Møteleder,
Jeg innleder denne talen med en sak som vi har store forventninger til og som vil påvirke vårt folk og vårt samfunn i tiden fremover. Stortingets vedtak om å etablere en kommisjon for granskning av assimilering og den urett som har blitt begått mot det samiske og kvenske folk i Norge, vil være av stor betydning når vår felles historie skal undersøkes og fortelles nasjonalt.Vi har nylig kommet med vårt innspill til mandatet for Sannhets- og forsoningskommisjonen, der vi blant annet har understreket hvor viktig det er at det arbeidet som nå skal gjøres, gjennomføres på en god og akseptabel måte. Vi har kommet med innspill som omhandler kommisjonen sitt navn, rammebetingelser, temaer og kompetansesammensetning av kommisjonen. Det kan virke som om det til tider er nødvendig å minne om at vårt samfunn er like allsidig som alle andre samfunn. Assimileringspolitikken virket forskjellig fra sted til sted og det er ikke slik at samer sitter igjen med én erfaring fra den tida. Det kan også være at det ikke er alle som har lyst til å ta del i et slik arbeid som nå skal gjøres av kommisjonen. Det er et aspekt som vi må anerkjenne og ha med oss.
Vi har også i vårt innspill uttrykt at det er nødvendig med både samisk språk og kulturkompetanse i møte med den samiske befolkningen. Vi krever også at kommisjonen er forberedt på å måtte håndtere en situasjon der ubearbeidet smerte fra fortiden kommer opp til overflaten. Også vi i det samiske samfunnet må være forberedt på det. Når vårt folk skal få lov til å snakke åpent om saker som lenge har vært skjult, så kan det vekke sterke følelser. Det kan vekke følelser på uventet vis, som vi ennå ikke vet noe om.
Møteleder;
For meg er det også viktig at disse historiene ikke bare skal sirkulere i vårt eget samfunn. Tunge, mørke historier fra assimileringstiden er ikke bare samenes historier. De er en del av den norske, nasjonale fortellingen og den norske befolkningen skal også kjenne til den.
For meg virker det som at samer eller det samiske, er mer synlig nå enn før. Våre ungdommer og våre bedrifter mottar flere priser, vi ser samer som deltar på ulike reality-serier. Våre kunstnere får internasjonal anerkjennelse. Vi lever ikke så skjult for omverdenen som før. Men, vi lever i en digital tid og vi ser ofte hvordan det samiske blir tråkket på i ulike nettforum. Når nordnorske aviser skriver om samiske saker, da tar det ikke lang tid før diskusjonen i kommentarfeltene sporer totalt avsted. Jeg mener at den netthetsen som samer opplever i dag er et stort samfunnsproblem og som er en trussel mot demokratiet. Jeg tror at mange samer vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten på grunn av slik hetsing. De som forsøker å bekjempe fordommer og å rette opp i mistrodde holdninger, går også lei av det. Jeg er redd for at dette er med på å stilne vårt folk og det kan jeg ikke godta. Den samiske offentligheten og det samiske ordskiftet er viktig, det gir oss styrke til å fortsatt kjempe for vår selvfølelse og det er med på å bygge vår identitet som folk. Den samiske stemmen er også svært viktig i den nasjonale samfunnsdebatten.
Sametinget har forventninger om at Sannhets- og forsoningskommisjonen sitt arbeid vil kunne være et verktøy for å bekjempe fordommer og uriktige påstander. Vi har et håp om at kommisjonens arbeid vil være med på å styrke båndene mellom det samiske og det norske samfunn, der vi kan bygge forståelse og toleranse mellom våre folk.
Møteleder,
Femunden-saken er et eksempel på hvordan fornorskningstiden fortsatt farger vårt samfunn. Den nylige avsagte Høyesterettsavgjørelsen om Femunden viser at reindriftsloven allerede er overmoden for en gjennomgang. Høyesterett stiller spørsmål om reindriftslovens strenge ansvars- og erstatningsregler for reindriften er i strid med Grunnloven og internasjonale konvensjoner. Høyesterett viser til at lovforarbeidene viser en lite ærerik historie, og en nedvurdering av samisk reindrift sammenholdt med jordbrukets interesser som det ikke er grunnlag for. Akkurat denne delen av reindriftsloven er skrevet i en tid fornorskningspolitikken var svært sentral, og som fortsatt er en bør for våre samfunn.
Høyesterett kommer deretter med en sjelden skarp anmodning: «det er behov for en snarlig revisjon av reindriftslovens regler om ansvar og erstatning»
Jeg forventer at regjeringen følger opp uttalelsen fra Høyesterett.
Samtidig vet vi at det finnes flere andre eksempler på at våre næringer og vår livsfornødenhet styres av lover og regler som ikke tar hensyn til verken våre rettigheter eller vår naturforståelse.
Møteleder;
I mai i år kom slapp regjeringen gladnyheten om at Røros kommune i Trøndelag, innlemmes i forvaltningsområdet for samiske språk, fra 1. juli. Røros vil være den fjerde sørsamiske kommunen som er med i forvaltningsområdet. Røros er et svært sentralt område når det gjelder det sørsamiske språket, og når de nå innlemmes i det samiske forvaltningsområdet, så betyr det svært mye for språket. Beslutningen gir større muligheter for å beholde sørsamisk som et levende språk også i fremtiden. Erfaringer fra de andre kommunene som allerede er en del av forvaltningsområdet viser at det samiske språket har fått en høyere status i disse kommunene i ettertid. Jeg er overbevist om at når kommuner gir det samiske språket plass og tilrettelegger for språkbruk, så vil språket blomstre og utvikle seg. Jeg er veldig glad for at man de siste årene har sett en svært positiv utvikling vedrørende det sørsamiske språket, der spesielt den yngre del av befolkningen har vist en stor interesse for å lære og å bruke språket. Vi sender våre lykkeønskninger til Røros kommune og gleder oss til å samarbeide om å bevare og å fremme det sørsamiske språket.
Møteleder,
Samisk og andre urfolksspråk får nå internasjonal oppmerksomhet i tiden fremover. De forente nasjoner (FN) har bestemt at 2019 skal være Det internasjonale året for urfolksspråk. Jeg har fått den æren av å være den utnevnte representanten for den arktiske regionen i styringsgruppen for språkåret, under ledelse av UNESCO. Jeg gleder meg til arbeidet som venter.Det internasjonale året for urfolksspråk skal både synliggjøre og fremme urfolksspråk verden over gjennom hele året. I den forbindelse, samt i arbeidet med oppfølgingen av Hjertespråket, jobber vi med en språkreform som skal virke fra og med neste år. Språkreformen sin strategiplan vil bli behandlet som sak her under plenum i desember i år.
Møteleder,
Jeg synes at det er et stort tap når Interreg-prosjektet Sámi Giellagáldu – nordisk fag og ressurssenter for samisk språk, avsluttes. Det er et unikt og viktig prosjekt som har hatt som arbeidsoppgave å blant annet godkjenne ny terminologi, normering av språket, språkrøkt og rådgivning når det gjelder språk i alle de nordiske landene. Det arbeidet som er gjort i Sámi Giellagáldu de siste årene har vist oss på ny hvor viktig og verdifullt et slikt samarbeid er.
Vi er et grenseløst folk der våre språk ikke følger de nasjonale statsgrensene. Fortsatt er det slik at samer på tvers av grenser kan kommunisere med hverandre takket være det samiske språket. Men alle språk utvikler seg, og hvis man ikke lenger har et organ som tilpasser, godkjenner og kontroller nye termer og normering, så vil landets hovedspråk over tid kunne påvirke og farge de samiske språkene. Fremmede ord og uttrykk vil kunne komme til anvendelse, slik at de samiske språkbrukerne på den andre siden av grensen ikke lenger vil forstå. Vi behøver at regjeringene i Norge, Finland og Sverige sørger for å finansiere Sámi Giellagáldu slik at den kan bli en permanent ordning og med det sørge for en trygg framtid for de samiske språkene. Jeg håper at det kan bli en realitet til neste år, når man internasjonalt også vil rette oppmerksomhet mot urfolksspråkenes situasjon.
Møteleder,
I mars i år inntraff en historisk hendelse når når skoltesamiske navn for første gang ble godkjent etter stedsnavnloven. De 12 første skoltesamiske stedsnavnene er nå formelt vedtatt og ført inn i Sentralt stedsnavnregister. Forskriften til stedsnavnloven fikk ved endring vedtatt et tillegg som åpner for bruk av skoltesamiske navn i Sør-Varanger kommune, der store deler av kommunen er tradisjonelle skoltesamiske bruksområder. Det varmer mitt hjerte når jeg tenker på at vi heretter vil kunne se skoltesamiske navn på kart og etterhvert også på skilt i Sør-Varanger. Det er med på løfte statusen til språket, og jeg håper at dette bare er den spede begynnelse på en revitalisering og synliggjøring av skoltesamisk også på norsk side av det tradisjonelle skoltesamiske området.
Møteleder,
Plenum skal nå behandle regionreformen, som kommer til å ha en påvirkning på samiske språk, samisk kultur og samisk samfunnsliv i tiden fremover. Denne saken har mange utfordringer som krever gode løsninger, og vi mener at det er viktig å holde fokus på hvordan denne reformen vil berøre samiske interesser, slik at vi kan komme opp med gode, konstruktive løsninger til det beste for det samiske samfunnet. Vi ser at regionreformen blant annet vil ha innflytelse over forvaltningen av våre land- og ressurser når det gjelder eiendom- og bruksrett. Det er også viktig og nødvendig å minne om at Sametinget, som det samiske folkevalgte organ, skal ha en sentral rolle i samarbeidet med både stat og fylkeskommuner vedrørende samfunnsutvikling.
Møteleder,
Med dette har jeg lagt frem sametingsrådets beretning om virksomheten. Takk for oppmerksomheten.