Samisk språkutvalg la frem utredningen NOU 2016: 18 – Hjertespråket den 10. oktober 2016.
Målet med utredningen har vært å vurdere og foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk.
Språket er en viktig kulturbærer og identitetsmarkør. Det er en grunnleggende menneskerettighet å ha mulighet til å bruke sitt eget språk, og som urfolk har samer i tillegg rett til ytterligere beskyttelse av sitt språk.
Samisk språkutvalg la frem utredningen NOU 2016: 18 – Hjertespråket den 10. oktober 2016.
Målet med utredningen har vært å vurdere og foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk.
De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk og østsamisk er i en vitaliseringsfase i Norge.
De samiske språkområdene strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Riksgrensene er trukket på tvers av språkgrensene.
I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk.
Stedsnavnloven gir bestemmelser om stedsnavn i offentlig bruk. Loven gjelder i hele landet og dermed også i hele det samiske språkområdet. Stedsnavnloven skal sikre samiske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner. Det stilles krav til bruk av korrekt stavemåte og bruk av samiske tegn.
Den samiske folkegruppen i Norge skal kunne sikre og utvikle sitt språk, kultur og sitt samfunnsliv.
Sametingene i Sverige, Finland og Norge igangsatte et treårig grenseoverskridende samarbeidsprosjekt. Videreføringsprosjektet Sámi Giellagáldu er det samiske folkets felles og samtidig øverste vedtaksorgan i spørsmål som vedrører samiske språk.
Felles for alle språksentrene er målet om å synliggjøre samisk språk og bidra til at samisk språk styrkes og utvikles.
Språksentrenes aktiviteter er i stor grad med på å synliggjøre samisk i nærområdet.
Språksentrene tar utgangspunkt i sine språkområder og igangsetter tiltak tilpasset behovene i de ulike områdene.
Sametingsrådet samarbeider med ulike forsknings- og utviklingsaktører for å styrke det språkteknologiske tilbudet innen alle de samiske språkene. De samiske språkene trenger språkbrukere, og aktive språkbrukere behøver moderne hjelpemidler for data, nett og mobile enheter.
Når: 21.- 27. oktober 2019 (uke 43)
Hvor: Hele landet
Hvem: Absolutt alle er velkommen til å bidra og delta
Har du noen gang lurt på hvorfor samisk ikke synes på skilt, melkepakker eller på internett? Du er herved invitert til Samisk språkuke 2019. Bli med på språkløftet!
Valg av språk til sitt barn er kanskje ikke alltid et ukomplisert valg, og mange opplever endel problemstillinger i forbindelse med det. Sametinget vil bidra til bevisstgjøring blant foreldre om språkvalg, spre informasjon og veiledning samt være til støtte for foreldre.
Språkambassadørene, språkforsker Berit Anne Bals Baal og Aili Keskitalo, som da var sametingspresident (Foto Jan Roger Østby)
Samisk språkutvalg la frem utredningen NOU 2016: 18 – Hjertespråket den 10. oktober 2016.
Målet med utredningen har vært å vurdere og foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk.
De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk og østsamisk er i en vitaliseringsfase i Norge.
De samiske språkområdene strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Riksgrensene er trukket på tvers av språkgrensene.
I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk.
Samiske språk er beskyttet av blant annet ILO-konvensjon 169, Norges grunnlov, Stedsnavnloven, Samelovens språkregel i Norge og gjennom opplæringsloven.
Internasjonalt er samiske språk beskyttet av blant annet nordisk språkdeklarasjon og European Charter for Regional and Minority Languages.
Se mer fakta om samiske språk på internettsiden til Store norske leksikon.
I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk.
Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter:
Finnmark:
Guovdageaidnu/Kautokeino
Kárášjohka/Karasjok
Deatnu/Tana
Unjárga/Nesseby,
Porsáŋgu/Porsanger
Troms:
Gáivuotna/Kåfjord
Loabák/Lavangen
Nordland:
Divtasvuodna/Tysfjord
Aarborte/Hattfjelldal
Trøndelag:
Snåase/Snåsa
Raarvihke/Røyrvik
Røros
De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag er også omfattet av forvaltningsområdet.
Den samiske folkegruppen i Norge skal kunne sikre og utvikle sitt språk, kultur og sitt samfunnsliv.
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven):
Forskrifter som hører til Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) som omhandler samisk språk:
Forskrift til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområdet for samisk språk
Forskrift til samelovens språkregler
Forskrift til rett om opplæring i samisk
Lov om stadnamn:
Sametingene i Sverige, Finland og Norge igangsatte et treårig grenseoverskridende samarbeidsprosjekt. Videreføringsprosjektet Sámi Giellagáldu er det samiske folkets felles og samtidig øverste vedtaksorgan i spørsmål som vedrører samiske språk.
Sámi Giellagáldu er et faglig sakkyndig organ, som tilbyr språkhjelp og veiledning i spørsmål som gjelder bruken av de samiske språkene. Sámi Giellagáldu godkjenner nye termer, vedtar normering, språkrøkt, stedsnavn, utvikling av språket og navnetjeneste og gir informasjon om de samiske språkene.
Språkbrukerne kan sende språkspørsmål til Sámi Giellagáldu via facebook-siden eller via e-post. Sámi Giellagáldu tilbyr språkhjelp i forbindelse med sør-, lule- og nordsamisk og også enaresamisk og østsamisk.
Mer informasjon om virksomheten til det felles nordiske språkorganet finner du på hjemmesidene til Sámi Giellagáldu.
Felles for alle språksentrene er målet om å synliggjøre samisk språk og bidra til at samisk språk styrkes og utvikles.
Språksentrenes aktiviteter er i stor grad med på å synliggjøre samisk i nærområdet.
Språksentrene tar utgangspunkt i sine språkområder og igangsetter tiltak tilpasset behovene i de ulike områdene.
Hvis du ønsker å få mer informasjon om tilbudet som språksentrene gir, ta direkte kontakt:
Sametingsrådet samarbeider med ulike forsknings- og utviklingsaktører for å styrke det språkteknologiske tilbudet innen alle de samiske språkene. De samiske språkene trenger språkbrukere, og aktive språkbrukere behøver moderne hjelpemidler for data, nett og mobile enheter.
Divvun-prosjektet og talesyntese for nordsamisk språk er begge viktige språkprosjekter som i sin tid ble etablert i Sametingets regi, men som nå er overført til UiT Norges Arktiske Universitet. Sametinget samarbeider om allerede eksisterende og nye prosjekter for å øke antallet og kvaliteten av teknologiske språkverktøy.
Når: 21.- 27. oktober 2019 (uke 43)
Hvor: Hele landet
Hvem: Absolutt alle er velkommen til å bidra og delta
Har du noen gang lurt på hvorfor samisk ikke synes på skilt, melkepakker eller på internett? Du er herved invitert til Samisk språkuke 2019. Bli med på språkløftet!
Målet med Samisk språkuke er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet. Nettopp denne uka skal de samiske språkene høres og synes over alt.
Samisk språkuke er en felles dugnad for å synliggjøre og øke kunnskapen om de samiske språkene i hele samfunnet. Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk nettopp denne uka. Sammen tar vi et større ansvar for at samiske språk høres, synes og brukes på alle samfunnsområder.
Samisk språkuke er en del av Sametingets langsiktige språksatsning – Språkløftet, og er også Sametingets hovedmarkering av FNs internasjonale år for urfolksspråk.
På tross av stemplet som utrydningstruet, fortsetter de samiske språkene å klore seg fast. Det er håp. Det er en økende bevisthet blant samer om språk og språkvalg, og flere og flere velger å delta på kurs for å ta tilbake språket som generasjoner før dem mistet. I områder hvor samisk ikke har vært brukt på en generasjon eller to, tar nå unge voksne samisk tilbake og forsøker forsiktig å gi det videre til sine barn. En ny generasjon med samisktalende barn vokser frem.
Det norske samfunnet har også trykket den samiske kulturen til seg, og samer i hele landet opplever større aksept for sin kultur og sine språk. Interessen for samisk samfunn er stort, og tidspunktet for en felles språkdugnad kunne ikke vært bedre.
Hva kan du bidra med? Få menyen på den lokale kafeen oversatt til et av de samiske språkene, arranger en språkkafé eller heng opp plakaten til Samisk språkuke i vinduet ditt.
Kanskje du har andre gode ideer, og vil være med på Samisk språkuke?
Skriv til giellalokten@samediggi.no, eller ta kontakt med ditt nærmeste samiske språksenter!
Flere av de samiske språksentrene kommer til å markere Samisk språkuke, ønsker du å bidra eller har ideer, så ta gjerne kontakt med dem.
Kontaktinformasjon til alle de samiske språksentrene i Norge
Stikk innom Facebook-eventen vår for oppdateringer!
Les også: Hva er Språkløftet?
Les også: Det internasjonale året for urfolksspråk – IYIL 2019
Valg av språk til sitt barn er kanskje ikke alltid et ukomplisert valg, og mange opplever endel problemstillinger i forbindelse med det. Sametinget vil bidra til bevisstgjøring blant foreldre om språkvalg, spre informasjon og veiledning samt være til støtte for foreldre.
Språkambassadørene, språkforsker Berit Anne Bals Baal og Aili Keskitalo, som da var sametingspresident (Foto Jan Roger Østby)
Sametinget har hatt en språkkampanje Snakk samisk med barnet, i perioden høsten 2016 - våren 2017. Formålet med kampanjen var å belyse temaet språkvalg for barn, og to-/flerspråklighet. Kampanjen har en egen Facebook-side.
Her finner du mer informasjon om tospråklighet og barns språkutvikling.