Samiske barn i møte med barnevernet
Barna våre er det mest dyrebare vi har, og få ting smerter oss mer enn når barn ikke får den omsorg og kjærlighet de trenger. De aller fleste barn har gode voksenpersoner rundt seg, som kan gi dem en god og trygg barndom. Sametingsrådet er opptatt av at samiske barn skal ha trygge oppvekstforhold. Barna er fremtiden for det samiske samfunn, og det er de som skal bringe den samiske kulturen og språket videre.
Samtidig vet vi at ikke alle barn har det godt. Det er noen barn som av ulike grunner ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre. Noen foreldre er ikke i stand til å ivareta sine barn på grunn av sykdom, eller på grunn av egne problemer. Dette medfører at barna ikke får den omsorg og oppfølging de trenger. Dette er vonde erkjennelser vi som samfunn må ta inn over oss, og være villig til å bistå for å løse. I det samiske samfunn er det sterke familiebånd, og man har tradisjon for å løse problemer internt. Samtidig vet vi at noen ganger må man ha bistand utenfra for å finne gode omsorgsløsninger for barn. Det er i slike situasjoner barnevernet skal tre til, og ha barnets beste for øyet.
Sametingsrådet vet at hvis samiske barn skal få bistand fra barnevernet til å løse sin vanskelige omsorgssituasjon, må denne tjenesten ha kompetanse i samisk språk og kultur. Det har vært flere tilbakemeldinger fra samiske barnevernsbarn om at det er viktig å ha med seg den samiske kulturen og språket i den nye omsorgssituasjonen de ble plassert i. Det er dessverre også tilbakemeldinger om at samiske barn ofte møter en tjeneste som ikke har kompetanse og ikke tar innover seg at barnet har en samisk identitet.
Å bevare og utvikle sin samiske identitet og kultur, er en rett samiske barn har. Nasjonale lover og internasjonale konvensjoner forteller at urfolks barn har krav på særskilt vern av sin kultur og språk. Barnevernsloven sier at kultur, språk og etnisitet skal vektlegges ved valg av alternative omsorgsformer for barn. Sameloven forteller at barn fra forvaltningsområdet for samisk språk har rett til å bli betjent på samisk i en barnevernsinstitusjon utenfor forvaltningsområdet. Barnekonvensjonen, som er en del av norsk rett, sier at urfolks barn ikke skal nektes retten til å utvikle sin kultur og språk. Samtidig sier konvensjonen at barn som blir plassert utenfor sitt familiemiljø har rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten.
Sametingsrådet ser det som sin oppgave å snakke høyt om disse rettighetene i fora vi opptrer i. Vi skal være talspersoner for samiske barns rettigheter, også for de samiske barna som har behov for bistand fra barnevernet. Vi ser det som vår oppgave, i dialog med sentrale myndigheter, å arbeide for en barnevernstjeneste som er rustet til å gi samiske barn det tilbudet de har krav på. Samtidig ser vi at dette arbeidet er stort og krever kompetanseheving på flere plan i barnevernstjenesten. Sametinget har over flere år ytt økonomisk bistand til metodeutviklingsarbeid i samisk barnevern. Dette fordi vi mener at det er viktig å utvikle nødvendige verktøy som barnevernstjenesten kan bruke i sitt arbeid med samiske barn. Sametingsrådet har også konsultasjoner med Regjeringen for å bedre tilsynsfunksjonene i barnevernet. Vi vil at i tilsynet som føres med samiske barn, som er under barnevernets omsorg, skal det sikres at barnets rettigheter til sitt språk og sin kultur ivaretas.
Vi vet at det er et mye ugjort for samiske barn i møte med barnevernet, men vi vil fortsette dette arbeidet. Det sies at kvaliteten på et samfunn måles etter hvordan man ivaretar de mest forsvarsløse menneskene. Vi vil fortsette vårt arbeid for at samiske barn i møte med barnevernet, skal møte en tjeneste som har kompetanse og tar deres rettigheter på alvor. Slik kan vi være med å bidra til en god barndom, også for disse samiske barna.