Sametingspresidentens tale til sametingsrådets beretning om virksomheten

Sametingspresident Aili Keskitalo sin tale til sametingsrådets beretning om virksomheten, som hun holdt i plenumsmøte 4. desember 2018.

Møteleder;
Sametingets plenum skal denne gangen behandle en sak som kommer til å lede oss og vårt arbeid i mange år fremover, og som tydelig viser hvilken retning vår språkpolitikk skal utvikle seg. Språkløftet er vår oppfølging av Hjertespråket-utredningen og er vår langsiktige innsats for de samiske språkene. Vi behøver en helhetlig og samstemt språkpolitikk, som tilrettelegger og gir plass til de samiske språkene slik at de blir naturlige, levende og samfunnsbærende språk i vårt samfunn. Dette er vår store visjon: at de samiske språkene er likestilte og likeverdige det norske språket, og at samisk brukes på alle arenaer i samfunnet vårt. Om vi skal lykkes med dette, må all vår språkinnsats ses i sammenheng og bygge på hverandre. Sametinget er avhengig av at offentlige og private aktører og institusjoner tar ansvar for å styrke de samiske språkene, og bidrar med å synliggjøre det samiske i samfunnet. Vi lanserer mange mulige,  konkrete tiltak med Språkløftet, og noen av dem skal Sametinget gjennomføre alene, mens andre krever et samarbeid med andre instanser.

Språk er et sentralt tema i 2019. Forente Nasjoner (FN) har bestemt å rette et spesielt fokus på urfolksspråk det neste året. Det gir oss en god anledning til å fremme og synliggjøre de samiske språkene og noen av de utfordringene vi står overfor. I forbindelse med språkåret for urfolksspråk har Sametinget to hovedmål: det ene er å sikre fast drift av  Nordisk fag- og ressurssenter for samiske språk (Sámi Giellagáldu) og det andre er å få store aktører med på å finne løsninger til noen av de språkteknologiske utfordringene som urfolksspråk står overfor i dag. Jeg representerer det arktiske området i styringsgruppen for det internasjonale året for urfolksspråk, og under vårt styremøte i oktober fremmet jeg noen av utfordringene knyttet til digitalisering og språkteknologi i en urfolksspråklig kontekst.

Vi kommuniserer i stadig større grad på nye, digitale måter. Ny teknologi gir oss gode hjelpemidler, og store dataselskaper utvikler stadig mer talestyrt utstyr. Men det er fortsatt slik at slike tjenester stort  sett ikke er tilgjengelig på minoritetsspråk. Urfolksspråk må også være en del av denne utviklingen, teknologisk utstyr og hjelpemidler må også være tilgjengelig på våre språk og nasjonale digitaliseringssatsinger må også ivareta samiske behov. Språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk fortsatt skal kunne være funksjonelle språk i et moderne samfunn. Den internasjonale styringsgruppen for urfolksspråkåret støttet innspillet fra det arktiske området og UNESCO skal nå fremme denne saken overfor stater og store dataselskaper. Vi har også forventninger til at vår egen regjering synliggjør og aktivt jobber for å fremme urfolksspråk i løpet av språkåret 2019.

Møteleder;
Samisk språkkunnskap og kulturforståelse er veldig viktig, spesielt når vi er sårbare og ved sykdom. Derfor er jeg svært glad for at arbeidet med å etablere en samisk sykepleierutdanning endelig ser ut til å bære frukter. Vi behøver sykepleiere som har samisk språk- og kulturkompetanse, noe som både Sametinget, samiske kommuner, pasienter og pårørende og mange andre har påpekt i mange år. Nå ser det ut som om 25 delstudieplasser og et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet og Samisk høgskole ser ut til å bli en realitet. 

Samisk kompetanse er viktig, fordi vi selv kjenner vår egen situasjon best. Vi vet best hvilke utfordringer vi har og hvilke problemstillinger innad i eget samfunn som behøver å løses, og hvordan. Jeg er glad for at nettopp samisk kompetanse er sentral i det aller første samiske reindriftslovutvalget som Sametinget har nedsatt i samarbeid med Norske Reindriftsamers Landsforbund, som skal gjøre en  helhetlig vurdering av dagens reindriftslov, fra et samisk og reindriftsfaglig perspektiv. Utvalget har et viktig arbeid foran seg. Derfor er det svært beklagelig at Landbruks- og matdepartementet ikke har ønsket å oppnevne medlemmer til dette utvalget, men istedet fortsatt ser ut til å fremholde sin strategi, med å endre reindriftsloven bit for bit, paragraf etter paragraf. Reindrift er en urfolksnæring og norske myndigheter må ta hensyn til samiske syn og perspektiv i forvaltningen av næringen. Jeg ønsker å understreke dette: vår støtte og oppslutning kan man ikke kreve, den må man fortjene.

Dessverre opplever vi stadig en ren overkjøring fra myndighetenes side. Jovsset Ánte Sara har kjempet i mange år mot staten, også i rettssystemet. I fjor tapte han saken i Høyesterett, som avsa at den unge reineieren må slakte ned flokken sin til bare 75 dyr. I det samiske samfunnet har mange pekt på at det er en urettmessig dom, og Sara har selv fremmet saken sin overfor FNs menneskerettighetsutvalg, der saken skal behandles. Jeg finner det både underlig og flaut at Norge ikke har tid til å vente på at FN har behandlet saken. Norske myndigheter uttaler at om ikke Sara har slaktet dyrene sine før årsskiftet, vil de iverksette tvangsslakting. Det er svært oppsiktsvekkende at Norge ikke respekterer internasjonale organer som skal verne om folkerett og menneskerettigheter, og jeg frykter at det har gått prestisje i saken.

Møteleder;
I det samiske samfunnet har vi fortsatt saker som vi ikke snakker så åpent om. Jeg  håper på en endring, og at vi klarer å fjerne både skam og taushet om visse temaer. Plenumsmøtet skal også denne gangen behandle en historisk redegjørelse, nemlig sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om seksuell orientering og kjønnsidentitet. Det har generelt vært lite åpenhet om andre seksuelle legninger enn heterofili i Sápmi, men alle mennesker har behov for å bli anerkjent og godtatt slik som de er. For første gang retter Sametinget et særskilt fokus på samiske skeive – og tiden er overmoden. Vi vet at mange i det samiske samfunnet opplever en taushet om dette og at det fortsatt er mange samer som ikke våger å være åpen om egen seksuell legning eller kjønnsidentitet. Livet kan være hardt å leve dersom man ikke opplever å bli akseptert i sitt eget samfunn for den man er. Nasjonale undersøkelser viser at lhbtiq-personer opplever mer diskriminering enn øvrig befolkning, og peker på gjennomsnittlig dårligere levekår enn gjennomsnittet samt en fortsatt bekymringsfull selvmordsstatistikk. Hele det samiske samfunnet må være bevisst og ta et ansvar for å bringe tausheten til livs.

Med dette har jeg herved lagt frem rådets beretning om virksomheten. Takk for oppmerksomheten.

Sametingsrådets beretning om virksomheten