The text in english
Sametinget sine overordnede posisjoner i forhold til klimaendringer er som følger:
* Sametinget erkjenner at klimatrusselen er reell og at menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring.
* Sametinget oppfordrer verdens ansvarlige ledere til å få på plass internasjonale avtaler som gjør at kloden kan håndter de dramatiske klimaendringene som oppleves.
* Sametinget vil spille en aktiv rolle i de internasjonale klimaforhandlingene.
* Sametinget anser at fremtiden må være et lavutslippssamfunn.
* Sametinget støtter Anchorage-erklæringen av 24. April 2009 fra urfolkenes globale toppmøte om klimaendringer
* Sametinget vil at de globale utslippene reduseres slik at temperaturøkningen på jorda ikke overstiger 1,5 grader Celcius i forhold til førindustriell tid
* Sametinget vil at industrilandene reduserer sine klimagasser med minst 45 % av hva de var i 1990 innen 2020.
* Sametinget anser tiltak mot avskogning og skogforringelse i utviklingsland (REDD) som et viktig bidrag i kampen mot klimaendringer og påpeker at REDD må ivareta urfolks rettigheter og sosiøkonomiske og kulturelle rettigheter.
* Sametinget forventer at FNs erklæring om urfolks rettigheter er basis for alle tiltak knyttet til internasjonale og nasjonale prosesser som omhandler klimaendringer, tilpasningsstrategier og avbøtende tiltak som påvirker urfolk direkte.
* Sametinget krever at Sametingene som representanter for sitt eget folk får delta i klimaforhandlingene i alle stadier av prosessene.
* Sametinget vil arbeide for at det opprettes en egen arbeidsgruppe for urfolk og klimaendringer under FNs konvensjon om klimaendringer (UNFCCC).
* Sametinget vil kommunisere urfolksdimensjonen på klimatoppmøtet i København i desember 2009.
* Sametinget vil se til at tradisjonell urfolkskunnskap blir lagt til grunn for dokumentasjon på klimaendringer og for å utvikle positive tilpasningsstrategier.
* Sametinget vil at samisk tradisjonell kunnskap, nyskaping og praksis knyttet til klimaendringer deles med menneskeheten dersom grunnleggende rettigheter anerkjennes og respekteres.
* Sametinget forventer at samiske samfunns tilpasningskapasitet til klimaendringer styrkes gjennom lovmessig og administrative tiltak som anerkjenner våre tradisjonelle næringer og land- og ressursrettigheter, og gjennom å styrke og myndiggjøre våre institusjoner for egne prioriteringer og deltakelse i beslutningsprosesser.
* Sametinget vil synliggjøre at urfolksrettigheter må vektlegges når avbøtende tiltak mot klimaendringer planlegges.
* Sametinget oppfordrer utviklede land til å satse på fornybar energi og energieffektivisering som ivaretar urfolks rettigheter og interesser.
FNs klimakonvensjon (UNFCCC) fra 1992 utgjør rammen for det internasjonale klimasamarbeidet. Kyoto-protokollen fra 1997 bygger videre på denne konvensjonen, og gir de fleste rike land en tallfestet forpliktelse til å redusere sine klimagassutslipp. Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode til 2012 gir imidlertid svært små utslippskutt. Toppmøtet på Bali i 2007 satte derfor i gang en toårlig forhandlingsprosess for å sørge for økt innsats, som etter planen skal sluttføres i København.
Forhandlingene fram mot København er organisert i to arbeidsgrupper. Den ene skal forhandle frem nye utslippsforpliktelser for Kyoto-landene. Dette gjelder alle rike land bortsett fra USA som står utenfor Kyoto. Flere aktører mener at det trengs en ny forpliktende avtale ved siden av Kyoto, som sørger for utslippsforpliktelser for USA og som regulerer finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land.
Den andre arbeidsgruppen for langsiktig felles handling skal forhandle om hvordan verdenssamfunnet kan øke sin innsats mot klimaendringene. Mandatet er inndelt i fire områder der innsatsen skal økes på utslippsreduksjoner, tilpasning til klimaendringer, finansiering av klimatiltak og utvikling og spredning av klimateknologi.
Diskusjonen om reduserte utslipp fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland har vært en del av klimaforhandlingene siden 2005. Tanken er at utviklingsland som reduserer utslipp fra avskoging kompenseres økonomisk. 15 - 20 prosent av verdens klimagassutslipp stammer fra avskoging og degradering av skog i tropene. Dette danner grunnlaget for det som nå har blitt til forhandlingene om "REDD". Mer enn 60 millioner urfolk er avhengig av skogen for å overleve. For å forhindre at REDD-tiltak undergraver urfolks livsgrunnlag er det viktig at disse involveres i prosessen og at urfolks rettigheter respekteres. Dette har imidlertid vært et betent tema i forhandlingene, ettersom land som USA og Canada ikke anerkjenner de viktigste internasjonale avtalene på området. I flertallsregjeringens politiske plattform legges det opp til å videreføre det norske klima- og skoginitiativet, og trappe opp innsatsen til om lag 3 milliarder kroner årlig.
Hva slags juridisk form resultatet av klimatoppmøtet i København får, er avgjørende for hvor bindende den nye avtalen blir. En protokoll er mer bindende enn enkeltvedtak fra toppmøtet. Uansett hva slags avtale som kommer ut av klimatoppmøtet i København, er sjansen stor for at mange detaljer blir utsatt til senere møter.
(Kilde; Faktaark utgitt av Norges Naturvernforbund, http://unfccc.int, http://en.cop15.dk/, Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013)