Jeg vil takke for innbydelsen til dette møtet. For Sametinget er dette et meget viktig møte; nå igangsettes samiskopplæring for voksne.
Vitalisering og styrking av samisk språk er en av de største utfordringene i dagens situasjon. Og de voksne som har mistet språket sitt, lider på mange måter. De synes det er sørgelig at de ikke fikk lære seg morsmålet sitt, de beklager at de ikke kan lære barna sine samisk og de lider under det at de ikke er i stand til å hjelpe barna sine med skolearbeidet i samisk hjemme. Vi ønsker å endre på denne situasjonen. Drømmen vår er at vi i løpet av 5 år har mange flere voksne som snakker samisk enn det vi har i dag.
Og derfor er denne dagen så viktig for det samiske språkets framtid.
Det samiske språket må bevares og utvikles kontinuerlig. Den samiske kulturens framtid er avhengig av befolkningens mulighet til å lære seg sitt eget språk og kunne bruke det. Derfor ønsker Sametinget å gå i spissen for styrkingen av det samiske språket, i alle samiske områder. Det er jo Sametinget som har ansvaret for den samiske befolkningen og det forplikter.
Derfor har Sametingsrådet valgt å satse offensivt, og med klare mål, på vitalisering av samisk språk.
Fra 2008 har Sametinget tatt i bruk avkastningen av Samefolkets fond. Dette gir nye muligheter for igangsetting av blant annet større språkprosjekter. Vi har valgt å prioritere slike tiltak som gjøre at samisk høres overalt, hver dag hvor mennesker måtte treffes.
Vårt mål med dette programmet, som vi innleder i dag, er at flere og flere mennesker begynner å snakke samisk daglig og at samisk blir et naturlig språk i alle samfunnsmessige sammenhenger.
Sametinget har sammen med Samisk høgskole satt i gang et stort arbeid med å utvikle en egen samisk språkutdanning. Dette er et omfattende program med mange nivåer.
Det har en overordnet strategisk plan med mange moduler innen språkarbeidet. Programmet vil vare i mange år og skal også skape framtidige læreplaner. Og det skal gjelde for både sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. På denne måten tar programmet hensyn til dagens situasjon for de forskjellige språkene. Dette krever forskjellige metoder i vårt arbeid med vitaliseringen og styrkingen av det samiske språket.
I dag er det besteforeldergenerasjonen som har samisk som morsmål i de fleste samiske områdene, men deres barn, som nå er foreldre, - behersker ikke samisk godt nok.
Besteforeldrene hadde kompetanse til å lære samisk videre til sine barn. Men de ønsket ikke å gjøre det. Og grunnen var ofte at fornorskningspolitikken hadde innprentet dem at det beste var å lære barna sine norsk. Derfor er det mange foreldre som gjerne vil lære barna sine samisk, men som er kommet i den situasjonen at de ikke kan hjelpe barna sine med samiskopplæringen.
Dette er en tung og bedrøvelig situasjon for disse foreldrene, og det er denne situasjonen vi må og skal komme bort fra. Og det er å håpe at vi nå går inn i en ny og bedre språkæra, der samisk høres daglig, i alle samiske områder.
Det som virkelig gleder meg er at det i dag er så mange i vår foreldregenerasjon som ønsker å lære barna sine samisk, på tross av at de mangler kunnskaper. Også samisk ungdom har et ønske om å ta tilbake språket. Dette gir oss enestående muligheter, men selvfølgelig også utfordringer.
Men jeg er ikke i tvil om at vi vil lykkes med dette arbeidet bare vi makter å utføre arbeidet riktig og setter inn tilstrekkelig med ressurser.
For min egen del vil jeg også minne om alle de som kan snakke samisk, men som ikke behersker skriving og lesing. For disse menneskene skal det tilpasses et tilbud gjennom programmet som igangsettes i dag. Slik vil også de få nytte av samisk litteratur og annen skriftlig samisk materiale og jeg er ikke i tvil om at en helt ny verden vil åpne seg for dem.
Som regel lærer man språket hjemme naturlig og effektivt. Dersom foreldrene skal kunne gi opplæring i språket til sine barn er det viktig at også de får opplæring i samisk. Med dette vil vi tilrettelegge for et levende språk, der språkopplæringen skjer naturlig, hjemme hos barna.
Tilbudet som vi nå snakker om, er nettopp beregnet for disse menneskene. Dette språkprogrammet skal være nyttig for foreldrene, ungdommen og barna som ønsker og strever for å lære seg samisk. Det er for disse vi her i dag vil tilrettelegge en ny og bedre situasjon.
Sametinger er glad for at Samisk høgskole har tatt ansvar for dette viktige arbeidet, og vil både utvikle og gjennomføre opplæring i samisk for voksne. Samisk høgskole er nemlig den eneste høgskolen som har etablert et samisk miljø der samisk språk og kultur er lagt til grunn for opplæringen.
Samisk høgskole har tilrettelagt opplæringstilbud etter de behovene som det samiske samfunnet har i dag og i fremtiden. Samisk høgskole har i flere år arbeidet for å få til et opplæringstilbud i samisk for voksne. Skolen har betydelig fagmiljø i samisk språk, som har betydning for det samarbeidet vi skal inngå i forbindelse med språkopplæringen hvis mål er å dekke hele befolkningen.
Et av vilkårene da Sametinget igangsatte delprogrammet for opplæring for voksne, var at opplæringsinstitusjonen skulle holde kontakt med alle de samiske språkmiljøene i Norge. Norge har tre samiske språk og i tillegg har vi flere dialekter.
De samiske språkmiljøene i hele Norge blir viktige samarbeidspartnere når man gjennom programmet tilbyr språkopplæring for hele befolkningen. Derfor er jeg glad for at språksentrene er med i vårt samarbeid. Det er helt nødvendig at språksentrene er med i nettverket som vil sikre tilbud for hele befolkningen.
Uten språksentra klarer vi oss ikke og deres deltakelse betyr jo at vi inkluderer alle bygder i Sápmi. Og, slik samler vi alle krefter til å styrke språkprogrammet.
Programmet har også en annen side som vi mener er viktig, nemlig lokal forankring.
Språkopplæringen skal være forankret lokalt og ta utgangspunkt i stedlige varianter for å kunne bevare og styrke lokal samisk identitet. De samiske språksentra er viktige språkarenaer, spesielt i områder hvor språket står svakt. Språksentrene innehar også informasjon om lokal språksituasjon som er nødvendige for igangsetting av slike tiltak.
I samiske områder på norsk side er det etablert til sammen ti samiske språksentra. Disse sentrene er etablert av lokale aktører, og tanken bak etableringen har vært å samle resurssene og opprette språkarenaer.
Disse sentrene gir tilbud om opplæring og er viktige for utviklingen av det samiske språket både muntlig og skriftlig, og derfor er arbeidet de utfører av svært stor betydning for vern og bevaring av språket generelt. Gjennom disse språksentrene sikres tilbud om opplæring og vår lokale språkkunnskap blir utviklet.
Sametinget tror at det nye språkprogrammet vil styrke språksentrene fordi dette gir en mulighet til i samarbeid med Samisk høgskole og andre språksentra , å utvikle og gjennomføre språkundervisning. Dette er til nytte for språksentrene i fremtiden, og deres rolle som språkarena og språkformidler får større betydning i fremtiden.
Sametinget håper og forventer at språkprogrammet som i dag igangsattes, blir til nytte for flere områder i samfunnet. Vi håper og ønsker at dette er til nytte for rekruttering av elever til Samisk høgskole og andre utdanningsinstitusjoner, hvor behovet for samisk språklige fagfolk er stort. Vi vet nemlig at det er stor mangel på fagfolk på mange områder, som for eksempel i helse- og sosialsektoren, i rettssystemet, i media og på andre områder i samfunnet.
Derfor håper jeg at vi i dag med dette språkprogrammet vil gå over i en ny æra og få en ny situasjon, der samisk språk gir nye utfordringer og bedre fremtid for samfunnet vårt.
Med dette vil jeg takke for meg, og ønsker alle dere til lykke med det nye språkarbeidet.