Kjære det samiske folk og andre gode venner av oss - gratulerer så mye med samenes nasjonaldag! Tusen takk for at jeg får feire dagen sammen med dere her i Tromsø. Jeg har gledet meg veldig til denne festdagen.
I år er det også spesielt gledelig å kunne gratulere med offisielle samiske navn på både bygdene i kommunen og byen Tromsø – Romsa. Jeg synes at det klinger veldig fint og jeg vet at det betyr veldig mye for den samiske befolkningen her når kommunen tar i bruk de navnene som vi kjenner ifra dette området. Tromsø og omegn har nemlig en lang samisk tilstedeværelse, der historiske spor forteller oss at her har det bodd samer i uminnelig tid.
Å vedta å ta i bruk et samisk navn kan virke som en bagatell for noen, men det har stor betydning: det viser at man inkluderer og anerkjenner det samiske her i byen, og det viser utad at Tromsø også er en samisk kommune og by.
6. februar er en viktig og fin dag for hele det samiske folk, uansett hvor man bor. I dag feires det i hele Sápmi, som strekker seg over fire land. Og det feires også mange andre steder: vi opplever at stadig flere kommuner, organisasjoner og privatpersoner – både samiske og ikke-samiske, ønsker å markere Samenes nasjonaldag. Mange steder rundt omkring i landet, akkurat som her i Tromsø, arrangeres det samiske uker i forbindelse med 6. februar, med spennende seminarer, konserter og andre kulturelle begivenheter som strekker seg over mange dager og som er inkluderende overfor hele befolkningen.
Som sametingspresident blir jeg veldig glad når så mange har lyst til å markere vår fineste festdag sammen med oss. Det gjør noe med oss når vi opplever at våre tradisjoner og markeringer også betyr noe for majoritetssamfunnet. Å se at hjemkommunen sin flagger med det samiske flagget eller å bli møtt med gratulasjoner på denne dagen betyr mye for oss.
I dag feirer vi vårt grenseløse fellesskap som ett samisk folk. Det er en dag vi kan være stolte over vår levende kultur, våre vakre språk og fargerike kofter. Det er en dag som er med på å styrke vår identitet og tilhørighet. I dag er vi mange som er stolte over å være samisk, og stadig flere finner tilbake til sine samiske røtter. Det er en del av vår koloniale arv: med en hard og langvarig fornorskingspolitikk, der mange generasjoner forsøkte å skjule sin samiske bakgrunn.
I år er det 26 år siden vi feiret samenes nasjonaldag for aller første gang. Det var Samekonferansen året før, i 1992, som bestemte at 6. februar er samenes nasjonaldag til minne om det første samiske landsmøtet som ble avholdt i Trondheim 6. februar 1917.
Vi har en hel generasjon med samiske barn og unge som har vokst opp med å feire samenes nasjonaldag. Det rører meg dypt når jeg vet at dagen i dag har blitt en naturlig festdag for dem. Det er ikke noe man skal ta for gitt, med tanke på vårt historiske bakteppe.
Fortsatt er det mange samer som opplever hets og fordommer mot det samiske. Dessverre så er hverdagsrasisme og en hard debattone blitt ganske vanlig å oppleve. Jeg vet at også her i Tromsø kan man fra tid til annen oppleve det. Jeg tror at en synliggjøring og en normalisering av det samiske er et viktig virkemiddel i kampen mot intoleranse, ignoranse og fordommer. Ved å vise frem det samiske og ved å la majoritetssamfunnet bli kjent med oss, knytter vi vennskapsbånd og allianser. Vi trenger gode venner når det stormer rundt oss eller når vi opplever å bli angrepet for den vi er, og jeg vet at vi har mange slike gode venner her i Tromsø. Jeg kjenner Tromsø som en inkluderende og varm by.
Det vet jeg fordi jeg har bodd her, som student da jeg var 18 år. I denne byen fant jeg kjærligheten. I denne byen giftet jeg meg. Og det var her jeg startet med politikk i den samiske studentforeningen. Under studietiden ble jeg kjent med mange venner som har fulgt meg helt til i dag.
Tidligere i dag var jeg så heldig å få lov å komme på besøk til den samiske barnehagen Guovssahas der også barn fra den samiske avdelingen Mearranásti var tilstede. Etterpå besøkte jeg den samiske avdelingen i Gimle studentbarnehage. Det var veldig fint å besøke de samiske barnehagene og avdelingene, og jeg vet at de er veldig viktige for de samiske familiene som bor her. Vi behøver samiske barnehager og skoler som er viktige arenaer for samisk språk, kultur og identitet. Vi behøver jo alle et sted der vi kan være oss selv.
Kjære alle sammen,
I år markerer vi også noe annet viktig. FN har bestemt at 2019 skal være det internasjonale året for urfolksspråkår. Jeg har nettopp kommet hjem fra de offisielle åpningene i Paris og i New York, og fra Sametingets side åpnet vi språkåret her i Sápmi med en stor samisk språkkonferanse i Tromsø mandag og tirsdag denne uken.
De samiske språkene bærer vår kulturelle arv og våre verdier, og vi behøver språkene for å kunne eksistere som et særegent folk. Derfor må vi også ta vare på språkene våre, gi dem rom og muligheter til å vokse og utvikle seg.
Fra Sametingets side har vi valgt å legge ned en ekstraordinær innsats for de samiske språkene med vår langsiktige satsing “Giellalokten – Språkløftet”. Denne språkreformen vil styre den samiske språkpolitikken i mange år fremover, der våre visjoner er enkle – men ambisiøse: samisk og norsk skal være likestilte og likeverdige språk i samfunnet.
Jeg vil oppfordre alle private og offentlige institusjoner, næringsliv, private aktører og og ja - privatpersoner – til å ta et større ansvar for at samiske språk høres, synes og brukes i samfunnet vårt.
Vi blir varme om hjertet når vi hører våre dyrebare språk, som ligger våre hjerter nærmest. Dersom du ikke kan samisk, kan du allerede i dag lære deg å gratulere oss med dagen. Slik er også du med på å bidra til en synliggjøring og feiring av det samiske.
På vegne av Sametinget vil jeg til slutt ønske hjertelig til lykke og jeg ønsker dere en fortsatt fin feiring!
Lihkku beivviin! Læhkoeh biejjine! Vuorbbe biejvijn!