I Sametingets budsjett for 2015 prioriteres det internasjonale arbeidet for anerkjennelse av urfolkenes rettigheter. Både fordi det kreves av oss, og fordi menneskerettighetene generelt er under press internasjonalt.
Av sametingspresident Aili Keskitalo.
Verdens urfolk regnes som jordens fattigste, mest sårbare og marginaliserte folk. Minst 370 millioner av verdens befolkning, på litt over 7 milliarder, er urfolk. FNs statusrapport om forholdene for urfolk viser at blant de 900 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom så er en tredel urfolk. For dem handler det om mangel på trygghet, forutsigbarhet, valgmuligheter og innflytelse over egen framtid. Vi er alle forpliktet til å sikre de grunnleggende menneskerettigheter for de aller mest sårbare i verden. Heldigvis synker andelen fattige raskere enn noen gang. Målet er å utrydde ekstrem fattigdom og sult.
I 2015 bevilger Sametinget over en million kroner til internasjonalt urfolksarbeid i Barentssekretariatet og Sámiráđđi/Samerådet, Mama Sara Education Foundation og til sekretariatsfunksjonene som doCip yter til verdens urfolksorganisasjoner. Tilskudd til internasjonale tiltak vil også bli prioritert i Sametingets søknadsbaserte tilskuddsordninger innenfor kultur.
Vi vil fortsatt engasjere oss i FN-systemet, Arktisk Råd og Barentssamarbeidet. Og vi vil støtte opp om at vårt folk på Kolahalvøya skal sikres en likeverdig deltakelse i Samisk parlamentarisk råd. Vi vil legge frem en melding om Sametingets internasjonale arbeid i løpet av 2015. Denne vil legge grunnlaget for ytterligere presisering av mål, strategier og tiltak.
En av neste års utfordringer er å gjøre innholdet i sluttdokumentet fra høstens urfolkskonferanse i FN kjent for det samiske og det norske samfunnet, og slik bidra at vi kan gå fra ord til handling med å implementere urfolkenes rettigheter i Norge og verden. Sametinget tok i sin tid initiativet til urfolkskonferansen Alta 2013, og brukt betydelige ressurser og midler på gjennomføring og deltakelse under Alta 2014 og høstens verdenskonferanse i regi av FN. Vi har sett at det nytter, og at Sametinget har mulighet til å påvirke verdensopinionen i riktig retning.
Vårt internasjonale arbeid handler både om å utvikle samarbeidet med samene i Sverige, Finland og Russland, og å sikre at de forpliktelser statene har også nedfeller seg i handlinger og praksis overfor verdens mange urfolk. Samenes situasjon skiller seg positivt ut fra de fleste urfolk, både når det gjelder politisk, rettslig og velferdsmessig status. Samene i Norge har derfor et særlig ansvar for å medvirke til at situasjonen for urfolk andre steder i verden blir bedre. Internasjonal anerkjennelse av urfolks rettigheter bidrar dessuten til å beskytte våre egne rettigheter og interesser i møter med statlige myndigheter i Norge.
I regjeringens stortingsmelding ”Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken” slås det fast at menneskerettighetene skal ligge til grunn for utformingen av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Jeg deler regjeringens analyse om det er et gap mellom de forpliktelser statene har påtatt seg og etterlevelsen av disse i praksis.
Også i Norge er det uløste utfordringer knyttet til anerkjennelse av samenes rettigheter, spesielt når det gjelder kystbefolkningens fiskerettigheter, reindriftens arealvern og samerettsutvalgets forslag om landrettigheter fra Troms og sørover.
I 2015 vil derfor sametingsrådet starte arbeidet med en nasjonal handlingsplan om implementering av urfolksrettighetene i Norge. Arbeidet vil måtte skje i samarbeid med norske myndigheter, i tråd med de prinsipper som framkommer i regjeringens stortingsmelding.