Mine urfolksbrødre og -søstre, statssekretær, ordfører og øvrige deltakere ved denne kongressen.
Jeg takker for anledningen til å holde et av innledningsforedragene ved den første Barentskongressen for urfolk. Jeg gratulerer arrangørene med å ha fått dette i stand. Ordfører Linda Randal har allerede ønsket velkommen til Kirkenes og statssekretær Erik Lahnstein har gitt et viktig anslag til kongressen.
Mitt navn er Egil Olli og jeg er president i Sametinget i Norge. Sametinget er samenes folkevalgte organ, og vår politikk skal gagne alle områder i det samiske samfunn.
Sametingets politikk baserer seg på vår særegne kultur, våre fellesverdier, grunnsyn og samfunnsliv, samt vår historiske tilhørighet til de tradisjonelle samiske bosettingsområdene.
Samene er også et urfolk i det arktiske området. Vi urfolk fra Barentsregionen er samlet her i dag for å diskutere vår representasjon i de høyeste organer i Barentssamarbeidet.
Dette tema opptar oss fordi det er viktig å delta på de arenaer som har innflytelse på de landområder og ressurser vi benytter oss av og har tilhørighet til.
Senere i dag skal konferansen avgi en slutterklæring som omhandler dette emnet.
Jeg er glad for å kunne fortelle dere at jeg har fått ny inspirasjon når det kommer til dette temaet. I forrige uke fulgte jeg nemlig Sametingets visepresident Láilá Susanne Vars sin disputas i det juridiske emnet "samenes rett til selvbestemmelse".
Der belyste Vars hvordan samene gjennom historien har gått fra å være et selvstyrende folk til å bli "kolonialisert" av de nordiske stater og Russland, til igjen å være i en prosess med det mål å styrke sin selvbestemmelsesrett. Dette gjøres nå i hovedsak gjennom internasjonal rett.
Hun beskriver den internasjonale utviklingen med tilblivelsen av nye internasjonale normer, hvordan urfolksbevegelsen har påvirket måten verdenssamfunnet er organisert på og hvordan beslutninger tas i internasjonale fora som tidligere bare var forbeholdt stater.
Det er nødvendig at vi møtes her i dag. Sammen vil vi kunne støtte hverandre både som medmennesker som jobber for like mål og prinsipper, men også på faglig grunnlag vil vi kunne bidra til hverandre.
I dag vil jeg fokusere på samenes og urfolks rolle i Barentssamarbeidet.
Hva er viktige urfolksroller i Barentssamarbeidet?
Sametinget ser det som sentralt at vi som urfolk er representerte i de nødvendige formelle posisjoner for å sikre vår deltakelse og innflytelse på de saker som angår oss.
Vi begrunner vårt syn etter internasjonal rett, som jo stadfester urfolks rett til både selvbestemmelse og medbestemmelse, da med spesielt henblikk på:
•· FNs konvensjoner om sivile og politiske rettigheter og
•· FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
•· ILO-konvensjonen og
•· FN's Urfolkserklæring.
Urfolkserklæringen kan ses på som en samling og systematisering av internasjonal sedvane og prinsipper som er vedtatte av flere stater i verden. Urfolkserklæringen inneholder derfor en rett som det foreligger bred enighet om på internasjonal basis.
Urfolkserklæringen erkjenner at det er tvingende nødvendig å respektere og fremme de rettigheter urfolk har. Rettigheter de har i kraft av:
•· sine politiske, økonomiske og sosiale strukturer,
•· sin kultur,
•· sine åndelige tradisjoner,
•· sin historie,
•· sitt livssyn
•· og særlig retten til egne landområder, territorier og ressurser.
Erklæringen understreker også nødvendigheten av å respektere og fremme de urfolksrettigheter som er stadfestet i traktater, overenskomster og andre rettslig funderte ordninger med stater.
FN's Generalforsamling sier også at de er overbeviste om at urfolk vil bli i stand til å bevare og styrke
•· sine institusjoner,
•· sin kultur og
•· sine tradisjoner dersom de gis kontroll med de begivenheter som berører dem og deres landområder, territorier og ressurser.
Egenutvikling skal skje i samsvar med urfolkets ønsker og behov.
Urfolkserklæringen stadfester videre at det er av avgjørende betydning at alle folk har rett til selvbestemmelse. I kraft av denne rett, bestemmer de
•· fritt sin politiske stilling og
•· fremmer sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.
Erklæringen vil gjennom sin anerkjennelse av urfolks rettigheter bidra til mer:
•· harmoniske forhold og bedre samarbeid mellom stat og urfolk,
•· basert på prinsippene om rettferd,
•· demokrati,
•· respekt for menneskerettighetene,
•· ikke-diskriminering og
•· god vilje.
Det er viktig å sikre vår deltakelse i formelle posisjoner slik at vi er med i beslutningsprosessene som angår og berører våre territorier og ressurser.
Partnerskap mellom stat og urfolk må nedfelle seg i håndfast politikk, i lovverk og praksis.
Et eksempel som illustrerer dette behovet tydelig er i klimaproblematikken. Klimaendringene både drives frem av, og åpner samtidig opp for ny olje-, gass- og mineralindustri. Dette skjer i særlig grad i Arktis.
Det er urfolk som risikerer å sitte igjen med ødelagt miljø, et økt press på sine arealer og ingen fordeler i form av muligheter til fornyet samfunnsbygging. Et slikt perspektiv understreker nødvendigheten av at urfolk og stat er likeverdige partnere i styringen av samfunnsutviklingen.
I Barentssamarbeidet er det slik at alle dekker egen deltakelse. Dette innebærer at den som har økonomi til å delta deltar, mens de med svak økonomi faller utenfor.
Det er særdeles viktig at urfolkene er representert på alle nivå i Barentssamarbeidet, også i Barentsrådet. Hver urfolksgruppe bør ha sin egen permanente urfolksrepresentant til Barentsrådets Ministerkonferanser.
Det er også av avgjørende betydning at urfolkene får tilstrekkelig med økonomiske ressurser til å delta.
Jeg etterlyser den forutsigbarhet det ville gitt om vår formelle posisjon var avklart en gang for alle, ved at vi blir formelt anerkjent med en egen representasjon i Barentsrådet. Det fremstår for Sametinget som klart at det vil være det mest rettferdige.
Jeg begrunner dette med at vi har en rett til å delta i, og ha medinnflytelse, på de beslutningsprosesser som berører oss som urfolk. Jeg viser her til det jeg sa i sted om hva Urfolkserklæringen stadfester.
Vi har eksempler på at urfolk innehar posisjoner ved internasjonale beslutningsprosesser, og her tenker jeg på Arktisk Råd.
Dette samarbeidet involverer 8 stater i det arktiske området, og omfatter både et samarbeid mellom de representative staters regjeringer og parlamentariske forsamlinger.
Arktisk råd, som er regjeringenes samarbeidsorgan, er etablert for å fremme samarbeid, koordinering og samhandling i felles saker, spesielt bærekraftig utvikling og miljøvern. I dette samarbeidet har seks urfolksorganisasjoner status som permanente deltakere.
Sametinget deltar også i Norges delegasjon på ministermøtene i Arktisk råd.
Dette viser at det nytter å jobbe for å sikre urfolks deltakelse og innflytelse på områder som berører oss.
Til dette har vi i dag internasjonale arenaer som vil kunne bidra til denne utviklingen, som
•· FNs Permanente Forum for Urfolk og
•· FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter (EMRIP).
Ekspertmekanismen har fått i mandat av Menneskerettighetsrådet å analysere "Urfolks rett til å delta i beslutnings-prosesser".
Vi venter en foreløpig rapport i løpet av dette året Og endelige rapport i i 2011.
Vi er i en prosess, og vi har verktøy å benytte oss av gjennom de internasjonale fora, rettighetene og statlige praksiser. Ikke minst så har vi støtte i hverandre som urfolk.
Derfor ser jeg frem til dagens program, med dets innlegg og debatter, etterfulgt av slutterklæringen. Jeg er overbevist om at det vil bli en interessant og lærerik dag og jeg håper at alle som sitter i salen vil få inspirasjon og ideer til hvordan urfolks formelle rolle i Barentssamarbeidet og på andre aktuelle arenaer vil kunne styrkes.
Jeg ønsker alle tillykke med Barents urfolkskongressen.
Takk for deres oppmerksomhet.