- For første gang i historien har en legalt bindende konvensjon referanser til menneskerettigheter. Dette har vært en viktig sak for urfolkene siden FNs klimakonvensjon trådte i kraft i 1992, sier leder i FNs permanente forum for urfolk Victoria Tauli-Corpuz.
Eksplisitte referanser til urfolks rettigheter har blitt inkludert i forhandlingsteksten som skal redusere avskogning i utviklingsland (REDD). Respekt for urfolks tradisjonelle kunnskaper og urfolksrettigheter er nå inne i vedtaksteksten, inkludert referanse til FNs erklæring om urfolks rettigheter.
Videre er full og effektiv deltakelse for urfolk i utvikling og implementering nasjonale planer for REDD nevnt. Referanser til urfolk har også blitt inkludert i vitenskapskomiteens arbeid i forhold til REDD. Mer enn 60 millioner urfolk er avhengig av skogen for å overleve. For å forhindre at REDD-tiltak undergraver urfolks livsgrunnlag er det viktig at disse involveres i prosessen og at urfolks rettigheter respekteres.
Bred deltakelse
Mer enn 200 urfolk fra alle verdensdelene deltar på klimatoppmøtet i København. Under en felles paraply har urfolk påvirket statene til å inkludere urfolksrettigheter og deltakerrettigheter i forhold til klimaforhandlinger. Flere urfolk har også vært inkludert i regjeringers delegasjoner. Dette gjelder blant annet Filippinene, Norge, Danmark, Sverige, Finland, Bangladesh, Guatemala og Bolivia.
Tilstedeværelse av et høyt antall urfolk har synliggjort urfolksperspektivet på klimatoppmøtet og bidratt til konkrete resultater. Siden Bangkok møtet i september 2009 har urfolkenes posisjoner vært fordelt i tre nøkkelkrav som har vært uttrykt i anerkjennelse av urfolks kollektive rettigheter, full og effektiv urfolksdeltakelse i klimaforhandlinger, og aksept for urfolks tradisjonelle kunnskaper i forhold til klimaendringer, tilpasningsstrategier og klimatiltak. Dette inkluderer også prinsippet om å oppnå et fritt og forhåndsinformert samtykke fra berørte urfolk før statene gjennomfører lovmessige eller administrative tiltak.
Sametingspresident Egil Olli er meget fornøyd med framgangen.
- Jeg er glad for at flere stater tar hensyn til urfolk i saker som omhandler klima. Å forhindre avskogning i utviklingsland er særdeles viktig i og med at det bor mange urfolk i de berørte områdene, og det er selvsagt at disse også skal bli hørt.
Samiske forhold
Samisk Parlamentarisk Råd sa i sitt innlegg på lørdagens urfolksdag i Nasjonalmuseet at samene er svært oppmerksom på at det i kjølvannet til klimaendringer følger et større press for mer industribygging i utmarksområder. Derfor må det sørges for at urfolks rettigheter respekteres og ivaretas når klimatiltakene iverksettes. I samiske områder merkes dette for eksempel gjennom en økt planlegging og utbygging av vindkraft på land med tilhørende kraftledninger, veier og annen infrastruktur som påvirker samisk interesser, og særlig reindrift, på en negativ måte.
SPRs utgangspunkt er at det er fullt mulig å kombinere en bærekraftig samisk bruk av naturen med en tilpasset utbygging av ren energi for fremtiden. SPR tror at urfolk kan være en del av den globale klimaløsningen dersom vi myndiggjøres og settes i kapasitetsmessig stand til å delta i prosessene som omhandler klimaendringer og grønn energi.
Videre ble det påpekt at man forventer at FNs erklæring om urfolks rettigheter er basis for alle tiltak knyttet til internasjonale og nasjonale prosesser som omhandler klimaendringer, tilpasningsstrategier og avbøtende tiltak som påvirker urfolk direkte.