-Levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk får en sikker fremtid. Å sikre dagens bruksstruktur og opprettholde sysselsettingen i jordbruksnæringen er avgjørende for å opprettholde levende bygder i samiske områder, sier rådsmedlem Marianne Balto.
Derfor er det viktig for Sametinget å jobbe for et styrket driftsgrunnlag i det samiske jordbruket. Sametinget har som langsiktig mål å øke sysselsettingen og produksjonen i næringen, derfor fordelte Sametinget i 2009 kr 5,1 millioner til jordbruksformål.
Tilskuddene er i hovedsak bevilget til investerings-, utviklings- og samarbeidstiltak i jordbruket.
Det har de siste årene vært en bekymringsfull og negativ utvikling for jordbruksnæringen i de samiske områdene.
Sametinget fremmer følgende innspill til jordbruksavtaleforhandlingene for 2010:
1. Sametingets virksomhet omfatter de områder i landet der det bor samer. Enkelte av Sametingets innspill i forbindelse med jordbruksforhandlingene er tatt til følge de siste årene, men med en begrensning til Finnmark fylke. Både endring av arealgrenser for tilskudd og økte melkekvoter har kommet også den samiske befolkning i Finnmark til gode. Det bor samer utenfor Finnmark som også driver med jordbruk - det gjelder spesielt Troms og nordre del av Nordland. Økonomiske tiltak som settes verk i samiske områder må dekke større områder enn bare Finnmark.
2. Sikre rekruttering til jordbruksnæringen. Tidligere undersøkelser har vist at det er liten interesse for å overta gårdsbruk i Nord-Norge enn i andre områder. For å motivere unge til å starte med jordbruk må det settes inn økonomiske tiltak for å sikre rekrutteringen.
3. Nyetableringskvote for unge. Ordningen med melkekvote for unge må utvides. Unge som skal starte med bruk må ofte investere i besetning, redskaper og bygninger. Noen velger å kjøpe jordbrukseiendommer. Når disse i tillegg må kjøpe melkekvote til statens pris (kr. 3,50 pr liter) er det vanskelig å få unge til å starte med gård. For å sikre rekruttering må det etableres gunstigere ordninger for unge som vil inn i jordbruksnæringen - gratis melkekvoter for unge som vil starte med gårdsbruk eller utvide i samiske områder.
4. Avløserordning for ferie og fritid. I likhet med utviklingen i det øvrige næringslivet må det legges til rette for økt ferie og fritid. Etablering av samdrifter har sikret økt fritid for de som går inn i et slikt samarbeid, men samdrift egner seg ikke i alle områder. Det har vist seg at de som ikke er i samdrift har større utfordringer med å skaffe avløser. Det kan være ulike årsaker til det, men lønna har mye å si for rekrutteringen. Refusjonssatsen for ferie- og fritidsordningen må økes. En slik ordning vil gjøre det mer attraktivt å drive med gård samtidig som den motiverer unge til å starte med gårdsdrift.
5. Økte melkekvoter for bruk som har lavere kvote enn 120 000 liter. De fleste gårder har mulighet til å øke melkeproduksjonen. En økning i melkekvoten vil bedre det økonomiske grunnlaget for drift av gårdene. Det vil være med på å sikre jordbruk i samiske områder. For å sikre en variert bruksstruktur må de minste brukene prioriteres ved økning av melkekvoter.
Avgangen i antall melkeproduksjonsbruk har ført til diskusjon om grunnlaget for opprettholdelse av infrastruktur både innen slakteri- og meierisektoren. Mindre volum av de enkelte jordbruksproduksjonene fører til høyere frakt- og produksjonskostnader pr enhet. Videreforedlingsbedriftene, som ofte er samvirkebedrifter er også avhengige av å drive med lønnsomhet. En svekkelse av disse har hittil påført gårdbrukeren høyere fraktkostnader. For å opprettholde og øke dagens melkeproduksjon må de bruk som har lave kvoter få mulighet til å kjøpe tilleggskvoter.
6. Frakttilskudd til slakt. Nedleggelse av slakterier fører til lengre transportavstander og dermed høyere fraktkostnader. Nedgang i antall bruk fører til at det blir lengre mellom gårdene og fraktkostnadene vil også av den grunn øke. Dette må dekkes inn på en eller annen måte. Det er et tveegget sverd - skal samvirkeforetakene opprettholde alle distriktsslakteriene eller skal disse sentraliseres for å spare på foretakets økonomi. I begge tilfellene er det gårdbrukeren som får regningen hvis andre ordninger ikke kompenserer for disse merkostnadene. Av den grunn er det nødvendig å ha høyere tilskudd på frakt. Det er også klare grenser for hvor langt levende dyr kan transporteres uten å måtte ha hviletid.
7. Reduksjon av rovviltstammen for å få opp økonomien i saueholdet. Sauenæringen er en arealkrevende næring hvor utnyttelsen av utmarka har vært avgjørende for det økonomiske resultatet. Avbøtende tiltak innen rovviltforvaltningen har ført til at saueholdere blant annet har måttet redusere bruken av utmark til fordel for innmark. Større bruk av innmark vil i mange tilfeller øke kostnadene i form av mer gjødsling og jordbearbeiding og gjerdehold. En slik endret bruk vil også føre til større parasitt- og infeksjonsfare (større dyretetthet) blant sau. Rovviltforvaltning og driftsøkonomi i saueholdet har en nær sammenheng. Rovviltforvaltningen er pr definisjon ikke en del av avtaleforhandlingene, men den har direkte innvirkning på det økonomiske resultatet. Rovviltforliket innebærer at det skal være både beitedyr og rovvilt i landet. Avbøtende tiltak (tidligere henting av sau på beite, gjerder etc) fordyrer saueholdet og avskjærer gårdbrukerne fra å bruke utmarka på den mest optimale måten.
8. Konfliktforebyggende tiltak. Avtalepartene har årlig satt av 1,4 millioner kroner til konfliktforebyggende tiltak. For å minimere arealkonfliktene mellom jordbruk og reindrift er det nødvendig å øke midlene til denne posten. Bygging av reingjerder er et tungt økonomisk løft, men er en investering for mange år framover. Ved å bygge gjerder vil jordbruksnæringen i ettertid bli spart for merarbeid samtidig som man sikrer avlingene. Sametinget anser det som nødvendig at statlige myndigheter prioriterer arbeidet med konfliktforebyggende tiltak for å øke forståelsen av hverandres næringer og samordne de ulike brukerinteressene. Opplysningsvirksomhet om næringenes historie, egenart og grunnlag er en viktig del av de konfliktforebyggende tiltakene. Det psykososiale presset konflikter medfører vil over lengre tid kunne være til skade for berørte parter. Det er derfor viktig å unngå at slike forhold skal kunne utvikle seg.
9. Økning av midler til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Landbruks- og matdepartementets overføring til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN) utgjør 2,0 millioner kroner (tidligere Samisk utviklingsfond). Midlene har ikke vært justert på mange år. Kostnadene til bygg og andre tiltak i jordbruket har økt hvert år. Sametinget har også utvidet virkeområdet for ordningen i den samme perioden. Nedgangen i jordbruket i samiske områder gjør det dessuten nødvendig å åpne for finansiering av større vedlikeholdsarbeid. Midlene må økes til 4,0 millioner kroner.
10. Kombinasjonsbruk. I mange områder er begrensete arealressurser en hemsko for etablering av større driftsenheter. I disse distriktene må det fortsatt være mulig å satse på forskjellige former for kombinasjonsnæringer. På denne måten vil en bevare mangfoldet innen næringen, samtidig som dette er med på å sikre en stabil bosetting. I avtalesammenheng må de økonomiske tiltakene være differensierte etter bruksstørrelsen, dette for å tilgodese kombinasjonsbrukene en større andel av de direkte tilskuddene.
Plenum behandler innspillet i februar.