Landsmøte og gjester!
På vegne av Sametinget vil jeg få takke for invitasjonen!
Etter en uke på Sametinget hvor vi har behandlet mange viktige saker, blant annet mineralveilederen, planveilederen og reinbeitekonvensjon, kjennes det bra ut å komme hit til Sommarøy og NRLs landsmøte.
For mitt vedkommende er det mye som har skjedd siden siste landsmøte. I fjor på denne tiden ble jeg valgt inn i styret for NRL for å arbeide med reindriftssaker. Påfølgende høst ble jeg valgt inn i Sametinget og fikk plass i sametingsrådet. Av den grunn valgte jeg å trekke meg fra styret på grunn av arbeidsmengden det ville medføre. Jeg fikk således en kort karriere i styret, men jeg får til daglig jobbe med reindriftssaker gjennom at jeg blant annet har ansvar for reindriftssaker i rådet .
I mitt arbeid i Sametinget har jeg vært engasjert i mange reindriftssaker det siste året. Jeg er godt kjent fra før av med de store utfordringene reindrifta har både i forhold til å sikre sine reindriftsarealer og å opprettholde en levedyktig og sterk reindrift med utviklingsmuligheter. Og jeg har mange ganger opplevd store frustrasjoner på vegne av reindriften; store utbygginger i reindriftsområder, rovviltpolitikken for å nevne noe. Dette kan fører med seg store psykiske belastninger for den enkelte reindriftsutøver.
Jeg er svært opptatt av den menneskelige belastningen ved de mange problemene som reindriftsnæringen opplever med stadige tap - og trusler om tap av reinbeitearealer, store tap av rein til rovvilt og andre uforutsette tap.
I arbeidet med disse utfordringene, er det viktig å også arbeide for å bedre det psyko -sosiale miljøet i næringen.
Vi må ta vare på menneskene i dette bildet. Derfor har jeg innledet et arbeid med SANKS (samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern) som faginstans, for å lære mer om denne problematikken, samt for å vurdere forsvarlige tiltak som bidrar forebyggende mot psykiske påkjenninger og ivaretar menneskenes psykiske helse.
Nå både ser og opplever jeg at det finnes muligheter for å kunne gjøre noe med situasjonen reindrifta er i, i kraft av den påvirkningsmulighet som ligger til grunn for Sametingets posisjon og virksomhet.
Sametinget er det eneste representative folkevalgte organ for den samiske befolkningen i Norge og i kraft av denne posisjonen ligger det en forpliktelse til å arbeide til det beste for det samiske folk.
Dette gjør Sametinget både i utformingen av politikk, i konsultasjoner med statlige myndigheter og påvirkningskraft innen lovgivning og forvaltning. Sametinget er med og legger premisser og føringer på alle områder som omhandler det samiske folk og samfunn. NRL kan bruke Sametinget i konsultasjoner av viktigte saker, og jeg oppfordrer NRL til å bruke Sametinget.
Selv om Sametinget er ansett som et rådgivende organ - og opplever fra tid til annen tilbakeslag, så er det ingen tvil om den påvirkningskraft som tilligger Sametinget. Det foregår nå et arbeid med å klargjøre ennå sterkere Sametingets rolle som samenes folkevalgte organ. Jeg er både stolt og glad for at vi har et slikt organ når jeg vet at dette har generasjoner før oss kjempet for å få til.
I tillegg til å følge debatten her for å få med meg hva NRL er opptatt av, ønsker jeg å benytte denne anledningen til å si noe om de politiske visjonene Sametinget har for reindrifta, slik at dere vet hvor Sametinget står i saker som har stor betydning for dere.
Sametinget er imidlertid fullt klar over at visjoner skal fylles med konkrete handlinger og tiltak, og at dette må skje i en dialog og samhandling med reindrifta. Det er nytteløst å drive politikk om ikke dette er i tråd med den samiske reindriftas ønsker. Samtidig vet jeg hvor utfordrende og krevende dette er. Det samiske samfunnet er ikke homogent med hensyn til meninger og ønsker.
Hvordan ønsker så Sametingsrådet å løse denne utfordringen.
- først og fremst gjennom samhandling og samarbeid med reindrifta. Sametinget ønsker å samarbeide med NRL om viktige saker for reindrifta. Og vi har derfor tatt initiativ til møte med NRL der vi ytret ønske om og inviterte til samarbeid.
Sametingsrådets ønske er i alle fall klart: vi ønsker samarbeid. Jeg ikke bare tror men vet at samarbeid er viktig om man skal komme noen vei. Om ønsket er der - så er Sametingsrådet klar til å gå i en dialog med dere om hvordan dette samarbeidet skal foregå.
Om en skal få gjennomslag for de utfordringer som er knyttet til reindrifta, er tiden inne for å brette opp ermene - bygge allianser med organisasjoner og politikere, både på Sametinget og Stortinget, og få dem også til å tale reindriftens sak.
Reindrifta er i dag privilegert ved at det er mange ungdommer som tar utdanning. Bruk også deres kompetanse. Klarer man det, er sjansen for å lykkes mye større. Reindrifta vil være avhengig av sterke, aktive og synlige ungdommer som tar ansvar.
Sametingsrådet har en politisk visjon for reindriftspolitikken basert på kultur og tradisjoner, samt behov og problemstillinger som er av stor betydning for at reindrifta skal overleve som en viktig næring og kultur. Den overordnede målsettingen for sametingsrådets reindriftspolitiske arbeid er å bidra til å videreføre reindriften som en bærekraftig samisk næring, og å ivareta og sikre reindriftas kultur, språk, sedvaner og nedarvede rettigheter som viktige faktorer innen forvaltning og lovgivning.
Hvordan ser vi for oss at vi skal kunne nå dette målet.
Først vil jeg understreke at reindriftsretten er basert på kollektiv samisk rett som er nedarvet fra generasjon til generasjon, og som skal komme kommende generasjoner til gode. Den er også anerkjent som sådan, og finner også støtte i internasjonal urfolksrett.
Det betyr at Sametinget i sin politikk må forvalte denne retten og basere sin politikk ut fra dette. Dette er hovedfanen i Sametingets reindriftspolitikk.
Eiendomsforholdene til landet er basert på en kollektiv rett og må dermed forvaltes ut fra dette perspektivet, og dette bør også være i reindriftas interesse. Jeg konstaterer at Sametingets store rolle i denne sammenheng er å være "vakthund" for disse rettighetene.
Det betyr at Sametinget arbeider og vil fortsette å arbeide for kollektive samiske rettigheter til land og vann der samene har sedvanerettigheter basert på at samene fra gammel tid er de som brukte landet. Det betyr at Sametingsrådet vil arbeide sterkt for å bevare disse arealene - slik at reindrifta kan opprettholdes og ha et utviklingspotensiale.
Dette gjør Sametinget i forhold til sitt arbeidsfelt som omfatter:
•- Prosessene på bakgrunn av samerettsutvalget I og II
•- Samisk rett til selvbestemmelse og medbestemmelse
•- Utformingen av arealpolitikken - jeg viser i denne sammenheng til Sametingsrådets miljø- og arealmelding.
•- Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel. (vedtatt av Sametingets plenum denne uka)
•- Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser.(vedtatt av Sametingets plenum denne uka)
•- Sametingsrådets melding om samisk reindrift
•- I konsultasjoner
•- Verneprosesser
•- Energipolitikken
•- Næringspolitikken
•- Rovviltpolitikken
•- Gjennom Sametingets langvarige arbeid innenfor internasjonal urfolksrett, og den kunnskap og det nettverk man har opparbeidet seg her.
•- Innenfor tilrettelegging av helse og sosialtjenester for det samiske folk. Herunder inngår også psykisk helse.
Det kan tenkes at jeg her har utelatt noen arbeidsfelt, men som dere ser er det ganske så omfattende og komplekse arbeidsfelt.
Avslutningsvis vil jeg takke NRL styret for godt samarbeid i året som er gått, og nok en gang invitere til samhandling og samarbeid om de mange og viktige reindriftssakene.
På vegne av Sametinget og meg selv vil jeg ønske dere til lykke med landsmøteforhandlingene og ikke minst valget i morgen!
Takk for oppmerksomheten!
Støtt opp og oppforder ungdom til å