Sametingsrådets arbeid med selvmordsforebygging.
Av rådsmedlem Ellinor Marita Jåma.
I den senere tid har det vært en del medieomtale om Sametingsrådets arbeid med selvmordsforebygging. Sametingsrepresentant Miriam Paulsen har kritisert Sametingsrådet for manglende vilje til å prioritere bevilgninger til selvmordsforebyggende tiltak.
Jeg vil først slå fast at Sametingsrådet er bekymret for de tilfeller av selvmord som vi opplever i den samiske befolkning. Ett selvmord er alltid ett for mye, og medfører sorg for de som står igjen. Som talerør for den samiske befolkning føler Sametingsrådet et ansvar for å løfte disse problemene opp på den politiske dagsorden. Tiden hvor det var tabu å snakke om selvmord må være over, og det er gjennom åpenhet om dette temaet at vi kan være med å bidra til å forebygge disse tragiske hendelsene.
Samtidig er dette et tema man skal gå inn i med stor ydmykhet og respekt. Det handler om enkeltpersoners liv og hvordan de best kan få hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon. Derfor har Sametingsrådet etablert kontakt med SANKS, Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern, for å få råd og veiledning om hvordan Sametingsrådets medlemmer og administrasjon best kan være rustet til å ta opp slike temaer. Vi trenger å lære hvordan vi best kan håndtere disse spørsmålene som politikere og medmennesker. Samtidig ser vi at i disse spørsmålene kan vi ha nytte av å samarbeide med samiske politikere i Sverige. Sametingsrådet har derfor etablert kontakt med svensk Sameting for å se hvordan vi sammen kan bidra i disse spørsmålene.
Representanten Miriam Paulsen uttaler i Sagat torsdag 14.oktober at Sametingsrådets avslag på klage fra Sijti Jarnge om prosjektstøtte er: "Trist og merkelig. Skulle nesten tro det har gått prestisje i saken. Rådets forsikring om at de har fokus på selvmordsforebygging er ikke troverdig etter dette."
Jeg vil først minne om at søknaden er behandlet etter de forutsetninger og prioriteringer som er i Sametingets budsjett, og som er vedtatt av Sametingets egne politikere, deriblant Miriam Paulsen. Etter Sametingsrådets gjennomgang av søknaden, ble det klart for oss at denne søknaden ikke falt innenfor de prioriteringer som ble gjort av Sametingets plenum for 2010. Prosjektet til Sitji Jarnge er vurdert som et godt tiltak, men formålet om å skolere reindriftsutøvere innenfor ulike felt slik at de lettere kan møte de utfordringer reindriftutøvere står ovenfor faller ikke inn under prosjektmidlenes målsetting om tilrettelegging av den ordinære helsetjenesten. Søknaden omhandlet kompetanseoppbygging av reindriftsutøvere i mediehåndtering, forhandlingstaktikk og konflikthåndtering. Det er ikke det samme som å hevde at dette er et kurs i selvmordsforebyggende arbeid.
Siden prosjektsøknaden fikk avslag i Tilskuddsstyret i juni, har jeg hatt kontakt med Sijti Jarnge i denne saken. De har vært inneforstått med at Sametingsrådet ikke kom til å gi deres klage medhold, og de har ved gjennomgang av sin egen prosjektbeskrivelse full forståelse for dette. Jeg vil betegne dialogen mellom Sametingsrådet og Sijti Jarnge som god i denne saken, og det håper jeg vi vil ha i fremtiden også.
Til slutt vil jeg forsikre om at Sametingsrådet vil fortsette å arbeide med disse spørsmålene også overfor sentrale helsemyndigheter og bidra til at dette er et tema som blir tatt på alvor.