- Vi har bedt om at fylkestinget utsetter saken om fremtidig skolestruktur i Troms, til Sametinget og alle berørte interesser har blitt hørt i saken, og til Sametinget har fått tatt opp saken med Regjeringen og diskutert mulige løsninger, sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars.
Fylkestinget i Troms skal vedta Fylkesplanen for Troms 2010-1013 og fremtidig skolestruktur på samme møte. Sametinget fikk fylkesplanen til høring, og konstaterte at planen vektlegger samarbeid med Sametinget og styrking av de samiske dimensjonene i samfunnsutviklingen. Fylkesplanen varslet at det skal utarbeides modeller for hvordan tilbud om videregående utdanning best kan organiseres og hvordan eksisterende ressurser best kan nyttiggjøres for å skape en kvalitativ god opplæring og en bredde i tilbudene, men fylkesplanen omtalte ikke skolesammenslåinger eller skolenedleggelser.
Rammer distriktene
Skolenedleggelser er ikke bare fylkespolitikk, det er også distriktspolitikk. Nedleggelser av skoler må ses på i et videre samfunnsperspektiv da det rammer lokalsamfunnene hardt og kan medføre utflytting, lengre skolevei for elever, sentralisering og oppsplitting av kompetansemiljøer. I dette tilfellet rammes det markasamiske miljøet, og skolens merverdi for samfunnet synker. Siden skolen er en viktig del av infrastrukturen i det samiske lokalsamfunnet som skolen betjener kan en nedleggelse skape negative ringvirkninger.
- Fremtidig skolestruktur for de videregående skolene i Troms er etter min mening samfunnsplanlegging, og burde vært sendt på høring til Sametinget, sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars.
Økonomisk utfordring
Sametinget har forståelse for at fylkestinget har en stor økonomisk utfordring. Sametinget har tatt opp saken med regjeringen og vil be om at kommuner og fylkeskommuner får bedre rammebetingelser for grunnopplæring i og på samisk, og om samiske, som distriktspolitiske virkemidler.
- Fylkeskommunen og Sametinget har en samarbeidsavtale og jeg kan ikke se at spørsmålet om nedleggelse er blitt vurdert opp mot de forpliktelsene fylkeskommunen har etter samarbeidsavtalen, sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars.
På møtet var det enighet om å bruke avtalen mer aktivt i fremtiden.