Enighet oppnådd på FN-toppmøtet om biologisk mangfold

Vibeke Larsen

Etter to uker med kompliserte og intense forhandlinger under FNs konvensjon om biologisk mangfold i Nagoya ble 193 stater på overtid enig om en pakkeløsning som sikrer at jordens økosystemer også for fremtiden vil være bærebjelken til menneskelig velferd. Avtalen kom på plass etter betydningsfulle bidrag fra verdens urfolk. Samene var representert både gjennom Samerådet og ved at Sametingene deltok i de nordiske landenes delegasjoner.

2020-mål

Verdens naturressurser gir grunnlaget til menneskers liv, kosthold og helse. På toppmøtet under FNs konvensjon om biologisk mangfold i Japan ble det gjort vedtak på 49 ulike temaer. Blant de viktigste temaene var vedtak en ny strategisk plan med 20 delmål under 4 strategiske hovedmål som skal nås innen 2020. Mål 18 sier at urfolks tradisjonelle kunnskap skal integreres i arbeidet med å implementere konvensjonen om biologisk mangfold og at urfolk skal ha full og effektiv deltakelse på alle relevante beslutningsnivå.

Tradisjonell kunnskap

Toppmøtet videreførte anerkjennelsen om den nære avhengigheten som er mellom urfolk og natur. Det ble bestem at det skal avholdes en ny rekke med arbeidsgruppemøte frem mot 2020 under artikkel 8 (j), som omhandler statenes forpliktelser til å beskytte, bevare og viderefører urfolks tradisjonelle kunnskaper.

Den nye komponenten i dette arbeidet vil være å beskytte og oppmuntre til en sedvanemessig bruk av biologiske ressurser som er i tråd med bærekraftprinsippet. Temaet for den første dybdedialogen skal være forvaltning av økosystemer, økosystemtjenester og områdevern. Det ble også gjort vedtak om etiske retningslinjer som skal sikre respekt for kulturell og intellektuell arv hos urfolk. 

Protokoll om genressurser

Naturen og kunnskapen om den representerer store verdier. Det ble uttrykt stor glede i møtesalen da det ble oppnådd konsensus om en internasjonal bindende protokoll som skal sikre en rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av naturens genressurser gir. Koblingen mellom tilgang til genressurser og urfolks tradisjonelle kunnskaper om dem er et sentralt element i protokollen.

Selv om protokollen gir stor grad fleksibilitet til nasjonal tilpasning så styrker den urfolks rettigheter på mange områder. Det slås blant annet fast at urfolk kan ha eiendomsretten til genressurser i sine områder og at andre ikke kan gis tilgang tradisjonelle kunnskaper uten at urfolket som besitter kunnskapen har gitt sitt forhåndsinformerte samtykke til det.  Videre skal urfolks sikres en del av inntekten fra salget av varer laget fra genmaterialet fra planter eller andre organismer dersom urfolks tradisjonelle kunnskaper ble benyttes ved utnytting av genressursen.

Veien videre

-Sametingsrådet ser frem til å ha en fortsatt aktiv deltakelse i det videre arbeidet under konvensjonen om biologisk mangfold. Vi vil spille inn modeller på sedvanemessige bruk av biologisk ressurser fra det samiske området. Her finnes flere interessante eksempler fra reindrift, vårjakt på ender og laksefiske i sjø og elv. Vi ser også frem til implementering og en gjennomgang av genressurskapitlet i naturmangfoldloven med tanke på den nye utviklingen internasjonalt. Til dybdedialogen til det neste arbeidsgruppemøtet på artikkel 8 ((j) vil vi vise til våre erfaringer om etableringer og forvaltning av nasjonalparker i samiske områder. Vi har videre invitert urfolksrådgiveren i konvensjonssekretariatet til et planlagt grenseoverskridende seminar om samiske tradisjonelle kunnskaper som planlegges i Kautokeino i mars 2011, forteller rådsmedlem Vibeke Larsen.

For mer informasjon:

http://www.cbd.int/cop10/insession/

Eller ta kontakt med seniorrådgiver Jon Petter Gintal på tel: 77 61 28 70 el. 99 77 48 48. E-post: jon.petter.gintal@samediggi.no

Publisert av Holmgren, Hanne. Sist endret 02.11.2010
*Rådsmedlem Vibeke Larsen
+47 78 47 40 00+47 941 30 116 vibeke.larsen@samediggi.no