Samiske elever - en berikelse eller en utfordring for skoleeiere?

Kronikk av Silje Karine Muotka 21.08.2014

Denne uken starter skolene igjen.  Det er en spennende dag for elevene og foresatte. De som antakelig gleder seg mest og som kanskje også er litt redd, er nok de som skal begynne i første klasse og deres foreldre.  De har mange år fremfor seg i skolen, og skal lære mye i årene som kommer.

Det er mitt håp at skoleeiere har lagt godt til rette for at samiske elever får en god samiskundervisning og at deres samiske identitet og tilhørighet til samisk kultur styrkes. Det var først i 1967 at samiske elever for første gang fikk lære samisk på skolen. Samiske politikere hadde i lengre tid arbeidet for å få samisk som undervisningsspråk. Hva har skjedd i løpet av de 47 årene som er gått siden samiskopplæringen startet?

I Grunnskoleloven var det et krav at samisk skulle være hjemmespråk hvis elevene skulle få opplæring i samisk i skolen. Det kravet ble tatt bort i loven i 1975, og da skulle elever i samiske områder få opplæring i samisk dersom foreldrene krevde det. Etter kapittel 6 i gjeldende lov har samiske elever rett til opplæring i samisk uavhengig av hvor i Norge de bor. Dersom skolene ikke har samisklærer, så kan opplæringen gis ved fjernundervisning. Mange elever får opplæring i samisk via fjernundervisning.

Jeg har fått henvendelser fra foreldre som spør meg om hva de skal gjøre for at deres barn skal få opplæring i samisk. Det er spesielt samiske foreldre som bor utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og som har barn i barnehage eller skole som tar kontakt. Det at flere foreldre ønsker at deres barn skal lære samisk viser at situasjonen har endret seg i løpet av de 47 årene som er gått siden samiskopplæringen startet.

Vi vet at informasjon om samiske elevers rettigheter er blitt bedre. Flere kommuner har tatt med spørsmål om samiskopplæring på skjemaet ved innskriving av elever som skal begynne på skolen. Selv om elever ikke har begynt med samisk i førsteklasse, så kan de også velge samisk senere. Det er mulig å begynne med opplæring i samisk også på videregående skole. Samisk som andrespråk, - samisk 4 - er et nytt tilbud som ble gjeldende fra høsten 2013 for elever som begynner på videregående skole og som ikke har hatt samisk i grunnskolen.

Barn og unge som i dag får opplæring i samisk er fremtidens ressurs for hele samfunnet. Det er et stort behov for samisktalende personell på alle felt. Aktive språkbrukere sikrer samisk som et levende språk som brukes daglig.  Kunnskap om og ferdigheter i samisk har stor betydning for den enkelte, og særlig for det samiske samfunnet. Det er like viktig for samiske barn å få undervisning i og på sitt eget språk som for andre barn. Samiskfaget er et danningsfag og er med på å styrke barns samiske identitet og tilhørighet til samisk kultur og samfunn.  

Samisk læres best hvis språket kan brukes i andre sammenhenger også og ikke bare i samisktimene. Derfor burde det være mulig å få undervisning på samisk også i andre fag. Det forutsetter at det er samisktalende lærere i andre fag også og at det er utviklet terminologi og læremidler i alle fagfelt. 

Mange opplever at det i skolehverdagen ikke er så enkelt som på papiret.  Vi vet at  det mangler samisklærere, vi vet at det ikke er nok samiske læremidler og vi vet at det  kan være store utfordringer med organisering av samiskundervisningen. Likevel ønsker jeg å spesielt fremheve enkeltlærere og barnehagelærere som hver eneste dag gjør en stor innsats for å ivareta fremtiden i en situasjon hvor det ikke er samme grad av tilrettelegging som i andre fag. Lærere ivaretar fremtidens viktigste ressurs, våre barn og ungdommer

Sametinget, Kunnskapsdepartementet, fylkeskommuner og enkeltkommunene som skoleeiere må fortsette å arbeide med samme mål:  å sikre fremtiden for samisk språk og å sikre at det legges tilrette for å spre kunnskap om samiske forhold.

Skolen, som er så viktig og fyller så mye tid i et ungt menneskes liv, må være en mobbefri arena.

Sametinget har iverksatt en konkurranse hvor skoleklasser skal lage et forslag til en anti-mobbeplakat. Det er viktig at barn og unge selv deltar i å sette premisser for hvordan en mobbefri hverdag kan og bør oppnås. Vi voksne skal ivareta hvert enkelt barns rett til en mobbefri hverdag. Jeg håper mange skoleklasser starter opp skoleåret med å sammen lage ett forslag til en anti-mobbeplakat og sender det til Sametinget innen 28.august i år.

Jeg vil på Sametingets vegne ønske dere alle en riktig god første skoledag og ett godt skoleår!