolksretten.
- En egen lovgiving som gjennomfører forpliktelsene som følger av folkeretten vil bidra til at en rekke norske lover, samt at forvaltningspraksis bringes i samsvar med urfolksretten.
- Selvbestemmelsesretten og statens plikt til å sikre samenes materielle kulturgrunnlag tilsier at Sametinget må ha en samtykkerett knyttet til offentligrettslige beslutninger og beslutninger som klart gjelder kollektive rettigheter.
- Det er nødvendig med bindende retningslinjer som tillegges vesentlig vekt i vurderinger som skal gjøres i forhold til inngrep og endret bruk av utmark.
Styrings- og forvaltningslovgiving:
Styrings- og forvaltningslovgivingen av grunn og ressurser må både prinsipielt og reelt anerkjenne samiske kollektive og individuelle land- og ressursrettigheter, samt ivareta samenes rett til selvbestemmelse og rett til deltakelse.
- Samerettsutvalgets flertallsforslag (hålogalandslov) og det ene mindretallsforslaget (revidert Statskog) ivaretar ikke disse hensynene.
- En lovgiving for styring og forvaltning over grunn der det erkjennes og anerkjennes at det eksisterer kollektive og individuelle samiske rettigheter vil både ha karakter av å være et grunneierorgan og et organ som utøver offentligrettslig myndighet på vegne av en uidentifisert masse av eiere og bruksrettshavere. Ved slik lovgiving må samene derfor sikres både grunneierposisjonen som følger av ILO 169 og selvbestemmelsesposisjonen som følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og urfolkserklæringa.
- Lovgiving av styring og forvaltning av grunn og naturressurser må i utstrakt grad være harmonisert og ha felles utforming for de ulike samiske områdene, samt være tilpasset den samiske geografiske samfunnsstrukturen.
- Jordbrukets rettigheter i Troms og Nordland må identifiseres av kartleggingskommisjonen på linje med andre rettigheter
De foreslåtte endringene i reindriftsloven er i hovedsak språklige presiseringer og kodifisering av rettigheter reindrifta allerede har.
Videre prosess:
- Det skal gjennomføres omfattende konsultasjoner mellom departement og Sametinget om lovforslagene.
- I forkant av konsultasjonene vil Sametinget gjennomføre møter og dialog med samiske institusjoner og organisasjoner for å etablere et breiere grunnlag for nærmere konkretisering av lover og lovbestemmelser gjennom konsultasjonene.