Sametinget arbeider med alle saker innenfor alle samfunnsområder som særlig berører samene, i tillegg til å gi uttalelser og være en høringsinstans for offentlige myndigheter. Sametinget forvalter en del av de midlene som bevilges til samiske formål over statsbudsjettet, og gjennom Sametinget har samene i Norge fått en viss myndighet innenfor kultur, språk, opplæring, kulturminnevern og næring.
Bakgrunn
En avgjørende grunn for opprettelsen av Sametinget er at samene, ved å være i mindretall, ikke når fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati. Samtidig har samene som urfolk rett til innflytelse over sin framtid. Som urfolk står samene i en annen stilling enn andre etniske minoritetsgrupper i Norden. Samene levde i sine bosettingsområder lenge før nasjonalstatene og grensene ble opprettet. Derfor har Stortinget sagt at samisk språk og kultur må anses som opprinnelige i Norge, og at samisk språk og kultur dermed har samme krav på vern og utvikling som norsk språk og kultur.
Historikk
I 1978 vedtok Stortinget å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget og bygge en kraftstasjon. Dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljøpolitisk hold. Samenes kamp mot kraftstasjonen og for sine urfolksrettigheter fikk mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. Myndighetene nedsatte Samerettsutvalget og Samekulturutvalget for å komme samenes krav i møte. Allerede i 1984 kom Samerettsutvalget med sin første delinnstilling, "Om samenes rettstilling", og den la grunnlaget for Stortingets vedtak i 1987 om en egen samelov og dermed opprettelsen av Sametinget. Det første Sametinget ble åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av H.M. Kong Olav V. Ole Henrik Magga fra Norske Samers Riksforbund ble den første presidenten i Sametinget.
Sentrale lover og konvensjoner
Som urfolk og minoritet har samene rett til en særlig status i henhold til internasjonal og nasjonal rett. Et viktig grunnlag for samenes rettigheter som folkegruppe er slått fast i det norske lovverket. I Grunnloven § 110A heter det: «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Norge har også forpliktelser overfor samene Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.» gjennom sameloven, finnmarksloven, plan- og bygningsloven, opplæringsloven, kulturminneloven og reindriftsloven, samt gjennom ratifikasjon av internasjonale konvensjoner som ILO-konvensjon nr. 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Konsultasjoner
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Det betyr at norske myndigheter er forpliktet, gjennom folkeretten, til å konsultere samene i saker som har betydning for det samiske samfunnet. Det er inngått avtale mellom staten og Sametinget om hvordan konsultasjonene skal foregå. Konsultasjonsprosedyrene gjelder i alle typer saker, som for eksempel i arbeidet med lover eller administrative tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Konsultasjonene skal ikke avsluttes så lenge Sametinget og staten mener det er mulig å oppnå enighet. Som en del av avtalen avholdes det også hvert halvår et konsultasjonsmøte mellom statsråden med ansvar for samiske saker og sametingspresidenten.
SAMETINGETS ORGANISERING
Plenum
Sametinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i sameloven og Sametingets egen arbeidsorden. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Plenum fastsetter arbeidsorden og utformer regler og retningslinjer for all virksomhet i regi av Sametinget. Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året. Plenumsledelsen innkaller til og leder plenumsmøtene. Plenumsledelsen består av plenumsleder, nestleder og tre medlemmer valgt ved forholdstallsvalg. For perioden 2009-2013 er Jarle Jonassen fra Norske Samers Riksforbund valgt som plenumsleder.
Sametingsrådet
Sametinget styres etter det parlamentariske prinsippet hvor det sittende og utøvende sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillit hos flertallet i plenum. Presidenten velges av plenum og utnevner blant sametingsrepresentantene minst fire medlemmer til sametingsrådet. Presidenten og de representantene som blir utnevnt til sametingsrådet trer deretter ut av plenum og deres vararepresentanter tar sete som representanter. Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering og står for den daglige, politiske virksomheten. Dette omfatter både å initiere og å fremme saker overfor plenum, fatte egne endelige vedtak og å sette i verk vedtak i Sametinget.
For perioden 2009-2013 er Egil Olli fra Arbeiderpartiet valgt til sametingspresident.Sametingsrådet består for øvrig av visepresident Laila Susanne Vars fra Árja og rådsmedlemmene Marianne Balto og Vibeke Larsen fra Arbeiderpartiet og Ellinor Marita Jåma fra Åarjel-Saemiej Gïelh.
Tilskuddsstyret
Tilskuddsstyret er ansvarlig for Sametingets fonds- og tilskuddsordninger. I tillegg forvalter styret en rekke stipend- og tilskuddsordninger innen kultur- og næringsutvikling, opplæring, samisk språk, kulturminnevern og helse- og sosialtjenester. Styrets medlemmer velges blant Sametingets representanter og vararepresentanter. Det er sametingsrådet som oppnevner Sametingets tilskuddstyre. Marie Therese Nordsletta Aslaksen fra Samer bosatt i Sør-Norge leder tilskuddstyret i perioden 2009-2013.
Fagkomiteene
Fagkomiteene er opprettet for å utnytte den samlede samepolitiske kunnskap som finnes blant Sametingets representanter, samtidig som man legger til rette for at representantene involveres mer i forberedelsene av saker til behandling i Sametingets plenum. Komiteene fremmer på bakgrunn av et forslag fra sametingsrådet, eventuelt møtelederskapet, innstilling til plenum i de sakene møtelederskapet oversender komiteene. Komitemøtene avholdes vanligvis fire ganger i året i forkant av plenumsmøtene.
De tre fagkomiteene er:
• Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen
• Nærings- og kulturkomiteen
• Plan- og finanskomiteen
Språkstyret
Sametingets språkstyre er det norske sametingsrådets rådgivende organ i språkfaglige spørsmål. Språkstyret skal blant annet fremme språkpolitiske saker overfor sametingsrådet som de mener er viktige for samfunnet, og som Sametinget skal arbeide med slik at samisk språk utvikles.
VALG OG BUDSJETT
Sametinget velges av og blant samer hvert fjerde år. Valget avholdes samtidig med stortingsvalget. Til valget i 2009 ble det innført en ny valgordning for Sametinget hvor blant annet antall valgkretser ble redusert fra 13 til 7, og antall representanter fra 43 til 39.
Sametingets valgmanntall
Til sametingsvalget er det opprettet et eget valgmanntall. Alle samer fra Norge over 18 år, eller som fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet og stemme ved sametingsvalget. Det samme gjelder for samer fra Finland og Sverige som er folkeregistrert i Norge i valgåret, og samer fra Russland som har vært folkeregistrert i Norge i 3 år.
For å bli registrert i valgmanntallet må man avgi erklæring om at man:
• oppfatter seg selv som same, og
• at man har samisk som hjemmespråk, eller at minst en av foreldrene, besteforeldrene eller oldeforeldrene har eller har hatt samisk som hjemmespråk, eller
• at man er barn av en som allerede er registrert i valgmanntallet.
Valgmanntallet er knyttet opp mot folkeregisteret. Det er den folkeregistrerte adressen i valgåret som brukes ved sametingsvalget. Er man innført i valgmanntallet ved forrige valg, er det ikke nødvendig å registrere seg på nytt. For å registrere seg kan man fylle ut et skjema som man finner på Sametingets nettside.
Sametingetsbudsjettet
Sametinget har ingen andre inntekter enn det som Stortinget stiller til disposisjon over statsbudsjettet. Sametinget står i prinsippet fritt til å disponere disse midlene i tråd med sin politikk. Hvert år vedtar Sametinget sitt eget budsjett og sitt eget forslag til nye tiltak og bevilgninger til samiske formål på kommende års statsbudsjett. Det er den sittende regjering som avgjør i hvilken grad den vil ta hensyn til Sametingets ønsker når forslag til statsbudsjett skal utarbeides. Størstedelen av Sametingets budsjett går til tiltak innenfor språk, kultur, opplæring, næring, miljø- og kulturvern, helse- og sosial, likestilling, bibliotek, regional utvikling og internasjonalt arbeid.
SAMETINGSBYGNINGEN
Sametingsbygningen i Karasjok ble offisielt åpnet 2. november 2000 av H.M. Kong Harald V. Den er tegnet av sivilarkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Arbeidet med bygget startet i 1998, og i 1999 foretok stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl grunnsteinsnedleggelsen. Bygningen er formet som en halvsirkel i to etasjer med bibliotek, resepsjon, møterom og et førtitalls kontorer. I enden av halvsirkelen ligger plenumssalen som et lavvuformet amfi for møtene i samenes folkevalgte forsamling. I bygningen finnes det to monumentale kunstverk. Det ene er Hilde Skancke Pedersens kunstverk "Luottat" som er plassert i plenumssalen. Det andre er Kristin Ytrebergs utsmykking med samiske ordspråk og regler langs vandrehallen. En rekke andre kunstverk er også plassert i bygningen. Sametinget ble tildelt Statens byggeskikkpris i 2001, Nordnorsk Arkitekturpris i 2002 og Fiabci Norways Eiendomspris i kategorien "offentlige bygg" i 2003.
Administrasjonen
Sametingets administrasjon har i hovedsak tre ulike roller overfor de folkevalgte og publikum:
• Forbereder forvaltningssaker for Sametingets ulike politiske beslutningsorgan.
• Parlamentsforvaltning for Sametinget.
• Politisk sekretariat for Sametingsrådet.
I Sametinget er både selve parlamentet, den politiske ledelsen og forvaltningen samlet i én organisasjon. Administrasjonen er delt opp i fire fagavdelinger og en plenumsstab og har over 100 ansatte. Avdelingene utfører saksbehandling og yter tjenester til både politiske myndigheter og til publikum, mens plenumsstaben har ansvaret for komité- og plenumsmøtene og tilrettelegging for representantene. Sametinget har kontorer i Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Kåfjord, Evenes, Tysfjord og Snåsa. Hver avdeling har et spesielt ansvar som fagpolitisk sekretariat for Sametingsrådet.
Avdelingene fungerer som rådgivere og saksbehandlere i saker som Sametingsrådet ønsker behandlet, utredet eller på annen måte fulgt opp.
SAMISK SAMARBEID
Samisk parlamentarisk råd
Samisk parlamentarisk råd er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom sametingene i Finland, Norge og Sverige. Samene fra Russland er permanente deltakere i samarbeidet. Rådets oppgave er å arbeide med spørsmål som berører samene på tvers av landegrensene. Målet med samarbeidet er å samordne den samiske stemmen internasjonalt, spesielt når det gjelder internasjonal urfolkspolitikk. Samisk parlamentarisk råd forvalter prinsipielle standpunkter og interesser som fremmes og forsvares på den internasjonale arena. Dette gjøres gjennom deltakelse i nordiske lands delegasjoner og gjennom samarbeid med andre urfolk. Her skapes også nordisk samepolitikk gjennom utforming av avtaler og konvensjoner som forplikter enkeltstater. Samisk parlamentarisk råd bidrar aktivt til den internasjonale rettsutviklingen for urfolk. Historien har vist at det er gjennom dette arbeidet sametingene har maktet å forplikte nordiske myndigheter i forhold til samiske krav og behov. Samisk parlamentarisk råd ble etablert 2. mars 2000. Sekretariatet ligger under det sametinget som har presidentvervet. Arbeidet blir finansiert av sametingene.
Saker som berører samisk språk, utdanning, forskning og næringsutvikling er viktige for Samisk parlamentarisk råd. Andre områder som krever samordning, er samisk kunst- og kulturarbeid, Barentssamarbeidet, Arktisk Råd, Interreg og arbeidet med urfolksspørsmål i FN. Samisk parlamentarisk konferanse Samisk parlamentarisk konferanse blir arrangert av Samisk parlamentarisk råd hvert tredje år for parlamentarikere fra sametingene i Norge, Sverige og Finland. Ved den første konferansen i 2005 ble Jokkmokkerklæringen vedtatt. Denne fremholder samenes rett til selvbestemmelse som blant annet innebærer at samene har rett til selv å representere sine rettigheter og interesser i nasjonale, regionale og internasjonale sammenhenger.
Sametinget i Sverige
Sametinget i Sverige ble opprettet i 1993. Mer informasjon på www.samediggi.se
Sametinget i Finland
I Finland ble delegasjonen for samesaker opprettet i 1973. Etter opprettelsen av sametingene i Norge og Sverige ble delegasjonen omgjort til sameting i 1996. Mer informasjon www.samediggi.fi
Samisk språknemnd
Samisk språknemnd ble opprettet i 1971 og skal ivareta og utvikle samisk språk og fungere som et fag- og sakkyndig organ. Et viktig felles mål er at samisk språk får samme status i Norge, Sverige, Finland og Russland. Språknemnda består av tolv medlemmer oppnevnt av sametingene og sameforeningen i Russland. Sekretariatet er samlokalisert med Sametingets kontor i Kautokeino.