Om erklæringens praktiske og nyttige anvendelse
Fokus på diskusjonen tilknyttet urfolkserklæringen (UNDRIP) var å fremheve forskjellige måter for hvordan urfolkserklæringen kan brukes på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå for å fremme og beskytte rettighetene til urfolk.
EMRIP var i hovedsak interessert i å få kjennskap til de positive erfaringer, altså hvilken nytte, urfolkserklæringen ga urfolk og stater ved sin praktiske gjennomføring. De ville også vite hva som hadde skjedd i forbindelse med studiet EMRIP hadde i sin 2. sesjon som omhandlet urfolks rett til utdannelse. EMRIP holdt sin 2. sesjon 10.- 14. august i 2009 i Genève.
Den norske delegasjonen, ved Geir Sjøberg, holdt følgende innlegg til tema nummer 4; om FNs urfolkserklæringen/ UNDRIP.
EMRIP holdt sin 3. sesjon i Genève i forrige uke, uke 28 i år 2010, der urfolk og stater fra hele verden hadde møtt opp. Mer informasjon om EMRIP fins på nettside:
http://www2.ohchr.org/english/issues/indigenous/index.htm
Kortfattet om selve urfolkserklæringen (UNDRIP)
FNs urfolkserklæring; the United Nations Declaration on the Rights of Indigenous People (UNDRIP) ble vedtatt 13.9.2007.
Erklæringen etablerer et rammeverk av minimumsstandarder for overlevelse, verdighet, velferd og rettigheter for urfolk. Erklæringen omhandler både individuelle og kollektive rettigheter; kulturelle rettigheter og identitet; rett til utdannelse, helse, arbeid, språk og annet. Den erklærer diskriminering av urfolk som ikke-legitimt og fremmer urfolks fulle og effektive deltakelse i alle saker som angår dem. Den sikrer også deres rett til å forbli egenartet og til å følge deres egne prioriteringer innen den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen. Erklæringen oppfordrer eksplisitt til harmoniske og samarbeidende relasjoner mellom stat og urfolk.