På vegne av Sametinget vil jeg ønske dere alle velkommen til Sametingets og Gáldus seminar om barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen fyller 20 år i år, og Sametinget ønsker å markere det med dette seminaret. Barnekonvensjonen ble vedtatt 20. november 1989 av de Forente Nasjoner, og ble ratifisert av Norge 08. januar 1991. På dette seminaret skal vi ha et spesielt fokus på samiske barn, på deres hverdag og deres rettigheter.
FNs barnekonvensjon er en menneskerettighetskonvensjon som dekker rettigheter for barn under 18 år. Samiske barn har et spesielt behov for å kunne utvikle sitt språk, sin kultur, sin identitet og sin tilhørighet til det samiske. Jeg vil derfor fremheve noen artikler i konvensjonene som er spesielt viktige for samiske barn og unge.
Artikkel 8 om barns rett til å bevare sin identitet. Undersøkelser viser at samiske barn og unge er veldig stolte av sin samiske kultur og identitet. De fremhever sin samiskhet, og sin samiske familie som en ressurs for seg selv. De ønsker å lære seg språket, og de vil ikke skjule sin samiske bakgrunn for omverdenen. Dette viser at Sametingets arbeid med å fremme samiske rettigheter og har båret frukter. Vi får en oppvoksende generasjon som stolt bærer den samiske kulturen videre.
Samtidig er det viktig huske på at det finnes barn og unge som opplever at de blir mobbet på grunn av sin samiske bakgrunn. Dette er en tilbakemelding som sentrale myndighetene må ta på alvor, og straks sette i gang tiltak for å bedre situasjonen. Det eksisterer stadig betydelig uvitenhet om samer og samiske forhold. Det er derfor behov for en systematisk og målrettet informasjonsarbeid overfor allmennheten i Norge.
Men det betyr ikke at vi er i mål når det gjelder å jobbe for å forbedre oppvekstvilkårene for samiske barn og unge. Barneombudene i de tre nordiske landene, Norge, Sverige og Finland har gjennom samarbeidsprosjektet "Retten til delaktighet og innflytelse for samiske barn og unge" sett på hva samiske unge selv mener er muligheter og utfordringer i sin hverdag. Den rapporten slår fast at rettighetene til barn og unge i de tre landene etter nasjonale lovgivninger og internasjonale konvensjoner ikke etterleves fullt ut.
Artikkel 12 om retten til delaktighet og innflytelse. Sametinget mener at det er viktig at barn og unge opplever at de kan være delaktige og ha innflytelse i det samfunnet de lever i. Sametinget har derfor et ungdomspolitisk utvalg som jobber med saker som angår samiske barn og unge. Barneombudene i de tre nordiske landene, Norge, Sverige og Finland har gjennom samarbeidsprosjektet "Retten til delaktighet og innflytelse for samiske barn og unge" sett på hva samiske unge selv mener er muligheter og utfordringer i sin hverdag. I rapporten kommer det frem at samiske barn og unge ikke opplever at Sametinget er til for dem. Dette har Sametingene i Norge, Sverige og Finland tatt på alvor, og i Samisk parlamentarisk råds virksomhetsplan for 2008-2010 har vi vedtatt tiltak for å øke samisk ungdoms deltakelse og innflytelse. Ett av tiltakene er å drøfte fremtidig innflytelse med sametingenes ungdomsutvalg.
Artikkel 28 og 29 om retten til utdanning. Som sagt er det viktig at barn og unge utvikler en positivt ladet samisk identitet. Det er med på å fremme læring. Samiske barn og unge og deres foreldre har en rett til å forvente at det offentlige: Barnehager, skoler og høyskoler, Sameting, statlige myndigheter legger forholdene til rette slik at barnehagetilbudet og skoletilbudet blir tilpasset samiske språk og kultur. Dessverre er ikke virkeligheten slik for alle. Noen barn og unge får ikke undervisning i eller på samisk slik de har krav på. Mange opplever at de får en mangelfull undervisning på grunn av mangel på lærekrefter, læremidler og negative holdninger fra skoleledelsen. Slike opphevelser kan bidra til at samiskheten og det samiske språket blir en byrde i stedet for en berikelse for den enkelte. Vi er ikke kommet lenger på systemnivå enn at det byr på store organisatoriske utfordringer når barnehager og skoler utenfor forvaltningsområdet (for samisk språk) skal gi et tilbud om opplæring i samisk. Samiskopplæring er fremdeles et "problem" både for barnehage skole og det fordrer ofte ressurssterke foreldre som står på krava og ikke gir seg. Slik burde det ikke være i 2008. De økonomiske rammene samsvarer ikke med de faktiske kostnadene. Dette er noe Sametinget har tatt opp med sentrale myndigheter.
Sametinget har også i den siste perioden hatt et stort fokus på nettopp utviklingen av samiske læremidler. Læremiddelsituasjonen er utilfredsstillende i samisk barnehage og skole og særlig i forhold til rammeplan for barnehager og for Kunnskapsløftet - samisk. Det er fra Sametingets side satt i gang 116 læremiddelprosjekter siden 2006 for barnehage og grunnopplæring på sør-, lule- og nordsamisk.
Artikkel 30 retten barna av minoriteter eller urbefolkninger har til å leve sammen med andre medlemmer av sin gruppe i pakt med sin kultur, sin religion og sitt språk. Samiske barn lever i en minoritetstospråklig virkelighet, og tidlig innsats for overføring av samisk språk og kultur må begynne allerede før barnet er født. På systemnivå må det være kunnskap og en forståelse for de behov denne gruppen har, både hos helsepersonell, opplæringspersonell og barnevern.
Det er mitt håp at disse dagene vil være lærerike og inspirere oss alle til å fortsette jobbe med å sikre samiske barn og unges rettigheter.
Jeg vil ønske dere lykke til med seminaret og takk for oppmerksomheten