Sametinget har i sine tidligere vedtak om ny minerallov fremmet krav om at det skal legges til rette for at de samiske interesser og lokalsamfunn skal sikres en rimelig andel av den verdiskapning mineralvirksomheten måtte skape.
Sametinget har i denne forbindelse vist til spesielt ILO-konvensjonen 169 artikkel 15. I den forskrift som departementet nå foreslår forhøyes grunneeieravgiften fra 0.5 til 0.7 prosent.
Sametingsrådet mener at den forhøyde grunneieravgiften, som er begrenset til en spesifikk grunneier i Finnmark, ikke kan sies å være en tilstrekkelig oppfølging av de forpliktelser staten har etter artikkel 15 nr. 2.
Bakgrunnen for artikkelen er at urfolk skal ha del av nytteverdien når det utvinnes mineraler staten hevder å eie. Det skal med andre ord være en rimelig fordeling av fordelene ved slik utvinning mellom staten og urfolket.
Sametingsrådet er av den oppfatning at artikkel 15 ikke kun omfatter en statlig forpliktelse til å anerkjenne en forhøyet grunneieravgift i Finnmark.
Artikkel 15 omfatter også krav til statlige myndigheter om å sikre at det gjennom mineralloven må anerkjennes at en større del av verdiskapingen som kan følge av mineralutvinningen skal komme de samiske områdene til gode i form av langsiktige arbeidsplasser og styrket infrastruktur og samfunnsoppbygging.
Når forslaget ikke tar hensyn til dette, er det vanskelig for Sametingsrådet å se at dette er en tilstrekkelig oppfølgning av ILO- konvensjonens intensjoner.
Sametinget bemerker at det ikke er foretatt noen vurderinger om hvilke kriterier som skal legges til grunn ved forhøyet grunneieravgift til Finnmarkseiendommen (FeFo).
Departementet skriver i sitt høringsnotat at det: "... blant annet har lagt vekt på at nivået må være slik at det fortsatt skal være attraktivt å investere mineraldrift i Finnmark". Hvilke andre forhold det er lagt vekt på framkommer ikke. Det foreligger ingen beregningsgrunnlag eller erfaringstall for forslaget. Videre er det Sametingsrådets klare formening at departementet burde innhente erfaringer fra andre land om utbytte for urfolk fra mineralvirksomhet.
Sametingsrådet gjør oppmerksom på at en fastsettelse av forskrift etter mineralloven § 58 om forhøyet grunneieravgift ikke må gjøres for at mineralloven skal kunne tre i kraft. Minerallovs § 58 er en videreføring av bergverkslovens § 42 som ble innført i forbindelse med vedtakelsen av finnmarksloven i 2005. En slik bestemmelse har altså lenge vært gjeldende uten at det har vært fastsatt forskrift til den. Sametingsrådet fremholder at det for tiden heller ikke pågår noen gruvevirksomhet på statens mineraler i Finnkmark som kan begrunne stort hastverk med forskriften.
Til slutt beklager Sametingsrådet at ny minerallov med denne utfyllende forskriften fortsatt ikke imøtekommer Sametingets ønske om en lovgiving som gir muligheter til utnyttelse av mineralressurser i tradisjonelle samiske områder ved at det etableres nødvendig forutsigbarhet for alle parter.
Når loven ikke etablerer denne forutsigbarheten, er det for Sametingsrådet viktig å følge opp saken for å sikre slik forutsigbarhet og lokal verdiskapning. Derfor har det forrige Sametingsrådet, og det er gjentatt i tiltredelseserklæringen til nåværende Sametingsrådet, varslet en ny sak til Sametinget om en helhetlig mineralpolitikk.
Høringsbrev nederst på siden: