Tale i forbindelse med sametingsrådet beretning Onsdag 3. desebmer 2014. Her er talen til sametingspresident Aili Keskitalo
Møteleder;
Dagen før jeg skulle holde mitt innlegg på konferansen Agenda Nord-Norge 11. november, presenterte regjeringssjef Erna Solberg regjeringens forslag til nordområdestrategi. Den handlet om mer olje og gass i nord, økt utvinning av mineraler og økt satsing på havbruksnæringen. Den handlet om naturressursene i nord, og det potensial for verdiskapning som ligger i økt utvinning av disse ressursene.
Det ble snakket i store tall og fargerike grafer, illustrert av reinsdyr ved lavvuer, oljeplattformer og industrieventyr.
NHO-leder Kristin Skogen hørte og lot seg begeistre, og snakket om behovet for bedre bredbånd i landsdelen slik at framtidens pendlere fra sør til nord kan la seg underholde på sin lange pendlerreise mot nord.
Møteleder:
Ingen av dem snakket om oss. Ingen snakket om folkene i nord, om de menneskene som bor her. Ingen var opptatt av hvilket samfunn vi skal ha her nord, og hva slags verdier og kultur vi har her – og skal bygge videre på i nord også i framtiden. De snakket om utbyttene sine, om framtidige budsjett- og regnskapstall, om økte inntekter og gevinster. De snakket om industrialiseringen av Nord-Norge.
Joda, behovet for kunnskap og kompetanse ble understreket. Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å utvikle næringer i nord, skriver regjeringen i sin nordområdestrategi. Det er riktig. Men her oppe, lengst mot nord, bygger vi først og fremst samfunn. De består av mennesker og ulike kulturer og historier. Folkene i nord har drømmer og ønsker om sin egen framtid, der de selv og deres barn er en del av framtidsbildet.
Denne høsten har vi fått en unikt og bedre innblikk i Nord-Norges krigshistorie gjennom NRK og andre medier. Vi har lært mer om brenningen og tvangsevakueringen av Nord-Troms og Finnmark. Vi har lært om mer om våre tidligere navneløse helter, samer og nordmenn som kjempet for land og folk. De kjempet for oss.
Nord-Norge ble i tiår etter tiår utelatt og usynliggjort. Det var det samme perspektivet som preget fornorskningspolitikken i nord. Sannheten er at samer og Nord-Norge ble forsøkt skrevet ut av historien. Da ”det norske” skulle defineres etter vedtaket om grunnloven for 200 år siden i 1814, ble verken den samiske nomaden, kystfiskeren eller den nordnorske bonden godtatt som symbolet for nasjonen.
Dette har lenge påvirket vår oppfatning av vår plass i riket og i verden. Når vi snakker om utviklingen i nord, må det også handle om å skrive historien slik den skulle vært skrevet i utgangspunktet. Med oss i den.
Jeg tror framtiden for Nord-Norge ligger i at vi blir kjent med vår felles historie og forsoner oss med hvem vi er. Vi deler disse områdene våre, vi har en sammenvevd og felles historie. En nordnorsk identitet forutsetter toleranse og raushet nok til at alle folk og alle grupper i landsdelen kan føle tilhørighet og fellesskap der. Vi behøver ikke flere strategier eller historier fra sør som forteller oss om en fortid eller framtid som vi ikke selv deltar i og er med på å forme.
Møteleder;
Regjeringen har uttalt i forbindelse med gjennomføringen av kommunereformen at det samiske folkets stilling og det samiske språkets og kulturens rammer ikke skal bli verre. Jeg beklager – møteleder- men jeg er ikke beroliget.
Få uker etter at vi gjennom FN fikk en forsterket og internasjonal forpliktelse om urfolkenes rettigheter, kommer altså regjeringens ambisjoner til uttrykk gjennom forsikringer om at det ikke skal bli verre. Kommunereformen er en omfattende reform, som vil berøre hele befolkningen og gjelder for offentlige tjenester, enkeltmenneskers rettigheter og kommunenes forpliktelser.
Våre erfaringer de siste årene er at regjeringens alt for ofte legger til grunn et ambisjonsnivå i reform- og lovarbeid som ligger under minstestandarden vi forventer for det samiske samfunnet i Norge. Vår frustrasjon er et uttrykk for at det alt for ofte blir opp til Sametinget alene å sikre at staten og kommunene lever opp til denne minstestandarden.
Kommunereformen vil i stor grad berøre samene i forhold til språk, vilkår for kultur, opplæring, oppvekst og omsorg. Den vil utfordre våre demokratiske verdier, og redefinere rollene minoritet/majoritet i kommuner hvor samisk språk og kultur er i dag dominerende. Det burde være åpenbart hvorfor Sametinget ønsker å delta aktiv i dette reformarbeidet – og hvorfor vi burde inviteres til det.
Møteleder:
Jeg har snakket om nordnorsk identitet og om fellesskapet. Men vi har tilhørighet til andre fellesskap også. Vi samer tilhører ett folk, selv om vi bor på norsk, svensk, russisk eller finsk side. Derfor hørte vi med sorg om de triste hendelsene i Utsjok der en ung gutt forlot oss altfor tidlig. Det går hardt inn på oss også på denne siden av riksgrensen når vårt folk er i en vanskelig situasjon i andre land. Vi er ett folk.
Det er også andre i vår befolkning som jeg tenker på i disse dager, nemlig barna og de unge i reindrifta, som er i en vanskelig og utfordrende situasjon med blant annet reintallstilpasningen som påvirker deres liv. Deres framtid i næringen er usikker, og jeg også redd for at de sterke ordene som blir brukt i diskusjonene i sosiale media, vil påvirke deres situasjon. Helsa til barna og de unge er viktig for oss.
I neste uke kommer jeg til å møte minister Sylvi Listhaug, og da vil jeg også fortelle om denne bekymringen. Landbruksministeren tar del i samfunnsdebatten, og hun har ansvar for å ha kjennskap til hele situasjonen for reindrifta, og å fortelle om den.
Møteleder:
Jeg er tilfreds med at Stortinget nå ser ut til å ha sikret økonomien for det videre arbeidet med realiseringen av nytt bygg til Saemien Sijte. Innen få år håper jeg vi har grunnlag for å feire nye bygg som kan huse våre nasjonale institusjoner som Saemien Sijte og det samiske nasjonalteateret Beaivváš. Alt for ofte hører vi om samiske utfordringer, om at det samiske samfunnet representerer uoverstigelige hindringer for Norge og det norske samfunnet.
Vi som bor i nord er mer enn bare tall. Vi er mer verdifulle enn summen av den samlede børsverdien av våre naturressurser. Vi er mye større enn den plassen de har tilgodesett oss med i den nasjonale historien.
Og dette er det grunnsynet dette sametingsrådet arbeider etter, og som jeg mener gjenspeiler vårt arbeid i denne perioden – og i den kommende tiden.
Møteleder;
Med dette er sametingsrådets beretning om virksomheten for perioden presentert.