Ukjent kulturminnetype
Bruken av bark har vært et utbredt fenomen i de skogkledde delene av kloden og tradisjonen praktiseres fremdeles i områder hvor gamle levemåter er holdt i hevd av urfolk. Barktaking som praksis har pågått i svært lang tid, men likevel er få spor registrert. Boplasser og andre kulturminner som ligger i skogen gror fort til. Store arealer gammel skog er dessuten hogd ut etter 1950.
Samisk barktaking
De eldste indikasjonene på denne høstingen kan spores tilbake til neandertalerne i paleolittisk tid. I Norge startet forskningen på samisk barktaking i 1990-årene, men fenomenet er omtalt i eldre kilder. Bare en liten del av de samiske kultursporene i trær er identifisert. Mange typer er fremdeles ukjente, i likhet med omfanget og utbredelsen av barktatte trær. Derfor er det stadig mulig å påvise samiske kulturspor i trær gjennom nye undersøkelser.
Registreringer i Pasvik
Rein Midteng har i et prosjekt kartlagt mange slike kulturminner i Pasvik. Sametinget innvilget i 2015 midler til dette prosjektet. Midteng har i 2017 rapportert om svært mange slike funn.
Hans undersøkelser viser at den samiske bruken av bark må ha vært utbredt i Pasvik.
Bruk av bark
Barken ble tatt av omlag 100 år gamle trær. Innerbarken kunne spises som den var. Man kunne også riste og knuse den til mel og blande den i reinmelk. Senetråd holdt seg myk når den ble oppbevart i innerbark. Av ytrebarken kunne man lage avkok til å desinfisere sår.
Dersom du vil lese mer om barktatte trær kan du blant annet lese Jostein Lorås og Siw Eidissen sin artikkel: Et samisk kulturlandskap i gammelskogen. Barktatte furutrær i Varnvassdalen på Helgeland.
