Sametingsmelding om solidaritet og internasjonalt arbeid.pdf 538,43 kB
Internasjonalt arbeid har vært viktig for samene siden tidlig på 1970-tallet, både som et redskap for å anerkjenne rettigheter på hjemmebane og som en arena for å vise solidaritet med urfolk over hele verden. I Sametingsmelding om solidaritet og internasjonalt arbeid drøftes nye arbeidsmåter og innsatsområder, blant annet spørsmålet om hvordan Sametinget skal forholde seg til EU. Dette er den første meldingen dette sametingsrådet fremmer for plenum.
Sametingsrådet offentliggjør i dag Sametingets nye melding om solidaritet og internasjonalt arbeid, som skal fremmes for plenum i juni. Meldingen innebærer en markering av at Sametingets arbeid med disse sakene er preget av kontinuitet og bred oppslutning, samt en oppdatering av politikken tilpasset en verden i stadig endring.
Sametingets overordnete målsetting etter meldingen er at FNs erklæring om urfolks rettigheter skal implementeres i lovverk og politikk som påvirker samenes hverdag. For å nå den overordnete målsettingen så har meldingen fem innsatsområder med tilhørende mål og strategier.
Disse er (1) Samisk samarbeid, (2) Nordområdene, (3) FNs urfolks- og menneskerettigheter, (4) Likeverd og solidaritet og (5) Globale utfordringer som berører urfolk.
Alta 2013-konferansen gir uttelling
Med daværende sametingspresident Egil Olli i spissen lyktes Sametinget i 2013 å være vertskap for Alta 2013-konferansen; ”den Globale forberedende urfolkskonferansen til FNs verdenskonferanse om urfolk 2014”. Sluttdokumentet fra Alta 2013-konferansen ble vedtatt med konsensus, og dets innhold gjenspeiles i Sluttdokumentet fra Verdenskonferansen om ufolk 2014.
-Verden har aldri tidligere sett en så inkluderende og bred urfolksprosess som i forberedelsene til Verdenskonferansen om urfolk 2014. Verdenskonferansen vil sette spor etter seg i historien, og det er veldig naturlig at vi også videre følger opp denne prosessen, sier Sametingspresident Aili Keskitalo.
I meldingen står det bl.a. at Sametinget konkret vil arbeide med å bidra til at man fra samisk side oppnår internasjonal representasjon i FN for å fremme samiske interesser og rettigheter. Videre løftes det at det globale urfolksengasjementet har behov for en finansieringsordning som forvaltes av urfolkene selv, for sikre en god deltakelse fra urfolk i internasjonale prosesser som behandler urfolksspørsmål.
En konkret satsningen i meldingen er at Sametinget vil bruke erfaringer fra arbeid med FN i arbeid opp mot EU og Arktiske råd. I EU gjøres det mange vedtak som har både direkte og indirekte innvirkning på samiske forhold, og Sametingsrådet varsler økt innsats på dette området.
Sametinget har en rolle i det internasjonale arbeidet, og Sametingsrådet mener derfor at det er nødvendig å involvere seg i relevante prosesser som berører samiske forhold, både i FN, EU og Arktisk Råd.
-Vi opplever at andre urfolk har forventninger til at vi deltar og bidrar. Sametinget innehar etterspurt kompetanse og kapasitet til nettopp det. Det å arbeide med internasjonale prosesser innebærer som regel å utvise solidaritet med andre urfolk, og Sametingets innsats hjelper derfor både den samiske saken og andre urfolk som har verre kår enn oss, sier sametingspresident Keskitalo.
Samiske rettigheter må nå få et løft
På hjemmebane vil Sametinget arbeide videre med å bidra til at rettighetene i FNs erklæring om urfolksrettigheter blir gjennomført i de nødvendige nasjonale prosesser som berører samiske forhold. Arbeidet vil Sametinget gjøre i dialog og samarbeid med relevante statlige myndigheter.
Det er mange saker som er aktuelle å ta opp i en slik nasjonal prosess. Samenes rett til å gi sitt frie og forhåndsinformerte samtykke til lover eller administrative tiltak som kan påvirke samiske interesser er svært viktig å få realisert for samene. Det er et viktig element at samene faktisk er et urfolk med særegent forhold til naturen, dyreliv, land, vann og andre ressurser og områder. Dersom samenes relasjon til land, territorier og ressurser svekkes, så svekkes kulturen. Derfor står det klart i meldingen at Sametinget skal jobbe for at samene får benyttet sin rett til å avgi eller avstå fra å gi et fritt og forhåndsinformert samtykke der prosjekter som påvirker samiske land territorier og ressurser vurderes etablert.
-Vi går inn i en fase med å få implementert urfolksrettigheter i Norge med optimisme. Vi har støtte i vårt arbeid med samiske rettigheter fra internasjonal urfolksrett og menneskerettighetene, og det er en hovedjobb for oss å sørge for at staten etterlever det den har vært med på å vedta i FN. Det er viktig for oss, men også for andre urfolk, at Norge viser vei internasjonalt i dette arbeidet, avslutter Sametingspresident Aili Keskitalo.