Det nye Sametingsrådet tiltrådte 14.10.2009. Vi har vært i funksjon i halvt år. Det har vært spennende og lærerikt.
Det nye Sametingsrådet består av Arbeiderpartiet, Árja og Åarjel-Saemiej Gïelh.
I flertallssamarbeidet inngår også Nordkalottfolket og Samer bosatt i Sør Norge.
I vår tiltredelseserklæring står det blant annet:
Vårt overordnede mål er et sterkt Sameting med tillit hos folket. Vi vil ha et mer åpent, mer brukervennlig og mer inkluderende Sameting, et Sameting for folket.
Allerede nå kan vi konstatere at vi er på god vei i å lykkes med dette.
De tilbakemeldinger vi får fra våre velgere, publikum og samarbeidspartnere er at Sametinget blir oppfattet som et viktig organ og som er med på å bedre og styrke hverdagen til samene.
• Sametinget har i samarbeid med Samisk høgskole, fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland arrangert samisk barnehage- og skolekonferanse 2009 med omlag 250 deltakere fra barnehage, grunnskole, videregående skole og administrativt ansatte . Tema for konferanse var samisk språk , vitalisering og revitalisering.
• Sametingsrådet ønsker å se på hvordan de ulike tilskuddsordningene fungerer og har derfor satt igang prosessen med å evaluere tilskudd til samiske barnehager. Vi har vært i dialog med flere kommuner om samiske barnehage tilbud.
• Sametingsrådet har avholdt møte med landets tre nordligste fylkesmenn. Tema for møte var ivaretakelse av samiske barn i møte med barnevernstjenesten. Utfordringene ble grundig belyst i møtet, og Sametinget og Fylkesmannen i Finnmark ble enige om å samarbeide for å avholde en konferanse om teamet i 2011.
• Sametingsrådet har innledet konsultasjoner med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om tilsynsordningen for samiske barn under barnevernets omsorg. Bakgrunnen er ivaretakelse av samiske barns rett til å bevare sitt sprak og sin kultur ved plassering i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Sametinget har som mål at samiske barns rettigheter til språk og kultur som er regulert i konvensjoner og nasjonale lover, skal implementeres i forskrifter for tilsyn i barnevernet.
• Vi registrerer at de samiske språkene er i en utsatt stilling. Sametingsrådet prioriterer derfor blant annet, stipend til ungdom som tar høyere utdanning i sør- lule- eller nordsamisk språk, og stipendmidler til førskole- og allmennlærerstudenter med samisk i fagkretsen.
• I februar ble det holdt seminar om samiske språkrettigheter i hverdagen. På seminaret fortalte de inviterte innlederne fra språksenterne om sitt arbeid og hvilke utfordringer de ser for seg når det gjelder bruk av samisk språk i lokalsamfunnet.
• Gratis læremidler til samiske barn og unge har vært en prioritert sak for Sametingsrådet. Vi vil fortsatt ha sterkt fokus på læremiddelproduksjon.
• Sametingsrådet har i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen gjennomført et forprosjekt for planlegging av et større prosjekt for opprettelse av et nettportal for samiske læremidler, publiseringsverktøy for samiske, digitale læremidler og en samisk delingsarena for læremidler. Prosjektet igangsettes i mai måned og har en varighet på tre år. Sametinget har budsjettert med 1.5 mill kr i 2010.
• Kampanjen "Drømmejobben/Gollevirgi" var en suksess i fjor. Sametingsrådet mener at dette tiltaket skal videreføres i Finnmark. Vi mener også at dette tiltaket skal omhandle Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommuner.
• De nye grunnskolelærerutdanningene som skal iverksettes fra høsten 2010. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har gjennom konsultasjoner blitt enige om samisk innhold i de nye grunnskolelærerutdanningene. Blant annet skal alle studentene i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen ha kunnskaper om samene som urfolk. I dag gis samisk grunnskolelærerutdanning ved Samisk høgskole. Den nye samiske rammeplanen åpner for at andre høyskoler og universitet kan gi slik utdanning på samisk. Retningslinjene for fagene i grunnskolelæreutdanningene har fått en tydelig samisk profil.
• Sametinget og Kunnskapsdepartementet blitt enige om mandat for et utvalg som skal se på samisk forskning og høyere utdanning. For videre utvikling av det samiske samfunnet er samisk forskning og høyere utdanning av stor betydning. Vi ser dette arbeidet som utvalget skal igangsette som svært viktig. I den forbindelse skal også utvalget blant annet analysere rammer, rollefordeling og innflytelse på samisk forskning og vurdere utviklingen av Samisk høgskole mot en vitenskapelig høgskole og videre mot et urfolksuniversitet.
- Læreplangrupper oppnevnt av Sametinget har utarbeidet forslag til læreplaner i fem duodjifag . Læreplanutkastene sendes på høring innen utgangen av april 2010.
- Samisk høgskole får i oppdrag å utrede en fremtidig samisk tolke- og oversetterutdanning. Dette er Sametinget og FAD blitt enige om.
- Sametingsrådet har deltatt i en forberedende gruppe for mulig fusjon mellom Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø. Sametingsrådets deltakelse i gruppa har omhandlet implementering av samisk språk og kulturkunnskap i planlagt modell for barnevernspedagogutdanningen.
- Sametingsrådet har innledet konsultasjoner med Justis- og politidepartementet om ivaretakelse av samisk språk- og kulturkunnskap i nødmeldetjenesten. Nødmeldesentralene mangler i dag samisk språk- og kulturkompetanse, noe som kan føre til at samiske brukere ikke får hjelp tilstrekkelig raskt. I konsultasjonen har Sametingsrådet tatt utgangspunkt i samiske brukeres rett til å bruke samisk språk i kontakt med nødmeldesentralen. Dette må følges opp i arbeidet med nytt digitalt nødnett ved at løsninger som velges ivaretar samiske brukeres behov.
• Sametingsrådet har gjennomført konsultasjoner med Helse og omsorgsdepartementet om ivaretakelse av samiske pasienters behov og rettigheter i oppdragsdokumenter til regionale helseforetak for 2010.
Resultatet av konsultasjonene er blant annet at følgende punkter innarbeidet i oppdragsdokumentene for regionale helseforetak:
- Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging, utredninger og når beslutninger tas.
- Helse Nord RHF gitt i oppdrag å finansiere og gjennomføre et tolkeprosjekt for å bedre tolketjenesten til samisk befolkning. Sametinget vil delta i utformingen av mandat for dette prosjektet.
- Helse Nord RHF er gitt i oppdrag å igangsette en utredning om behov for og forbruk av spesialisthelsetjenester hos den samiske befolkningen. Utredningen skal vurdere videre behov og tilknytning for spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen. Utredningen skal også inkludere rehabilitering og habiliteringsfeltet.
- Helse Nord RHF skal finansiere Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern. Det skal rapporteres særskilt på bruken av midlene som stilles til disposisjon for det nasjonale kompetansesenteret
- Helse Nord /helse MidtRHF skal påse at lærings- og mestringsaktiviteter er tilpasset pasienter med samisk språklig kulturell bakgrunn.
• For 2010 er det fordelt 3,3 millioner kroner til ulike prosjekter for tilrettelegging av helse- og sosialtjenestene til den samiske befolkning. Av de ulike tiltak som fikk tildelt prosjektmidler kan nevnes prosjekt for å belyse samiske innsattes soningsforhold i fengsler og prosjekt for å belyse pasientombudenes fokus på ivaretakelse av samiske pasienter.
• Sametingspresident Egil Olli har vært tilstede under Arctic Winter Games i Canada. Sametinget har bevilget midler til samisk deltakelse i lekene. Sametinget har også bevilget idretts stipend til unge idrettsutøvere.
• Kulturminnebasen Askeladden med Kulturminnesøk skal i løpet av 2010 få en nordsamisk utgave. Sametinget er med i dette arbeidet og er i gang med å oversette tekstene. I Askeladden er det mulig å søke etter kulturminner over hele landet.
• Det er avgitt høringsuttalelse til NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern. Sametingsrådet er fornøyd med Regjeringens arbeid for å styrke diskrimineringsvernet i norsk lovgivning. Vern mot diskriminering er en grunnleggende rettighet i vårt samfunn, og det er derfor viktig å gi denne retten grunnlovsbeskyttelse.
• Sametingsrådet arrangerte på kvinnedagen 8. mars et seminar om likestillingsutfordringer i samiske samfunn. Sametingsrådet ønsker at likestilling er en naturlig del av politikkutformingen.
Sametingsrådet har gitt innspill til Norges 8. rapport FNs kvinnediskrimineringskomitè (CEDAW). I innspillet er det tatt opp manglende statistikk og forskning på likestillingsutfordringer i samiske samfunn, samiske kvinners helse og samiske kvinner i primærnæringene.
• Forvaltning av arealer og ressurser har hatt stor fokus i siste periode. Sametingsrådet har laget et forslag til planveileder for behandling av samiske interesser etter ny plan- og bygningslov. Veilederen har vært ute på bred høring og vil bli lagt fram for plenum i juni.
• Arbeidet med retningslinjer for behandling av mineralsaker er et tilsvarende verktøy for å gi styringsverktøy på et overordnet nivå.
• I forrige plenum la vi fram en drøftingssak om energipolitikk og tradisjonelle samiske næringer. Dette arbeidet vil rådet selvsagt følge opp.
• Sammen med drøftingsnotatet om bygdeutvikling fra 2009 viser dette rådets sterke engasjement for styrking av samiske bygder og samisk samfunnsutvikling i sin helhet, både på et lokalt nivå og på et nivå der vi utvikler mer overordnede styringsinstrument.
• Rådet arrangerte i mars et seminar om næringsutvikling basert på innlandsfisk og andre utmarksprodukter. Seminaret hadde ca. 50 deltagere. På bakgrunn av dette seminaret er det blant annet planlagt en studietur i Nord-Finland med tema "innlandsfiske", som gjennomføres i høst.
• I samarbeid med Innovasjon Norge og fylkesmannen i Finnmark har rådet satt i gang en særskilt satsing på jordbruk i Avjovárri-regionen. I løpet av denne forprosjektperioden vil kommunene Porsanger, Karasjok og Kautokeino utforme et hovedprosjekt.
• Sametingsrådet har fått utarbeidet en evaluering av driftstilskuddsordningen i duodji. Rapporten skal danne grunnlag for forhandlingene med duodjiorganisasjonene.
• Sametingsrådet har prioritert informasjonsarbeid om næringsutvikling i sørsamisk område. I januar ble det holdt folkemøter i Røros, Snåsa og Røyrvik. Informasjonsarbeidet ble fulgt opp med kontormøter i mars måned der etablerere kunne legge fram sine etableringsplaner.
• Arbeidet med entreprenørskap er videreført. Nordland fylkeskommune har ansvaret for å koordinere arbeidet der Troms også deltar. Det å utvikle entreprenørskap er avgjørende for å skape ny virksomhet og skape grobunn for nye arbeidsplasser.
• Sametingsrådet deltar aktivt i det regionale partnerskapet i Finnmark og Troms. Deltakelsen er viktig for å synliggjøre behovet for næringsutvikling i samiske områder. I sørsamisk område har rådet prioritert samarbeidsavtalen til fordel for det regionale partnerskapet.
• Samarbeidsavtalen med Innovasjon Norge er fulgt opp med et møte i februar hvor representanter fra fem av Innovasjon Norges regionale kontorer deltok. Intensjonen med samarbeidsavtalen er kompetanseutveksling og samordning av prosjektene.
• Sametingsrådet er opptatt av problemene som reindriftsutøvere opplever på grunn av store rovdyrplager, tog påkjørsler på Nordlandsbanen og tap av arealer og rein. Dette medfører store påkjenninger for reineierne. Rådet har vært i dialog med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om tog påkjørslene. Sametingsrådet har på et generelt grunnlag opprettet kontakt med Samisk nasjonalt kompetansesenter/ SANKS vedrørende disse spørsmål.
• SRU II har vært tema på folkemøtene i Troms, Nordland og i Trøndelag. Sametingsrådet vil også ta disse innspillene med i det videre arbeidet SRU II.
• Kystfiskeutvalget innstilling er en av de store sakene som Sametingsrådet jobber med. I den forbindelse har vi arrangert flere folkemøter i Nord-Troms og Finnmark. Det har vært bra oppslutning på møtene og Sametingsrådet har fått mange gode innspill til den videre prosessen. Gjennom konsultasjonsprosessen med regjeringen har Sametingsrådet store forventninger til å finne gode løsningen for fjord- og kystbefolkningen.
• Internasjonalt deltar Sametinget i flere organer. Samisk Parlamentarisk Råd har hatt møte med FNs spesialrapportør James Anaya. Samiske organisasjoner var invitert til å legge fram sine utfordringer for spesialrapportøren.
Sametingspresident Egil Olli har også deltatt på FNs Forum For Urfolk i New York.
• Klimaendringer. Det er et faktum at klimaendringer får konsekvenser for livet i nord og i resten av verden. Jeg vil si helt klart at Sametingsrådet anser klimaendringene som reelle og menneskeskapte. Klimaendringer er vår tids største utfordring, og den vil påvirke folks helse, liv og levekår. Samisk kultur og samfunnsliv vil også preges den nye klimaforutsetningen.
Sametinget er først og fremst et politisk organ og vi arbeider derfor aktivt ved å bidra til premisser for å komme til politiske løsninger på de endringene som skjer. Dette gjør vi både nasjonal og internasjonalt. Sammen med andre urfolk og sammen med norske myndigheter. Det er helt nødvendig å få på plass gode forpliktende internasjonale avtaler om reduksjon av klimagasser.
Jeg har et godt samarbeid med statsråd Erik Solheim i Miljøverndepartementet om klimaspørsmål, blant annet så jobbet vi i lag på klimatoppmøtet i København. Jeg er derfor tilfreds med at miljø- og utviklingsministeren tidligere i denne uka har deltatt på sesjonen til FNs Permanente Forum for Urfolk i New York og drøftet klimaspørsmål med deltakerne der. Det er også betryggende å høre at Norge ber urfolksledere om hjelp til å verne om regnskog og andre områder der urfolk lever, samt at Erik Solheim tar til ordet for at urfolk skal være med i beslutningsprosesser knyttet til klimaendringer på alle nivåer.
Sametingsrådet vil fortsette å påvirke norske myndigheter gjennom deltakelse i Norges delegasjon på klimamøter og ved en aktiv dialog med andre urfolk. Vår posisjon er at FNs urfolks erklæring om urfolks rettigheter skal legges til grunn for alle klimatiltak og beslutninger som påvirker urfolk direkte. I praksis vil dette si at berørte urfolk må gi sitt forhåndsinformerte samtykke før klimarelaterte tiltak og beslutninger gjennomføres i deres leveområder. For Sametingsrådet er dette et viktig prinsipp som er nødvendig å etterleves for å unngå brudd på menneskerettigheter når så mange billioner av dollar skal investeres i tropisk regnskog der mer enn 60 millioner urfolk bor.
Vi anser at Norge og de andre i-landene har moralske forpliktelser for å sikre at de som allerede lider mest på grunn av klimaendringene, nemlig urfolkene, ikke blir påført nye lidelser som følge av klimatiltak.
Avslutning
I den politiske tiltredelseserklæringen har vi flere ambisiøse mål. Vi er kommet godt i gang med å gjennomføre de tiltakene som er nevnt i samarbeidspartenes politiske plattform.
Vi er fortsatt i starten av 4- årsperioden. Mye gjenstår, men vi skal bruke de neste årene til å videreutvikle Sametinget til å bli et enda bedre redskap for den samiske befolkning.
Samepolitikken skal tjene den samiske befolkning slik at samisk kultur, næring, språk og samfunnsliv skal ha en sikker og trygg fremtid.
Sametingsrådet 2009 - 2013