President
La meg først få lov til å uttrykke Sametingets tilfredsstillelse over at vi fikk lov til å være vertskap for Permanent Forums forberedende møte for dette årets sesjon i mars dette år. På samme tid vil vi uttrykke vår tilfredshet over at den norske regjeringen gjorde dette mulig ved å stille de nødvendige økonomiske ressurser til rådighet. Jeg mener det er viktig at FNs Permanente Forum på denne måten får anledning til å se og møte urfolk hvor de bor og lever og får anledning til å se hvor ulike urfolk lever og de livsvilkår vi lever under.
Samenes materielle og sosiale situasjon er i flere henseende bra sammenliknet med situasjonen for mange andre urfolk i verden. Dette er et faktum som vi kan si oss tilfreds med, samtidig som vi tar inn over oss at dette skaper forpliktelser til å stille opp for de som ikke har det så bra.
Samene har i sin kamp for bedre levevilkår, anerkjennelse og kamp om rettigheter søkt å løse problemene gjennom dialog og gjennom kompromisser. Dette har også vært Sametingets strategi siden det ble opprettet i 1989. Vi har satt vår tillit til at våre behov og krav skal kunne løses på måter som gir oss nødvendig anerkjennelse som et urfolk i Norge og i Norden. Vi søker aksept for vår egen kultur, vårt språk og vår sterke tilknytning til våre tradisjonelle områder. Vi legger til grunn at våre spesielle interesser og behov blir satt inn i et langsiktig perspektiv og anerkjennes i landets lovgivning og forvaltningssystem. Sametinget har tidligere informert Permanent Forum om hvordan vi i dette henseende blant annet har inngått avtale med regjeringen om prosedyrer for konsultasjoner om tiltak eller lovgivning som berører samiske interesser.
Rett til å bli konsultert i disse spørsmål dreier seg om vår rett til all relevant informasjon og mulighet til å påvirke i saker som har betydning for oss som samer i Norge. Dette er en forutsetning for at vi kan utøve vår rett til selvbestemmelse over saker som berører oss, blant annet bruk av naturressursene i våre områder. Selv om vi i løpet av de siste år har gjennomført og avsluttet konsultasjoner i flere store saker med tilfredsstillende resultater, må jeg dessverre informere om at vi ikke har blitt gitt anledning til reelle konsultasjoner i alle spørsmål som berører utnyttelse av naturressurser i våre områder.
Dette gjelder spesielt ny lovgivning om mineraler og det gjelder fiske etter laks i sjøen.
Arbeidet med ny minerallov har pågått i mange år og Sametinget har vært involvert i dette arbeidet i mer enn ti år. Samene har i likhet med flere urfolk lang erfaring med gruvevirksomhet og mineralutvinning. Denne virksomheten preges sterkt av at det gjelder utnyttelse av ikke fornybar ressurser og at målsettingen som oftest er størst mulig økonomisk gevinst på kortest mulig tid. Det erfares at urfolks og lokalsamfunns interesser ofte kommer svært dårlig ut av mineralindustriens aktiviteter og at det er behov for å regulere forholdet mellom denne industriens og urfolks interesser.
Regjeringen presenterte en proposisjon om ny minerallov 30. mars 2009. Sametinget har ikke gitt sin tilslutning til denne proposisjonen på grunn av to vesentlige mangler ved dette lovforslaget.
Dette gjelder vårt krav om at saksbehandlingreglene ved søknader om leting og utnyttelse av mineraler bør være like for hele det tradisjonelle samiske området. Sametinget er tilfreds med de bestemmelser som ble tatt inn i gjeldende minerallov ved vedtakelsen av finnmarksloven i 2005, fordi disse gir Sametinget tilgang til nødvendig informasjon og muligheter til konsultasjoner. Det foreliggende lovutkastet begrenser fortsatt disse muligheter til Finnmark og vil ikke være i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 artiklene 6, 7 og 15 og de standarder som er formulert i FN-erklæringen om urfolks rettigheter i artiklene 19 og 32.
Sametinget mener at hørings- og vektleggingsbestemmelsen i lovforslaget bør omfatte alle tradisjonelle samiske områder og gi Sametinget mulighet til å vurdere nødvendigheten av konsultasjoner i henhold til konsultasjonsavtalen når søknadene blir vurdert.
Lovforslaget imøtekommer heller ikke Sametingets krav om urfolksvederlag, som følger av ILO 169 artikkel 15 nr. 2. Sametinget vil ha en generell bestemmelse som fastsettes regler om vederlag og forvaltningsordning. Dette for å avklare hvem som forvalter urfolksvederlaget og hvordan dette gjøres for å tilgodese berørte samer og lokalsamfunn.
Regjeringen har avvist disse kravene med henvisning til den framtidige behandling av Samerettsutvalgets utredning om samiske rettigheter i de tradisjonelle samiske områder sør for Finnmark. Sametinget mener at dette argumentet er uholdbart siden loven tar sikte på å regulere leting og utvinning av mineraler, som uavhengig av samiske rettigheter, etter norsk lovgivning vil være i statlig eie og derfor ikke vil bli påvirket av det videre arbeid med oppfølgning av Samerettsutvalgets innstilling.
Sametinget forsøker å imøtekomme Regjeringens behov for utvikling av helhetlige løsninger, også i saker som involverer samiske interesser. Det bør imidlertid være en forutsetning at dette ikke medfører at de samiske interesser blir skadelidende.
Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning har iverksatt forberedelser til ny lovgivning og strengere regulering av fiske etter laks i sjøen. Fiskeridepartementet forbereder samtidig oppfølgning av forslag fremmet av et utvalg som har utredet samers og andres rettigheter til fiske i kyst- og fjordområdene i Finnmark. Sametinget har liten forståelse for at det foreslås strengere regulering og fremmes forslag om å innføre en konsesjonsordning for fiske etter laks i sjøen før det kan fremmes ny lovgivning om samenes fiskerettigheter slik det er foreslått.
Sametinget og de samiske fiskeriinteresser oppfatter dette som at regjeringen gir etter for sportsfiskeinteressene i elvene på bekostning av det tradisjonelle samiske laksefiske som har stor betydning for den samiske bosetting og tradisjonelle levemåte i fjord- og kystområdene. Dette oppfattes som en nedvurdering av en tradisjonell levemåte og kultur - og i strid med FNs internasjonale konvensjon om sivile- og politiske rettigheter, som i 1999 ble inkorporert i norsk lovgivning og besluttet gitt forrang i forhold til annen lovgivning i tilfelle motstrid. Denne konvensjonens artikkel 27etablerer vern og urfolks- og minoriteters kultur og levemåte. Et lovforslag om å gjøre fiske i sjøen betinget av statlig konsesjon er etter Sametingets oppfatning betinget av Sametingets på forhånd avgitte informerte samtykke slik det framkommer av FNs urfolkserklæring art. 19.
Sametinget vil oppfordre Permanent forum til å gjennomføre en mer omfattende studie om urfolks rettigheter til de marine ressurser. Vi vil være forberedt til å tilby vår medvirkning og deltakelse til en slik studie.
Til tross for de problemer jeg har nevnt, finner jeg å kunne uttrykke tilfredshet med det samarbeidet Sametinget har fått etablert med sentrale, regionale og lokale myndigheter i Norge. Det tar tid og krever innsats og ressurser å overvinne over hundre år med neglisjering og diskriminering av den samiske befolkning. Statlige myndigheter har i løpet av de siste 30 år iverksatt omfattende utredningsarbeider for å kunne imøtekomme de samiske krav og forventninger om anerkjennelse av rettigheter og respekt for vårt språk, kultur og levemåter. Vi forventer at denne innsatsen skal gi resultater.
Takk for oppmerksomheten!