Sametingspresidentens nyttårstale

Sametingspresident Aili Keskitalo talte til folket på NRK1 1. nyttårsdag 2020. Her kan du lese talen i sin helhet:

Kjære samiske folk.

Vi er heldige som lever i en fredelig tid.  Det er ingen selvfølge. Store konflikter og kriser gjør at mange søker seg til fredelige steder. Men uro og mørke fins også i våre egne liv.

Ari Behn døde nå i julen. Våre tanker går til hans nærmeste og til kongehuset. Det samiske folket føler med dere i sorgen. Vi takker for deres åpenhet om at han valgte å ta sitt eget liv. Det er mange som sliter og selvmord er et stort samfunnsproblem. Vi må våge å vise omsorg og varme, og takle tunge temaer med åpenhet.

Det er viktig å gjøre opp for tidligere urett. Det gir oss fred i sjelen. I 2019 har norske myndigheter endelig bedt om unnskyldning for måten folk i nordlige områder har måttet lide etter andre verdenskrig. Myndighetene påsto at mange i Finnmark tjente Sovjetunionen, og de samiske grenselosene i Tysfjord er ikke blitt hedret. Mange snakket aldri igjen om hvordan de reddet tusener av mennesker.

Det er fortsatt sterke krefter som jobber mot samene. Våre næringer; reindrift, fiskeri, jordbruk, utmarksbruk, er knyttet til våre levemåter. Hele familier blir påvirket av ytre trusler. I denne mørke mørketida godkjente regjeringen Nussirs gruvekonsesjon. Det er et alvorlig angrep av samisk kultur og næringer. Jeg beklager de hensynsløse vedtakene til regjeringen og forstår ikke hvordan de kan tro at mineralindustrien er veien til frelsen.

I saker der samiske interesser går imot en pengesterk industri, er det lett å angripe samene. Rettssystemet har i fjor bekreftet at det er en grense for hvor mye vi skal tåle.Hålogaland lagmannsrett dømte en mann for grov netthets mot samer. I motgang trenger vi gode og stabile støttespillere. Jeg takker dere som forsvarer samiske saker, være seg i media eller i rettssalen. Enkeltpersoners engasjement påvirker utviklingen av samiske rettigheter. Dere fortjener vår fulle og hele støtte. Jeg er glad for at dere ikke blir tause.

Det er vanskelig å endre befestede holdninger, men jeg håper at de oppvoksende generasjoner vil lære om oss og bli kjent med oss.De nye læreplanene trer i kraft til høsten. Alle barn skal lære om oss i alle fag. Både om samisk naturforståelse, fornorskningshistorie og duodji. Læreplanene skal legge til rette for samarbeid og dialog. Vi har fortsatt store utfordringer i dagens skolesystem. Riksrevisjonen bekrefter at samiskundervisningen er mangelfull. Hvert år hører vi historier om forsinket eller uteblitt samiskundervisning. Vi mangler samiske lærere og læremidler. Sametinget tar det på alvor, og forventer oppfølging fra Kunnskapsdepartementet.

Vårt folk har forventninger til myndighetene.Allerede i fornorskningens verste periode sa Per Fokstad: "Samiske barn skal lære samisk." Dagens generasjoner kjenner sin rett og er ikke redd for å kreve sine rettigheter. Samiske foreldre kjemper daglig for barnas rettigheter. De kjemper for barnas oppmerksomhet i en hverdag der filmer, bøker, musikk eller nettressurser knapt fins på samisk.

Det er en kjent situasjon for urfolk over hele verden. Mange urfolksspråk er truet, mange er allerede borte. Vi avslutter nå FNs Internasjonale år for urfolksspråk (IYIL 2019). Nå skal vi snart gå i gang med et tiårig engasjement for urfolkspråk. Språkene våre har vært i fokus i år, blant annet gjennom Språkuka. Jeg er blitt rørt av å se hvor mange som bryr seg om samiske språk. Til deg som ivrig og bevisst velger samisk vil jeg si: Fortsett å snakke samisk, fortsett å lære, fortsett å prioritere.

Denne høytiden har vi også fått oppleve at Elsa og Anna snakker samisk i Frost II. Sametingene og Samerådet har samarbeidet med Disney Animation. Det åpner også opp unike muligheter for våre ungdommer. Disney Animation vil tilby lærlingplasser til animasjons- eller filmstudenter i sommer. På nyåret vises "Chihiro og heksene", en animasjonsfilm som er dubbet til nordsamisk av Internasjonalt Samisk Filminstitutt med støtte fra Sametinget. Vi er i ferd med å bygge en dubbenæring, som kan tilby flere filmer til våre barn og unge, også på flere samiske språk.

Vi trenger flere som kan fortelle våre egne historier til Sápmi og verden. Det er gledelig å se hvordan verden tar imot våre talenter. Gruppa KEiiNO er blitt viden kjent selv om de ikke vant Eurovision Song Contest. Samtidig som musikken deres, med joik i sentrum, ble spilt over hele Europa, underholdt de selv på verdens minste festival, Kunesdagan. Og snart skal våre spreke ungdommer reise til Arctic Winter Games i Canada. Vi følger dere og ønsker lykke til med konkurransen!

I 2019 underskrev vi Bååstede-avtalen. Over 1600 kulturhistoriske samiske gjenstander som andre tok med seg for flere hundre år siden, ønsker vi nå å tilbakeføre til Sápmi. Myndighetene må prioritere å styrke samiske museer slik at vi kan forvalte vår egen arv og kjenne vår historie.

Historien er viktig når vi skal tråkke veien videre til det beste for Sápmi. Samiske institusjoner, slik som Sametinget og Samisk høgskole, som begge feiret 30-årsjubileum i fjor, ble til på grunn av vårt modige folk. De som under Alta-saken ikke lot seg true av makta, skapte store bølger. Siden den gang har vårt folk brukt store ressurser på å bygge opp våre samiske institusjoner. Selv om vi av og til seiler i motvind, utvikler vi oss.

Kjære samiske folk.Bygdene våre trenger folk og vi må bevare våre levende samfunn i Sápmi. Sametingets valgmanntall fortsetter å vokse i byene. Vi må jobbe for at det samiske livet skal være godt å leve i samiske tettsteder, men også i større byer. Det utfordrer også vår egen tankegang om hva Sápmi er og hvem som er same. I en global urfolksverden jobber vi i solidaritetens navn. Det er også løsningen her hjemme. Vi må stole på at vi unner hverandre godt. Et varmt og inkluderende Sápmi er til berikelse for oss alle.

Buorre ođđa jahki!
Buorre ådå jahke!
Buerie orre jaepie!