Fra de nordlige deler av Hedmark fylke i Norge og Kopparbärgslän i Sverige i en 150-300 km bred sone nordover og østover til de østlige deler av Kolahalvøya.
Språkområdet er ikke enhetlig, men kan deles inn i forskjellige språkgrupper. Enkelte velger å kalle språkgrupper for hoveddialekter. Disse språkgruppene kan like gjerne oppfattes som ulike språk. Seks av språkgruppene har sitt eget skriftspråk: enarisamisk, nordsamisk, kildinsamisk, lulesamisk, sørsamisk og østsamisk. Grensene til språkgruppene følger ikke riksgrenser: lule- og sørsamisk snakkes i Norge og Sverige, nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland.
Det finnes ikke nøyaktig registrering av antall samisktalende. På grunnlag av rapporten Undersøkelse om bruken av samisk fra 1999 antas det at det er 23 000 samisktalende i Norge. I tillegg finnes det samisktalende i Sverige, Finland og Russland.
Det eldste skrevne materiale på samisk er liste på 95 ord og uttrykk som i 1557 ble opptegnet på Kolahalvøya av en engelsk sjøkaptein Stephen Borroughs, etter at han hadde forlist med sitt skip og blitt tvunget til et par måneders opphold blant kolasamene.
Forholdet mellom samiske språkgrupper Selv om de samisktalende til dels bor svært spredt, spesielt i sør og vest, henger det samiske språkområdet sammen på den måten at nabodialektene overalt er gjensidig og forståelige. Forskjellene som har fått noen språkforskere til å bruke betegnelsen samiske språk istedenfor samiske dialekter framtrer først når man sammenligner dialekter som geografisk står langt fra hverandre, som f.eks. nordsamisk og sørsamisk.
De er ikke innbyrdes forståelige uten forholdsvis mye øvelse, mens derimot nabodialekter som f.eks. lulesamisk og nordsamisk står nær hverandre. Forskjellene her utgjøres først og fremst i substantivbøyning (kasus) og verbbøyning (endelser og konstruksjoner), mens lydverket i prinsippet er forholdsvis likt.
Forholdet mellom nordsamisk og lulesamisk kan sammenlignes med forholdet mellom norsk og svensk, mens nordsamisk og sørsamisk står like langt fra hverandre som norsk og islandsk. Begrepene språk og dialekt er ikke helt klare. Innholdet avhenger svært meget av slike ytre forhold som f.eks. riksgrenser.
Samisk språkhistorie Slektskapet mellom samisk og finsk var relativt klart allerede på 1600-tallet. På slutten av 1700-tallet med begynte ideen om de finsk-ugriske språkenes innbyrdes slektskap å utvikle seg, og fra midten av 1800-tallet var vel også tankene om den uralske språkfamilie nokså klare. Med de nye strømninger innen historisk språkvitenskap kom detaljene etter hvert på plass i den teori om det samiske språkets tidlige historie.
I 1935 la Paavo Ravila fram teorien om at samisk og finsk har utviklet seg fra et felles urspråk, tidlig ur-finsk. Bjørn Collinder (1945, 1954), har hevdet at man bør nøye seg med å konstatere at samisk er et vestlig finsk-ugrisk språk, og at slektskapet med finsk ikke er så nært som Ravila hevdet, fordi en del av likhetene kan forklares med språkpåvirkning.
Ord fra det felles urspråket og låneord Fra urspråket er en del jakt- og slektskapsord bevart som njuolla pil, čeahci fars yngre bror, mannji svigerdatter, brorsønns eller søstersønns kone, kvinnes svigerinne, vivva svigersønn.
Fra indo-europeisk er noen ord antatt å ha kommet inn i finsk-ugrisk, og av dem finnes i samisk: čoarvi horn, čuohti hundre, veažir hammer.
Tidlig urfinsk har opptatt lånord fra de baltiske språk f.eks. luossa laks og suoldni dugg. Lån fra germanske språk i samisk og østersjøfinske språk som guossi gjest, láibi brød er opptatt gjennom lange tider også slaviske ord (báhppa prest, báhkin hedning) er representert.
Fra samisk er det lånt en del ord til finsk og til russisk. Ordet duottar (vidde) er blitt internasjonalt kjent ved at det er lånt til russisk og derifra lånt til andre språk som norsk tundra. I moderne tid er internasjonale ord som rádio og televišuvdna kommet til samisk via norsk, svensk og finsk.
Ursamisk antas å ha utviklet seg til nåtidens dialekter via fire perioder. På de første skriftlige kilders tid (15-1600-tallet) er dialektinndelingen allerede stort sett som vi kjenner den i dag.