Det er store variasjoner i drakt og lue mellom de ulike distriktene og variasjonene følger til viss grad de samiske dialektene.
Kofta blir i våre dager stort sett tatt fram til spesielle anledninger, mens et fåtall fortsatt bruker kofte til daglig.
Koftene sys først og fremst i klede (ullstoff), men også i bomull og silkestoffer. Tidligere har man brukt skinn, men etter hvert ble koftene sydd i kjøpt eller hjemmevevet stoff. Som dekor på koftene og luene finnes bl.a. bånd av ulike slag, blonder, tinntrådbroderier, kråkesølv og skinn. Noen steder bærer man i tillegg søljer og silkesjal. Sølv ble tidligere kjøpt langveis fra, men produseres nå noen steder spesielt for samiske kofter av lokale sølvsmeder.
Generelt sett er koftene langermete, mannens kofte er kortere enn kvinnens og belte hører til hos begge. Der man bruker skaller er skallebåndene ulike for kvinner og menn, for hverdag og fest. Manns- og kvinneluer er svært ulike. Dekor kan angi lokal tilhørighet, hvilken familie man tilhører og om man er gift eller ugift. Man kan også si at dekor, eller snarere mangel på dekor og pynt, kan angi religiøs tilhørighet, som for eksempel til læstadianismen.
Noen kofter er rekonstruksjoner, andre har fått utvikle seg i ubrutt tradisjon og svinger med moten, dog alltid med tradisjonelt snitt og dekor. Rekonstruksjonene har vært og er fortsatt et viktig ledd i folks identitssøken.