Innledning til Tenkeloftsamling Nordnorsk landbruksråd
Av rådsmedlem Marianne Balto
Aller først vil jeg takke for invitasjonen. Det er veldig flott å komme til et arrangement som favner så bredt om landbruksnæringen.
Jeg vil starte med å si litt om Sametingets rolle i utviklingen av landbruket. Sametinget jobber både som forvalter av virkemidler og som politisk aktør.
Som forvalter har Sametinget avsatt en egen pott til jordbruksformål i budsjettet. Sametingets budsjett fastsettes årlig. For 2010 er det avsatt om lag 4,8 mill kr. - av dette utgjør 2,0 millioner kroner som tildeles over jordbruksavtalen.
Når det gjelder Sametingets virkemidler så vil jeg understreke at Sametinget ikke skiller på etnisitet når det gjelder hvem som kan motta tilskudd til landbruksformål. Vi har et geografisk virkeområde for våre virkemidler og her gjelder de politiske prioriteringene likt for alle.
Hvert år vurderer vi hvilke behov det samiske samfunnet har for tilskudd, og Sametinget kan gjøre endringer i virkemiddelbruken hvis vi ser at tilskuddene ikke gir den tiltenkte effekten. Vi har registrert at behovet for ordinært vedlikehold av driftsbygg er påkrevd. Bygningsmassen foreldes og fornying skjer i for sakte tempo. Et godt vedlikeholdt bruk gjør det mer attraktivt for unge til å overta eller kjøpe gårdsbruk. Av den grunn vil vi i 2010 vurdere hvordan tilskudd til vedlikehold kan innarbeides i våre ordninger.
Sametinget prioriterer også landbruk i sitt politiske arbeid. Det dreier seg både i forhold til sentrale myndigheter, fylkesmennenes landbruksavdelinger og bondeorganisasjonene. Vi er i disse dager en prosess med å gi innspill til jordbruksforhandlingene, og skal jobbe opp mot den nye meldingen om landbrukspolitikken. Sametinget prioriterer arbeidet med utvikling innen jordbruket høyt.
Når vi nå skal gi våre innspill til den nye stortingsmeldingen, er det viktig å gjøre opp status for jordbruket. Hva er situasjonen i jordbruket i dag i samiske områder?
Vi må erkjenne at det i de siste årene har vært en bekymringsfull nedgang i jordbruket i de samiske områdene. Noe av nedgangen skyldes omstruktureringer, som dannelse av samdrifter, mens mye er reell brukernedgang, altså nedleggelser av bruk.
I Finnmark og Troms er nedgangen i antall melkebruk på 25 % fra 2003 til 2009, og nedgangen i antall sauebruk ligger på om lag 35% i begge fylker. Denne utviklinga er ekstra bekymringsfull i samiske områder fordi jordbruket allerede er smått her, sammenlignet med miljøene i resten av landet.
Ytterligere nedgang i jordbruket vil utfordre det samiske næringslivet og true næringen som en betydningsfull kultur- og språkarena i Sápmi. Nedgangen vil få konsekvenser for matproduksjon, meierier, slakterier og andre videreforedlingsanlegg i de samiske bosettingsområdene.
Sametinget mener at levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk får en sikker fremtid. Levende bygder oppnår vi gjennom et levende landbruk.
Sametinget kommer derfor til å fokusere på politikkområder vi mener er avgjørende for å oppnå dette.
• For det første kommer vi til å jobbe for gode ordninger for rekruttering av unge mennesker inn i næringen.
Lav rekrutteringen inn til næringen i samiske områder er særlig bekymringsfull. Unge som skal starte med bruk må ofte investere i besetning, redskaper og bygninger. Noen velger å kjøpe jordbrukseiendommer. Når disse i tillegg må kjøpe melkekvote fra Staten til 3,50 kr. per liter, så blir det vanskelig for unge å starte gård uten å bli for gjeldstynget. Så kvoter til nyetablering bør være gratis.
Vi vil i tillegg jobbe for at regjeringen etablerer gode generasjonsskifteordninger og avløserordninger, slik at unge får anledning til å ha ferie og fritid på linje med andre yrkesgrupper. Vi må også se på muligheter for andre rekrutteringsordninger og særskilt gode rammebetingelser for unge.
Vi sikrer også rekrutteringen gjennom et levende og vitalt miljø i næringen. Styrking - i stedet for nedbygging - av kommunenes service til jordbruket er en viktig premiss for utviklingen. Dette gjelder spesielt i samiske områder, fordi jordbruket står svakt sammenliknet med andre næringer, og mange brukere har utfordringer med å orientere seg i forvaltningssystemet. Her kan "landbrukskontorene" spille en avgjørende rolle i utviklingen av landbruket.
• For det andre kommer vi til å jobbe for å styrke tanken om å "Ta hele landet i bruk" . Vi har en forpliktelse til å forvalte jorda i landet vårt til innbyggernes beste. Landbruket trenger en variert bruksstruktur og for Sametinget er det viktig at vi klarer å opprettholde de mindre brukene også. Vi må ha arbeidsplasser i bygdene for å sikre bosettingen. I mange områder lar det seg ikke gjøre å satse på store bruk p.g.a. begrenset tilgang på arealer.
For det samiske jordbruket er det arktiske klimaet og topografien i våre områder en ekstra utfordring. Klimaet gjør at vi har kortere vekstsesong, som sammen med en karrig jord, gjør at vi må ha store arealer og har høye driftskostnader. Samtidig er det arktiske klimaet en styrke fordi behovet for sprøytemidler er mye mindre enn i varmere områder. Med det oppnår vi renere mat og tryggere mat.
Sametinget ønsker at "arktisk landbruk" blir et begrep som skal ha særskilt beskyttelse i internasjonale handelsavtaler og at begrepet skal brukes aktivt i utforming av fremtidige støtteordninger. Dette er særlig viktig i forbindelse med WTO-forhandlingene. I den nye meldingen bør man prioritere å jobbe med få klassifisert mat fra arktisk landbruk som sensitive produkter for å sikre produksjonen av disse.
Landbrukssamvirket er en annen arena som må beskyttes og utvikles. Dette anerkjenner også regjeringen i sin Soria Moria erklæring. Den gjensidige forpliktelsen i landbrukssamvirket, med blant annet henteplikt og prisregulering, er avgjørende for landbruket i samiske områder. Sametinget vil arbeide for at landbrukssamvirket skal kunne styrke sin posisjon.
• For det tredje kommer Sametinget til å gi innspill om at bøndene må få bedre økonomiske rammebetingelser.
Det må lønne seg å drive innen landbruket, og bøndene må tjene en anstendig lønn. Tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning viser at en gjennomsnittsbonde i Finnmark tjener 218.500 kroner i året. Når gjennomsnittsinntekten i Norge i 2009 er ca 435.000 kroner, så snakker tallene for seg selv.
Vi får stadige tilbakemeldinger fra bønder som vurdere å slutte fordi økonomien ikke går rundt. Sist eksempel fra media er melkebonden Oskar Trosten i Tana, som nå vurderer å gi seg etter 20 år. Han sier selv at han har fordoblet kvoten sin i disse årene, noe som igjen har økt arbeidsmengden tilsvarende. Enda tjener han kun halvparten av den gjennomsnittlige årslønnen i Norge. Dette er signaler fra det virkelige liv som regjeringen må ta svært alvorlig.
Bedre økonomiske rammebetingelser vil også gi rom for utvikling av gründermentaliteten i landbruket. Samiske områder preges av småskala næringsliv, små samfunn og små enheter. Gis bonden rom for utvikling kan vi jobbe hardere for en utvikling innen kombinasjonsnæringer i samiske områder. Kombinasjonsdrift har lenge vært den tradisjonelle måten å drive på i samiske områder, og gir variasjon og mulighet for nytenking, videreutvikling og økonomisk fremgang hos den enkelte bonde.
I tillegg vil jeg løfte frem rovviltproblematikken, som er en sentral del av rammebetingelsene for svært mange bønder. Å være plaget av rovvilttap kan være helt utmattende og føre til store økonomiske tap. Regjeringen må ta dette på alvor, og rovviltbestanden må reguleres til et nivå som ikke påfører beitenæringene skade som går ut over næringens lønnsomhet eller eksistensgrunnlag.
• Så kan dere stille spørsmål om Sametinget bare jobber for "Samisk jordbruk"? Jeg vil igjen understreke at Sametinget jobber for en politikk som gir jordbruk i samiske strøk de beste muligheter for utvikling. Det er viktig å huske på at Samisk jordbruk mer enn jordbruket i Finnmark, og dette kommer vi til å understreke i vårt fremtidige arbeid.
Vi ønsker å jobbe for gode tiltak i områder der samer tradisjonelt bor. Derfor vil vi også jobbe aktivt for at Sametinget skal få en sentral rolle i næringsforhandlingene. Sametinget vil ha større innflytelse i den sentrale landbrukspolitikken. Jordbruksavtalen er et viktig verktøy i utformingen av jordbrukspolitikken i Norge og i samiske områder. Tiltak som det forhandles om har avgjørende betydning for jordbruk i samiske områder, og vi har ingen mulighet til å påvirke slike forhold.
Sametinget gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene, men vi er ikke fornøyd med måten dette gjøres på og effekten av disse innspillene. Det dreier seg ikke bare om avtaleforhandlingene, men også andre forhold innen landbrukspolitikken som har betydning for samiske områder. Dette må problematiseres i den nye stortingsmeldingen.
Jeg mener at denne politikken fra Sametinget er forenlig med en målsetning om en god bygdeutvikling generelt.
Helt til sist vil jeg nevne et par ord om reindriften: Etter de signaler vi har fått skal det lages et kapittel om reindriftspolitikken i den nye stortingsmeldingen. Sametinget ønsker imidlertid at det utarbeides en egen stortingsmelding om reindriften. Vår begrunnelse for dette er reindriftens store omfang, rent arealmessig, men også på grunn av de særskilte utfordringene næringen har på andre områder. På den måten vil vi også få større fokus på reindriftspolitikken enn om det ble innlemmet i den ordinære stortingsmeldingen.
Dette var i grove trekk våre tanker om innspill til den kommende Stortingsmeldingen. For å orientere dere om den videre prosessen, så har vi allerede anmodet landbruks- og matdepartementet om å få komme med innspill til både de kommende jordbruksforhandlingene og til den kommende stortingsmeldingen.
Jeg vil avslutte med å ønske dere velkommen til å kommentere og diskutere våre innspill. Sametinget mener at en god landbrukspolitikk for distriktene er en av de beste garantiene vi kan ha i arbeidet for et levende samisk samfunn. Sametinget vil arbeide utrettelig for å skape og opprettholde levende bygdesamfunn i fremtiden.
Takk for meg!