Sametingets visjon for fremtiden er et sterkt og allsidig næringsliv som tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø i samiske områder. Vi ønsker levende samiske samfunn og derfor behøver vi et næringsliv som er lønnsom og fremtidsrettet.
Strategier for samfunns- og næringsutvikling
Sametinget har to strategier for samfunns- og næringsutvikling i samiske områder. Det ene er politisk arbeid overfor sentrale myndigheter og aktører som har befatning med samfunnsutvikling i samiske områder. Den andre er bruk av økonomiske virkemidler til næringsutvikling og på andre fagområder.
I det politiske arbeidet fikk vi et nyttig verktøy i 2005. Da inngikk Sametinget og Regjeringen en konsultasjonsavtale på områder som berører samiske forhold. Konsultasjonsavtalen er benyttet på de fleste samfunnsområdene og har ført til at Sametinget har mulighet til å være med å bestemme konkrete tiltak overfor den samiske befolkning i langt større grad enn før 2005. Konsultasjonene holdes både på politisk nivå og administrativt nivå.
I tillegg til konsultasjonsavtalen har vi samarbeidsavtaler med fylkeskommunene i nord og trøndelagsfylkene. Disse avtalene omfatter i tillegg til næringsutvikling også regional planlegging, arealforvaltning, internasjonale forhold, helse, opplæring, kultur, kulturminner. I februar i fjor inngikk Sametinget også en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge om næringsutvikling.
Når det gjelder økonomiske virkemidler har Sametinget satt av litt over 30 millioner kroner til næringsutvikling. De som kan søke er etablerere som bor innenfor et definert geografisk område. Vi skiller ikke på etnisitet når det gjelder hvem som kan motta tilskudd - her gjelder de politiske prioriteringene uavhengig av etnisitet.
Sametinget kan selv sette de prioriteringer vi vil. Det gir Sametinget muligheter til å endre på virkemiddelbruken hvis vi ser at tilskuddene ikke gir den tiltenkte effekten.
Utfordringer for næringslivet i samiske områder
Kort om utviklingen i næringslivet i samiske områder:
•· Samisk statistikk 38 468 innbyggere pr 01.01.09 i STN-området (Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet, tidl. SUF). I hele området nord for Saltfjellet 348 017 innbyggere
•· Nedgang på 15,7 % i folketallet fra 1990-2009 i STN. En oppgang nord for Saltfjellet på 3,9 % (348 017). Størst nedgang i STN-områder i kystområdene i Finnmark
•· Høyere andel sysselsatte i primærnæringene i samiske områder enn i andre områder 10,9 % mot 4,7 %.
•· Innen varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 13,1 % i STN-området og 17,2 % i øvrige områder
Det som særpreger næringsstrukturen i samiske områder er at næringsvirksomhetene er små og bedriftene selger ofte sine varer i det lokale markedet. De store utfordringene for disse små bedriftene er å produsere så mye at det danner grunnlag for levedyktige foretak. Derfor er det viktig at det legges til rette for at slike foretak har økonomisk grunnlag for å drive næringsvirksomhet.
Det er av stor betydning at det finnes bærekraftige og lønnsomme næringer som gjør det mer attraktivt for unge og kvinner til å bosette seg i de små samiske bygdesamfunnene. Uten unge og kvinner er det vanskelig å få utvikling i slike samfunn. På lang sikt vil det bli vanskelig å rekruttere ny arbeidskraft. Vi ser klare tendenser til at på større tettsteder der det finnes utdanningsinstitusjoner eller offentlige arbeidsplasser så slår det positivt ut for utvikling av næringsvirksomhet innen for eksempel servicenæringer.
Sametinget har registrert at i flere sektorer er det vanskelig å utvide eksisterende virksomheter innen primærnæringene. Det kan være flere årsaker til det, men et gjennomgående problem er mangel på areal (reindrift), nasjonale kvotebegrensninger (kvoter innen melkeproduksjon og innen fiskeriene), begrenset marked (innen duodji og reiseliv). Det gir begrensninger i å få i gang helårig virksomhet med kun ett produkt - man må ha enda en næring eller et annet arbeid som gir tilstrekkelig inntekt. Disse forholdene var bakgrunnen for at Sametinget satte i gang et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv i 2008. Hensikten med programmet er å legge til rette for å kombinere flere næringer med hverandre. En av disse næringene er reiselivsutvikling. Sametinget har store forventninger til at reiselivsutvikling vil kunne gi nye arbeidsplasser. Derfor er det en egen satsing i verdiskapningsprogrammet for å skape større aktivitet i opplevelsesnæringene. Både samisk kultur og arktisk natur tiltrekker turistene. Ved fokusering av samisk kultur er det viktig for Sametinget og samisk kultur å holde på prinsippet om ekthet og troverdighet.
Et annet prioritert område i verdiskapingsprogrammet er utmarksnæringer. Ressursene finnes, men disse er ofte i utilgjengelige områder. Sametinget ser at det å styrke utmarksnæringer kan det gi tilleggsinntekter i utkantområdene.
Innen samisk næringsutvikling er duodji et viktig satsingsområde. Sametinget har inngått næringsavtale med duodjiorganisasjonene. Den årlige rammen ligger i overkant av 9,0 millioner. Tredje parten av dette beløpet skal gå til utviklingstiltak og like mye som driftstilskudd til den enkelte duodjiutøver. Resten går til en lærlingordning og organisasjonsstøtte. Utviklingspotensialet i duodji er stort, men det ligger store utfordringer i å få nok lønnsomhet og sikre rekruttering av unge til å satse på duodji.
Vi registrerer at flere og flere ser at samisk kultur kan danne grunnlag for næringsutvikling. Kulturnæringer gir tilleggsinntekter for mange.
Sametinget bruker både kulturmidler og næringsmidler til slike kulturvirksomheter som skaper viktige arbeidsplasser. Vi har fått en rekke festivaler som er av kort varighet, men som skaper store verdier både for de som er aktivt med i arrangementene og næringslivet for øvrig.
I tillegg har flere samiske kunstnere etablert seg som heltidsutøvere. Det å tilby tjenester innen samisk språk har også skapt flere helårige virksomheter i samiske områder.
Sametingets næringsavtale for duodji har ført til økt omsetning i duodjinæringen. Det viser en evaluering som Norut Alta har gjort for Sametinget. Evalueringen viser også at flere har satset på duodji og at ordningen har ført til økt omsetning i næringen.
Sametinget ser at det fortsatt er muligheter å fokusere enda mer på samiske kulturnæringer, og skape mer sysselsetting innenfor kulturnæringer.
Marianne Balto, sametingsråd.