Sametingspresidentens nyttårstale

Egil Olli nært

Her er nyttårstalen til sametingspresident Egil Olli. Talen er blitt sendt på NRK1 01.01.2010 kl.17.50.

Publisert av Østby, Jan Roger. Sist endret 01.01.2010

Godtfolk

Jeg håper dere har hatt en fredelig julehøytid, og en god start på det nye året.

Det gamle året har vært spesielt på mange områder, både for oss samer og for andre urfolk.

Her hjemme fylte Sametinget 20 år, vi delte ut gratis læremidler til skolene og dermed slipper vi å ty til stensilark i undervisningen.

Samiske kulturaktører og idrettsutøvere har vært gode ambassadører for det samiske samfunn. 

I København har vi sammen med andre urfolk informert verdenssamfunnets ledere på hvilken måte og hvor sterkt, klimaendringene påvirker oss. Og selv om resultatet ikke ble som vi ønsket, så har vi likevel tatt et skritt i riktig retning.  

Klimaendringene er trolig vår tids største utfordring. Årstidene er ikke lenger slik de var, isen smelter og havnivået kan stige. Urfolk og fattige land rammes sterkest og små øyer kan forsvinne.

Også vi samer må ta vare på vår natur. Derfor er det viktig å være kritisk til vår bruk av utmark, vidder, elver og vann.

I våre egne områder har vi andre utfordringer.

Våre barn og unge lider på grunn av mobbing, både på skolen og i fritiden. Det bekymrer meg sterkt.

Derfor vil Sametinget be om at det i barnehager, skoler og hjem skapes holdninger og verdier som bidrar til en trygg oppvekst i et flerkulturelt samfunn.

Vi skal være mot andre slik vi forventer at andre er mot oss.

Det er en glede for meg å se at flere kan ta i bruk samisk i hverdagen. Lavangen kommune er kommet med i forvaltningsområdet for samisk språk, og har opprettet sitt eget språksenter.

Samiske møteplasser er viktige for bruken av samisk språk. Derfor ønsker vi å opprette flere slike møteplasser, så som i Trondheim og Tromsø, og vi ønsker å styrke og forbedre dagens tilbud i Oslo.

Helse- og sosialtjenesten for samene er ikke god nok. Disse tjenestene må tilpasses våre behov.

Vi trenger flere helse- og omsorgsarbeidere, som behersker samisk språk, og som har samisk kulturkunnskap. Men, der det ikke finnes samiskspråklige arbeidere, må vi skaffe tolkehjelp.

I dag mangler vi samiske tolker og derfor må det opprettes en permanent tolkeutdanning.

Sametinget vil være med på å opprette et ressurssenter for helse- og omsorgsarbeidere, hvor de kan få opplæring i samisk språk og der de kan tilegne seg samisk kulturforståelse.

Vi vil også opprette møtesteder der ungdom og eldre kan treffes.  På denne måten ønsker vi at verdifull tradisjonell kunnskap naturlig overføres fra generasjon til generasjon.

Vi vil styrke dialogen mellom ulike grupper i samfunnet og vi vil igangsette et prosjekt som skaper et bedre folk til folk samarbeid.

Sametinget støtter Kystfiskeutvalgets forslag. Vi har arrangert folkemøter i fjorddistrikt hvor folk har fremmet sine synspunkter. Dette vil vi ta med i våre vurderinger når vi fremmer saken overfor Regjering og Storting.

Fangstrettighetene i disse områdene må innlemmes i norsk lov, og lokalbefolkningen må ha en sterk medinnflytelse i forvaltningen av ressurssene.

Sametingets syn er at nærhet gir rett, uavhengig av etnisitet.

Sametinget godtar ikke at sjølaksefiskerne holder på å miste sine fiskerettigheter. Denne urettferdigheten må rettes opp ved at staten endrer sin politikk.

Naturressursene i våre områder skal styrke lokalsamfunnene. Vi godtar ikke at mineraler og andre ressurser tas ut fra våre områder, uten at vi er forespurt. Ressursene skal komme lokalsamfunnene til gode for å sikre livsgrunnlaget og for å styrke bosettingen.

Ressursbruken skal bygge opp nye tilbud og nye arbeidsplasser for å få unge til å komme tilbake til sine hjemplasser. 

Vi ønsker å opprettholde og fornye våre tradisjonelle næringer. Derfor vil Sametinget være med å bidra både i jordbruks- og reindriftspolitikken, og gjennom dette styrke grunnlaget for disse næringene.

I samiske områder planlegges flere vindmølleparker, nye veier og nye strømlinjer. Sametingets mål er ikke å hindre dette, men vi skal ha en mulighet til å påvirke hvor og hvordan slik virksomhet skjer og dermed bidra til å finne løsninger for framtidens energibehov.

For meg er det viktig å ta ansvar for vår generasjon og for kommende generasjoner.

Derfor må vi ta vare på vår historie og vår samtid, og slik trygge vår fremtid. Slik viser vi respekt for vår tradisjonelle ressursbruk og vårt verdigrunnlag, og respekt for våre medmennesker og alt levende liv. Og slik ivaretar vi vår identitet og de grunnleggende verdier som gjør oss til et eget folk.

Med disse ord ønsker jeg dere alle et godt nyttår.