Finnmarkseiendommen foreslår i et høringsbrev at snarefangst i vinterhalvåret reguleres. FeFo viser til taksering og fangsstatistikk der det framkommer at bestanden av hønsefugl er på et bunnivå over store deler av Finnmark.
Forslagene som skisseres av FaFo går blant annet ut på nedkorting av jakt- og fangstsesongen, nedkorting kun av jaktsesongen, regulering av antall snarer og regulering av antall ryper. FeFo foreslår med dette at personer som fangster ryper med snare kan benytte seg av inntil 100 snarer, eller at personer som fangster rype kun kan fangste inntil 50 ryper per sesong.
Tanken er at et av disse alternativene skal komme i tillegg til den allerede eksisterende dagskvoteringen av jakt med våpen.
Positiv til kvoter
Sametinget kan godta forslaget som omhandler at jakt på vinteren reguleres gjennom kvoter på jakt av ryper med våpen. Men, det påpekes også at regulering av snarefangst ikke nødvendigvis må til for å sikre bærekraftige rypebestander. Dette kommer både av at uttaksvolumet ved snarefangst ikke er så stor at den alene truer rypebestanden, og fordi Sametinget vurderer snarefangst i stor grad for å være selvregulerende.
Sametinget vil selvsagt at rypebestanden skal få utvikle seg og påpeker at ansvarlig fangst er en nødvendighet, men det vil ikke si at FeFos forslag om regulering av snarefangst er den beste løsningen. Det Sametinget ønsker er en helhetlig løsning som omfatter effektive reguleringstiltak.
Viktig kulturbærer
Samisk snarefangst utgjør et materielt grunnlag for samisk kultur og næringsutøvelse og er en metode som et fåtall samer behersker. Den tradisjonelle fangstmetoden er meget sårbar og i henhold til dette ligger det en plikt i å ivareta og utvikle denne kunnskapen. I tillegg til dette sikrer snarefangst at aktuelle områder i naturen blir forpaktet på en skånsom måte, samt sikrer en miljømessig forsvarlig og lokal omsetning av resursen.