Arbeidet med den nordiske samekonvensjonen har vært en lang prosess og man har holdt på med arbeidet i en nordisk ekspertarbeidsgruppe i tre år. Etter at et ukast til konvensjonen ble overlevert i 2005, har det arbeidet mellom statene stoppet opp for flere år. Men fra og med 2011 begynner forhandlingene om å få en godkjent konvensjon som et samarbeid mellom den svenske, norske og finske staten og sametingene. Det ble besluttet på et sammensatt møte i Stockholm i dag, 22.11.2010 mellom de ministrene som har ansvar for samiske saker i Sverige, Finland og Norge og sametingspresidentene.
Det er enighet om at problemstillingen om å godkjenne den nordiske samekonvensjonen skal avsluttes innen fem år. Sametingene hadde håpet på en raskere saksgang, med det viktigste er at det er fremgang i saken. Det er ventet at forhandlingene blir vanskelige. Konvensjonen vil være historisk, og godkjenning av den ville innebære den første statsavtalen i verden som har som formål å bedre situasjonen hos et urfolk som lever i flere stater, dvs samene.
De svenske, finske og norske samt de russiske samenes samarbeidsorgan, Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) forventer at den nordiske samekonvensjonen utvikler samenes grenseoverskridende samarbeid ytterligere og samtidig øker samenes samhørighet og gjør SPR til samenes høyeste representative organ med sine egne administrative forvaltningsstrukturer. Selv om sametingene deltar i forhandlingene om samekonvensjon som en del av de respektive statenes delegasjon, så har samenes felles røst. SPR forhandler med enstemmig front om å godkjenne den nordiske samekonvensjonen. SPR forutsetter en helhetlig forhandling om den nordiske samekonvensjonen og at samtlige rettigheter som er i utkastet til konvensjonstekst, blir realisert.
Ordføreren for styrelsen for det svenske sametinget Ingrid Inga sier at det er meget gledelig at de tre sametingene inngår som likeverdige parter i forhandlingene om den nordiske samekonvensjonen. Vi går ut ifra at sametingenes forutsetninger om å delta i forhandlingene sikres av de berørte statene. At forhandlingene skal sluttføres innen 5 år innebærer også at Sverige innen den tid kan gi til kjenne om Sverige vil styrke og bekjenne seg til samenes rett til selvbestemmelse og retten til land og vann og naturtilganger slik de folkerettslige prinsippene tilsir.
Presidenten for det finske sametinget Klemetti Näkkäläjärvi sier at forhandlingene om den nordiske samekonvensjonen er særskilt viktige for det finske sametinget, ettersom Finland gjennom denne konvensjonen må garantere en bedre beskyttelse for de samiske næringene og den samiske kulturen enn det hittil har vært, løse problemstillingen om retten til land og vann og naturtilganger samt å se til at sametinget får tilstrekkelige resursser for å fungere. Den finske staten har i flere tiår hatt som mål å få istand en nasjonal løsning av samenes rett til land og vann, men har ikke engang påbegynt søket etter løsning. Finland kan ikke lenger gjemme seg ved å si at man søker en nasjonal løsning. Den finske staten kan løse samenes land- og vannrettigheter senest som en del av den nordiske samekonvensjonen, dvs. innen fem år.
Presidenten for det norske sametinget Egil Olli sier at han er glad for at forhandlingene nu er kommet i gang. "Slik vi vet har det vært litt uenighet om forhandlingsplanen, spesielt i Norge, men når vi nu kjenner til at det eksisterer enighet mellom sametingene i Sverige og Finland og regjeringene i disse landene, så skal oppstarten av disse forhandlingen ikke avhenge av Norge. Jeg vil benytte anledningen til å berømme Finland og Sverige for en bra prosess og jeg venter med spenning på at vi skal begynne arbeidet med denne historiske saken og få i stand en felles samisk konvensjon i de tre land der vi samer bor," fortsetter Egil Olli.
Ingrid Inga Klemetti Näkkäläjärvi Egil Olli
Sametinget, Sverige Sametinget, Finland Sametinget, Norge