Navnekonsulenttjenesten ble opprettet i 1991 da stedsnavnloven trådte i kraft i Norge. Det ble etablert flere navnekonsulenttjenester, blant annet for samiske og finske navn.
Navnekonsulenttjenesten for samiske navn er underlagt Sametinget. Navnekonsulentene er faglig ansvarlige for tilrådinger om hva slags skrivemåter som foreslås brukt i offentlig sammenheng.
Stadnamnlova § 11 gir Sametinget myndighet til å oppnevne konsulenter for samiske stedsnavn.
Hvis du har spørsmål om samiske stedsnavn. Ta kontakt med Sametinget: samediggi@samediggi.no eller tlf 784 74 000
Det samiske området i Norge er i stedsnavnloven språklig sett delt i tre deler, slik at man i det sørsamiske området normerer stedsnavnene i følge sørsamisk rettskriving, i det lulesamiske området brukes lulesamisk rettskriving og i det nordsamiske området brukes nordsamisk rettskriving.
Stedsnavnkonsulenter:
Nordsamisk: Steinar Nilsen
Lulesamisk: Kåre Thjikkom
Sørsamisk: Ole Henrik Magga
Stadnamnloven
Stadnamnloven gjelder hele det samiske språkområdet. Stadnamnloven skal sikre samiske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner. Det stilles krav til bruk av korrekt stavemåte og bruk av samiske tegn.
I henhold til bestemmelsene i loven skal det samiske navnet alltid stå først på skilt i det samiske forvaltningsområdet. I forskriften er det foreslått å åpne for at kommunen kan velge at det samiske navnet skal stå først på skilt også i området som ikke er en del av det samiske forvaltningsområdet.
Samiske stedsnavn som benyttes av folk som bor fast på stedet eller har næringsmessig tilknytning til stedet til vanlig, skal benyttes av det offentlige på skilt, kart osv (§9).
Kort skisse over saksgangen i saker som gjelder samisk navn:
- Noen tar opp navnesak etter lov om stadnamn. § 5 første ledd sier hvem det er som kan reise en navnesak. Saken sendes til
- Vedtaksorganet (§ 5 andre og tredje ledd i loven angir hvem som er vedtaksorgan for hvilke navn). Vedtaksorganet forbereder saken med alle tilgjengelige opplysninger. Saken sendes til
- Høring med to måneders frist. Kommunen sørger for at alle som har høringsrett får uttale seg, og sender den til
- Samisk navnekonsulenttjeneste for tilråding om skrivemåte. Navnekonsulenttjenesten har to måneders frist på å sende saken til
- vedtaksorganet som fatter vedtak. Vedtaket sendes til kommunen, som kunngjør vedtaket etter reglene i § 6 i loven ( med opplysning om klageadgang etter § 10). Vedtaket sendes også til Samisk navnekonsulenttjeneste, andre offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten, og til
- Sentralt stedsnavnregister (SSR) ved Statens kartverks regionkontor.
En eventuell klage sendes til vedtaksorganet. Saksgangen ved klage er den samme som beskrevet ovenfor.
Retningslinjer for innsamling av stedsnavn
•1. Stedsnavnene skal registreres i et skjema.
A og K: Stedsnavnet: Navnet i normalform. I K-kolonnen gjentas navnet for å kunne vite hva slags stedsnavn informasjonen i kolonnene L-T henviser til.
B: Navnets uttale og bøyning: her fylles uttalemåter og bøyninger. Bøyningen er viktig f.eks. dersom navnet ikke har endringer i midtkonsonantene. Uttaleinformasjon er viktig i forbindelse med dialekt og skrivemåte.
C: N50-kartblad: Bladnummeret (5 siffer) til topografisk kart (M711)
D: N50 kartreferanse: etter nordakselen (N) og østakselen (Ø), og dersom behov nummere lokalitetene i kartrutene. Feks. N43/Ø87 5 (ekstranummer 5 henviser til at det er det 5 navnet i denne ruta. Navnet er da også nummerert på kartet)
E: ØK-kartblad: kartbladnummer slik som på kartets høyre kant, feks. HP 234-5-4
F: ØK kartreferanse: rutene er ikke nummerert og derfor kan man nummerere de selv, feks. rutene nordover med siffer 1,2,3... og rutene øst med bokstaver A;B;C.. og lage kartreferanser utifra det, feks. A/1 og lage ekstranummer etter behov til hver rute, feks. A/1 4.
G: Region - kommune og grend: det er bra å oppgi kommune og gjerne også grend eller område hvor lokaliteten ligger.
H: Navneobjekt: til hva slags lokalitet henviser navnet. Det er viktig fordi samme navn kan vise til mange lokaliteter. F.eks. Luosnjárga som er både grend og nes, men de viser til forskjellige lokaliteter i kartreferanser.
I: Informasjon om stedet: Her kan man forklare hvor stedet ligger (i forhold til andre steder og navn), hvordan stedet er, hva stedet er brukt til, hva som har hendt der osv.
J: Språklig informasjon om navnet: Språklig informasjon om deler av navn, f.eks. hvordan informanter forklarer navnets leksikalske deler og hvordan de forklarer topografiske ord. Feks. geavŋŋis - hvordan den er og hvordan den skiller seg fra guoika og gorži.
K: Stedsnavn samme som i kolonne A - repeteres her
L: Parallell samisk navn: om lokaliteten har flere navn, må alle nevnes. Viktig informasjon i forhold til dette, er hva som er den vanligste formen og/eller hva som er den eldste formen.
M: Parallell norsk navn og/eller navn på kvensk/finsk: her nevnes parallell navn på andre språk enn samisk. Legg merke til at det ikke alltid finnes parallell navn på andre språk, eksempel Luosnjárga (navnet på grenden) kan være Laksnes, men til navnet på neset Luosnjárga er det ikke automatisk at det har et norsk parallell navn.
N: Samlenavn: navn som tilhører sammen språklig og geografisk F.eks. om Guhkesnjárga da kan det også være Guhkesnjárjohka, Guhkesnjárvárri osv.
O: Kartemerknader: om navnet er merket på kart, så må dette nevnes. Andre merknader til kartet nevnes her. F.eks. om navnet er merket på feil plass.
P: Andre opplysninger, merknader her merkes annet relevant informasjon, f.eks. om navnet er skrevet feil på skilt osv.
Q: Informasjon om skriftlige kilder: kilden nevnes og man nevner hvilke opplysninger denne kilden har om navnet.
R: Navneinnsamler og/eller den som registrerer: man kan nevne hvem som er innsamler og hvem som er den som registrerer. I skjemaet kann dette merkes med initialer og i navnelisten med fullt navn. Dette fordi det kan være at det er to forkskjellige som har gjort dette arbeidet.
S: Informanter: i skjemaet merkes det med initialer de som er intervjuet. I navnelista skriver man hele navnet..
T: kasett eller annen digital opptaker: det skal nevnes hvor man finner navneopplysninger , f.eks. 1a: 1,34 ja 3b: 2, 42 (samme navnet er nevnt flere agnger i to forskjellige kasetter, da merkes det hvor man finner det på kasetten.
- Intervjuene bør man ta opp på bånd. I arbeidet med stedsnavn oppstår ofte usikkerhet etterpå om stedsnavnene er riktig nedskrevet, og da må man ha en førstehåndskilde som man kan gå tilbake til. Det er altså ikke nok å skrive opp navnene, selv om man behersker skriftspråket.
Båndspillere har også andre fordeler:
- Man trenger ikke å skrive så mye under intervjuene, man er friere til å snakke med informantene
- Man kan etterpå lytte på hva folk har å fortelle om navnene
- Man får også med historier, sagn etc. som hører til stedene og navnene
- Man får også dokumentert traktens språktrekk for øvrig, ikke bare hva angår stedsnavnene
- Henvisninger til båndopptakene bør utarbeides. Her avses et enkelt henvisningssystem med referat om omtrent hvor man finner hva på bandene.
•· Deatnu 1 min.
•· Borsejohka 1 min 34 sek
•· Vuollegeavŋŋis 2 min 15 sek
etc.
- Stedene, som navnene viser til, bør være merket på kart, der man viser til enten kartets eget rutesystem, for eksempel N65 Ø99 (passer godt hvis man har N50 kart), eller benytter seg av et enkelt siffersystem (passer bedre til ØK-kart).
1. Roavvevárri
2. Gielas
3. Buollán
- Båndopptakene bør så langt som mulig gjøres på samisk. Dette er svært viktig av mange grunner. Det er for eksempel mye vanskeligere for informantene å huske på navnene hvis man snakker norsk. Det er også mye vanskeligere å få frem viktige bøyningsformer.
- Man bør prøve å få frem navnenes bøyningsformer. Disse er ofte viktige ved fastsettelse av skrivemåte. Det er nok å spørre for eksempel om hvordan man sier når man reiser til det stedet og hvordan man sier når man reiser derifra. Dette for å få frem tilstedskasus (illativ) og på/frastedskasus (lokativ). For eksempel:
Sirbmá
ill: Sirbmái
lok: Sirpmás
Dette er dog ikke nødvendig ved "selvsagte" navn, dvs. navn som innhold kjente sisteledd som
-jávri, -várri, -njárga etc.
- Hva er det for slags sted navnet viser til. Som vi har sett så trenger nødvendigvis ikke Čoalbmi å være et sund, det kan like gjerne være navn på en fritidsbolig.
- Hvorfor heter stedet slik/Hva betyr navnet/deler av navnet. For eksempel hva anser informanten at Lákše betyr i navnet Lákšejohgorži.