For å få ned klimagassutslipp må vi utvikle alternative energikilder. Det er noe de aller fleste er enige i. Energiproduksjon er imidlertid arealkrevende, og når det kommer til spørsmålet om hvor produksjonen skal foregå, er det straks mer uenighet.
Satsingen på vindmøller er et godt eksempel. Utslippsvennlige, ja, men arealkrevende og svært synlige i naturen. Det blir det debatt av i Nord-Norge og Sápmi.
I og med at energiproduksjon krever inngrep i naturen forventer mange at Sametinget opptrer som "nei-organ" i saken.
Ja, men
Jeg ønsker ikke at Sametinget skal være et ukritisk "ja-organ" heller, men heller noe nærmere et "ja, men-organ". I det ligger det sametingspresident Egil Olli sa i nyttårstalen;
"Sametingets mål er ikke å hindre vindmølleparker, nye veier og nye kraftlinjer, men vi skal ha en mulighet til å påvirke hvor og hvordan slik virksomhet skjer og dermed bidra til å finne løsninger for fremtidens energibehov."
Sametinget skal være en del av løsningen, og ikke oppfattes som et problem for all samfunnsutvikling.
Vårt liv påvirkes sterkest
Urfolkenes levevei påvirkes sterkt av klimaendringene. Urfolkssamfunnene i nordområdene er både livskraftige og har store utfordringer fremover.
Den kanskje viktigste utfordringen deler vi med alle andre som lever i nordområdene, både mennesker og dyr; klimaendringene.
Årstidene er ikke som før, det blir både våtere og varmere, isen i Arktis smelter og havnivået kan stige.
De arktiske urfolkenes levevei og ressurstilgang påvirkes sterkt av slike endringer. Inuitenes jakt på sel må skje fra usikre båter når isen smelter og store viddeområder i Skandinavia kan gro igjen og gi dårligere reinbeite, for å nevne to eksempler.
Sametinget bidrar internasjonalt
Verdens ledere har i desember vært i København for å prøve å komme frem til forpliktende avtaler for å stanse økningen i klimagassutslipp. Også Sametinget var representert blant urfolksgruppene som prøvde å fremme sitt syn.
Resultatet ble skuffende , men det ble det tatt noen skritt i riktig retning, ogman er enige om å fortsette å forhandle i Mexico i år.
Norge og EU har imidlertid utarbeidet egne mål for reduksjon av klimagassutslipp, noe som innebærer at både tiltak for å redusere forbrenning av karbon og satsing på fornybare energikilder må til.
Klimatiltakene er viktige, og Sametinget støtter opp om målsettingene, men effekten av tiltakene kan ha utilsiktede virkninger for de samiske samfunn.
Må bære byrdene
Urfolk påvirkes både av klimaendringene og kampen mot den.
Jeg mener det riktig å si at urfolkene har bidratt svært lite til klimagassutslippene. De har tradisjonelt ikke hatt tungindustri, oljeutvinning og transportindustri som næringsveier. Urfolkene har heller ikke sterk økonomisk vekst og økt industrialisering som virkemidler. De fleste urfolk har målsettinger om en bærekraftig utvikling av sine samfunn, hvor naturens tåleevne respekteres.
Det ser likevel ut som om urfolkene må bære byrdene av klimaendringene på to måter: de påvirker urfolkene som lever nær naturen sterkest, og tiltakene som planlegges for å bøte på klimagassutslippene forutsetter at det som ser ut som "urørt natur" skal nyttes for å få plass til fornybare energikilder. Det er ikke uproblematisk og ikke alltid rettferdig.
Fra "nei" til "ja, men"
Sametinget har sagt nei til relativt få naturinngrepssaker siden tinget ble etablert. Kjennetegnet ved disse sakene er at de ikke involverte samene eller Sametinget på en fullgod måte. Det kan være så enkelt at for å få et positivt svar, må en spørre først.
Sametinget har en viktig rolle for å ivareta samiske interesser, blant annet i arealspørsmål.
Når det gjelder arealer for fornybar energi, kan det komme i konflikt med eksisterende brukere av området. Våre områder har vært brukt av utmarks- og reindriftsutøvere i uminnelige tider, og naturressursene har vært grunnlaget for vår kultur.
Denne kulturarven er Sametinget satt til å forvalte slik at den også kommer kommende generasjoner til gode. Sametinget må også gjøre den vanskelige avveiningen mellom ulike interesser. Det planlegges flere inngrep i Sápmi samtidig, og Sametinget må også se enkelttiltaket i sammenheng med andre varslede tiltak.
Den viktigste fremgangsmåten for å få et "ja" er å involvere Sametinget tidlig i prosessen, og gi tinget full informasjon.
Urfolks kunnskap og rett til å delta i beslutningen og deres legitime behov for å sikre sitt naturgrunnlag må også respekteres. Det vil alltid være et "men" i Sametingets samtykke. Sametinget vil være positive til fornybar energi i Sápmi, basert på forutsetninger om at byrdene er likt fordelt over landet, at tiltakene også kommer det samiske samfunn til gode og at ikke våre tradisjonelle næringer blir ensidig skadelidende.