Tirsdag 3. juni 2014 av sametingspresident Aili Keskitalo
God morgen, møteleder:
Samtlige representanter har forhåpentligvis fått en sunn og god frokost og er klar til dagens debatt. Jeg nevner det, fordi jeg registrerer at enkelte representanter og partier gir jevnlig uttrykk for å ha late dager og lange lunsjpauser på Sametinget. Og sånn er det gjerne når man lite vil, da blir også lite gjort. Men for oss som noget vil, mener jeg altså at det er frokosten som er dagens viktigste måltid.
Møteleder:
Sametingsrådet besluttet å be om audiens hos Tibets religiøse leder, lenge før den opphetede nasjonale debatten om Hans Hellighet Dalai Lamas besøk i Norge.
Jeg ønsket personlig å møte ham. Jeg ønsket å formidle vår takknemlighet for at han i 1989 var den første internasjonale representant som besøkte og ga anerkjennelse til Sametingets eksistens og rolle som urfolksparlament. I et år hvor vi både markerer grunnlovens 200 år og Sametingets 25 år ville det vært oppsiktsvekkende om ikke nettopp Sametinget skulle anerkjenne Tibets kamp for grunnleggende menneskerettigheter og selvbestemmelse.
Vi forutså ikke den oppmerksomhet Dalai Lamas besøk og vår audiens fikk. Og jeg innrømmer at den offisielle norske holdningen kom overraskende, når vi vet den viktige rollen Norge har spilt i spørsmål om urfolksrettigheter og menneskerettigheter de siste tiår.
Dalai Lamas besøk satte søkelyset på betydningen av lokalt engasjement, globalt menneskerettsarbeid, og verdien av internasjonalt samarbeid mellom verdens urfolk og stater.
Møteleder:
Kina har nokså nylig fått observatørstatus i Arktisk råd, nettopp fordi vi mener politisk dialog og samkvem i utgangspunktet er stabiliserende faktorer mellom land og folk. Men det forutsetter at vi samtidig knesetter noen internasjonale prinsipper for behandling av mennesker og praktisering av grunnleggende menneskerettigheter. Å holde seg med prinsipper er ikke alltid lett. Men var det lett, så var det heller ikke prinsipper vi snakket om. Prinsipper står vi ved, også når det er vanskelig. Det er først da de viser sin egentlige verdi.
Vi samer lever under betingelser og rammer som mange andre urfolk bare kan drømme om. Vår skjebne krever av oss å arbeide i solidaritet med andre urfolk, mer utsatte og sårbare enn oss. Det er også vårt ansvar å bidra til at disse drømmene holdes i live og virkeliggjøres, globalt og lokalt. Vår skjebne krever det av oss, å lede der ledelse mangler, og å vise utholdenhet der det er krevet.
Denne grunntanken er det som er utgangspunktet for Sametingets internasjonale engasjement generelt, og konkret for arbeidet med Alta 2013 og den kommende verdenskonferansen i høst i regi av FNs generalforsamling. Vi håper stadig på et kompromiss i generalforsamlingen, som gjør at statene og verdens urfolk kan delta på likeverdige vilkår under høstens konferanse. Mer om Sametingsrådets internasjonale arbeid beskrives i rådets redegjørelse om internasjonalt arbeid.
Møteleder:
Jeg hadde i år gleden av å delta under Arctic Winter Games i Fairbanks, Alaska. Bedre og hyggeligere reisefølge enn den samlede samiske troppen i Team Sápmi er det vanskelig å se for seg.
Det var svært motiverende å se samiske utøvere lykkes individuelt og lagmessig i det de så lenge hadde trent for og gledet seg til. Slik bygges intern stolthet og internasjonal forbrødring urfolk i mellom. Våre unge lærer om hvor de kommer fra og hvor de skal i sine liv, og at det finnes en større helhet i verden som vi alle er den del av. Vi kan alle glede oss over og være stolte av innsatsen til de samiske idrettsutøverne.
Møteleder:
Sametingsrådet har mottatt bekymringsmeldinger fra samisktalende foreldre for barn med spesialpedagogiske behov. Flere forteller at de ikke sjelden anbefales å bruke norsk som skole- og hjemmespråk for å avhjelpe utfordringer i læringssituasjonen. Jeg vil understreke at læringsutfordringene som enkelte samiske barn har, på ingen måte skyldes deres språk eller kulturbakgrunn. Vi har allerede tatt dette opp med Statped, og jeg viser til rapporten fra forskningsstiftelsen Norut som representantene allerede fikk i komitéuka. Rådet vil følge opp temaet på basis av funnene i rapporten.
Samiske barns kulturbakgrunn og språk skal respekteres, og er en ressurs og ikke en byrde. Vi har derfor også bedt om at samiske barns rettigheter skal presiseres tydeligere i saker knyttet til barnevernet.
Møteleder,
De fleste vil ha registrert at det pågår en engasjert debatt om navnet på en tunnel i Alta. Sametingets stedsnavnstjeneste har kommet med en tilrådning i saken, og ikke alle er nødvendigvis tilfreds med de forslag og råd som fremmes. Stedsnavntjenesten har også gitt råd om navn i Fauske, Tjeldsund og Harstad. Også Sortland kommune har uttrykt ønske om å synliggjøre samiske stedsnavn, kultur og historie.
Samiske stedsnavn skaper debatt, og det er naturlig. Mennesker har et personlig forhold til de navn og steder de er vokst opp med, enten de er samiske, kvenske eller norske. Debatten er ingenting å frykte, men er et uttrykk for at toleransen for den samiske kultur og språk gradvis utvides.
Møteleder,
Sametingsrådet fikk i vår gjennomslag for kravet om å fordoble kvotene fra 12 til 24 tonn torsk for båter som fisker på den såkalte Kystfiskekvoten. I disse dager gjennomfører vi en prosess som skal lede til en helhetlig strategi om samisk fiskeripolitikk og sjøsamiske rettigheter. Vi holder åpne møter for å sikre oss bred deltakelse og de beste forslagene fra de som kjenner utfordringene best - folket på kysten.
Sametinget har anmodet Miljødirektoratet om en moderat utvidet økning i fisketiden for sjølaksefisket, men ingenting tyder på at direktoratet er villig til å gjøre endringer før i 2016. Som vi alle vet, gjenstår fremdeles norske myndigheters anerkjennelse for samiske rettigheter i saltvann og til marine ressurser.
Sametingsrådet er bekymret for rammebetingelsene for det samiske landbruket forverres betydelig som følge av regjeringens forslag til landbruksavtale. I fjor bevilget Sametinget 11 millioner kroner i støtte og tilskudd til utvikling av landbruket i samiske områder. Så langt i år er 1,2 millioner kroner brukt. Regjeringens foreslåtte avtale innebærer dramatiske kutt i overføringene over Sametingets budsjett til både det samiske landbruket og reindriftsnæringen.
Når det gjelder reindriftsnæringen – møteleder – så har Sametingsrådet ført fruktbare dialogmøter med alle distrikter i alle reinbeiteområder. Formålet er å styrke arealvernet for næringen, gjennom et forbedret samarbeid mellom næringen og Sametinget.
Møteleder;
Som Sametingets plenum vil være kjent med, godkjente Kommunal- og moderniseringsdepartementet reguleringsplanen for gruvedrift i Nussir og Gumpenjunni i mars under vilkår om at partene kommer fram til avbøtende tiltak som muliggjør fortsatt reindrift i området. Sametingsrådet tolker vilkårene slik at det dermed må foreligge et samtykke fra reinbeitedistriktet før gruvedrift kan skjer.
Sametingsrådet har samtidig bedt om tilbakemelding fra Nussir ASA med forespørsel om selskapet fortsatt anser intensjonsavtalen mellom Sametinget og Nussir ASA som gyldig. Sametingsrådet mener at Nussir ASA ikke har fulgt opp sine forpliktelser i avtalen, og dermed kan ha gjort avtalen ugyldig. Vi vil følge opp saken overfor reinbeitedistriktet, statlige myndigheter og Nussir ASA, og legger saken fram for plenum straks det foreligger et avklart grunnlag for endelig vedtak.
Sametingsrådet legger samtidig fram en sak til drøfting og behandling rundt Finnmarksloven ved dette plenum. Tiden er inne for en gjennomgang av praktiseringen av loven, og aller viktigst er det å klargjøre at formålet med loven og med Finnmarkseiendommen først og fremst er å sikre grunnlaget for samisk språk og kultur.
Møteleder;
jeg vil avslutte med å minne om at forslag til endringer i den norsk-svenske reinbeitekonvensjon ble overlevert regjeringen i Norge og Sverige i mars i år. Forslagene vil, dersom de gjennomføres, bedre situasjonen for den grenseoverskridende reindriften på norsk og svensk side. Jeg vil spesielt berømme arbeidsgruppens leder Ellinor Marita Jåma og de andre medlemmene i arbeidsgruppen for fremragende arbeid.
Og med dette – møteleder - er Sametingsrådets beretning for siste periode presentert.