Onsdag 5. mars 2014 av sametingsråd Ann-Mari Thomassen.
Plenumsleder;
Vi står overfor viktige forhandlinger denne uka, og ikke unaturlig er det forventninger til debatten i saken ”Mineralvirksomhet i samiske områder”. Men det er allikevel en rekke andre saker og tema som også har preget denne perioden som Sametingsrådets beretning omfatter.
Styrking av samisk språk er svært viktig for dette Sametingsrådet. Språket praktiseres der folk er, og det er også der behovet for de samiske og samiskspråklige tjenestene er: i lokalsamfunnene, kommunene og fylkeskommunene. Sametingspresidenten har derfor i denne perioden besøkt nesten alle kommuner med samarbeidsavtale innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Møtene har vært nyttig oppfølging av våre samarbeidsavtaler, og møter med alle kommunene vil gjennomføres.
Det er også i de samiske lokalsamfunnene vi best ser resultatene av vårt arbeid. Derfor er det så gledelig å se at våre unge språkambassadører konkret bidrar til bruk av samisk overfor grupper der Sametinget og forvaltningen normalt ikke når godt nok fram: blant de unge. Over 600 bilder er delt under språkkampanjen. I januar lanserte språkambassadørene en egen sang på Youtube sammen med artisten SlinCraze. Kampanjen og ambassadørene har fått omtale i en rekke medier gjennom perioden
Det er stor etterspørsel etter språkkampanjens armbånd og buttons, og vi får nå bestillinger fra både Finland og Sverige. Ja, selv fra USA har vi fått bestillinger.
Og plenumsleder:
Vi er noe overrasket over disse henvendelsene fra USA, men på ingen måte bekymret. Etter det vi kjenner til skal de ikke være uttrykk for separatistiske drømmer eller planer om en løsrivelse av de samiske koloniene i USA.
Jeg understreker dette, for det er min erfaring at det ikke alltid er lett å forutse hva slags ord og handlinger leder til elleville spekulasjoner.
I våre taler på 6. februar ga sametingsrådet uttrykk for en drøm vi har: at framtiden for det samiske folket er et sted i tid og rom der unge med letthet kan velge en utdanning og bruke sitt språk i visshet om også samisk er et levende språk i verden. En framtid der det samiske språk og vår kultur anses som rikdom og verdifull kompetanse, og ikke en byrde. Der vi tar på alvor det Kongen sa ved åpningen av Sametinget i 1997: at staten Norge er bygget på territoriet til to folk: nordmenn og samer.
Veien dit går gjennom samtaler mellom modige norske og samiske menn og kvinner som våger å se på framtiden – ikke som et skammens kammer, men som et rom for friheter, muligheter og mangfold.
Plenumsleder:
2014 er året vi markerer grunnlovens 200 års jubileum. Sametingsrådet er av den klare oppfatning at de endringer som skal gjøres i grunnloven også bør speile den internasjonale rettighetsutviklingen de siste tiår. Vi vil derfor anbefale at grunnlovens §110 a i framtiden gjenspeiler at samene også er et av de statskonstituerende folk i Norge, også i folkerettslig forstand. Og nå når grunnloven faktisk også finnes i punktskrift, anser vi at tiden er inne for å oversette grunnloven til samisk.
6. februar lanserte Sametingsrådet en nettbasert ordbok. Jeg anbefaler dere alle til å besøke Sátni,org, et resultat av godt samarbeid mellom Sametinget og Universitetet i Tromsø.
Plenumsleder:
Som mange allerede vet, gjennomførte Sametingsrådet og Stortingets familie- og kulturkomité et felles møte under komiteens reise i Finnmark i januar. Teaterbygg for Beaivváš sami našunalteahter, Bååstede - tilbakeføring av samisk kulturarv, og nybygg for Samijen Sijte var noen av sakene som ble drøftet. Det er på høy tid at Samiien Sijte snart får flytte ut av brakkene og inn i et bygg de har ventet på i flere tiår.
Vi drøftet også de langvarige utfordringene knyttet til situasjonen ved RiddoDuottarMuseat i Karasjok. Komiteen bekreftet, som forventet, at Sametinget har forvaltningsansvaret for de samiske museene. Det eksisterer med andre ord ingen tvil om at det er i denne salen – og bare her – de politiske og økonomiske rammene for samisk museumspolitikk fastsettes, i dialog med norske museumsmyndigheter og det samiske samfunnet. Dette blir forventelig lagt til grunn av alle parter i den videre prosessen knyttet til RidduDuottarMuseat i Karasjok,
Øvrige saker, som nybygg til Saemien Sijte, teaterbygg, Bååstede, finansiering av samiske læremidler og Sámi giellagáldu er senere drøftet med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og finansminister Siv Jensen i et felles møte nå i februar.
Og plenumsleder:
Jeg er tilfreds over at statsrådene Jensen og Sanner lot til å ha forståelse for vårt forslag om endre den årlige budsjettprosessen mellom Sametinget og regjeringen. Vi foreslo å overføre alle departementenes ulike bevilgninger til en felles budsjettpost under kommunal- og moderniseringsdepartementet, for å sikre effektivitet og klargjøre ansvar. Dermed kan dialogen om Sametingets budsjett føres mer effektivt direkte mellom Sametinget og ett ansvarlig departement. Faglige spørsmål, og bevilgninger til øvrige samiske formål, vil etter vår modell fortsatt høre under de ansvarlige fagdepartement.
Plenumsleder:
Rammebetingelsene for reindrift og rettigheter knyttet til ressursene i våre områder, enten det er retten til fiske i havet eller mineraler under grunnen, er en sak som vil kreve vår oppmerksomhet i tiden som kommer.
I vårt møte med landbruks- og matminister Sylvi Listhaug denne måneden ble det klart at regjeringen ikke ønsker statlige føringer knyttet til planretningslinjer for behandling av samiske beiteområder. I den pågående prosessen med reduksjon av reintallet, mener vi det ville vært både naturlig og nødvendig å igangsette arbeidet med å sikre næringens beitegrunnlag.
Slik det nå kan se ut, er det trolig næringen og Sametinget som sammen må sikre at ikke reduksjonen i antall dyr raskt utvikler seg til en trussel mot selve grunnlaget for framtidig reindrift, altså beitegrunnlaget. Sametingsrådet og landbruks- og matminister Sylvi Listhaug var enige om å styrke dialogen, og etablere faste kontaktpunkter på politisk og administrativt nivå mellom departementet og Sametinget.
Plenumsleder:
På samme måte som for reindriften, ser vi at sterke politiske og industrielle interesser ufordrer ressursgrunnlaget i havet og selve grunnlaget for bosettingen langs kysten. Sametingsrådet støtter helhjertet Kystaksjonen. Uten tilgang til fiskeressursene, vil grunnlaget for bosetting og kultur langs kysten forvitre.
Derfor har Sametingsrådet utrykket støtte til det politiske formålet med Kystaksjonen, og også bevilget økonomisk støtte til Kystaksjonens aktiviteter med 70.000 kroner.
Plenumsleder – sist, men ikke minst:
Vi skal senere diskutere mineralvirksomhet i samiske områder. Vi har nylig diskutert prinsipper knyttet til dette i Umeå.
Med Umeå-deklarasjonen friskt i minne, påligger det oss et ansvar å forsøke og komme fram til et omforent vedtak. Jeg håper, og tror, at vi kommer frem til et vedtak som sender et klart signal til omverdenen om at Sametinget krever endringer i mineralloven.
Vi inviterer Sametinget til å tenke nytt om hvordan vi best mulig verner om de samiske interessene i møte med mineralutvinningnår vi nå står overfor myndigheter og industri som tilsynelatende har samme ærend: Størst mulig utvinning i samiske områder.
Plenumsleder:
Med dette legger jeg fram Sametingsrådets beretning for perioden 5. desember 2013 til 14. februar 2014.