Sametinget avholder styreseminar i Alta 28. – 29. november 2013 for styremedlemmer og daglige ledere for samiske kultur- og næringsinstitusjoner som Sametinget gir direkte tilskudd til. Styreseminaret fokuserer på grunnleggende kompetanse som er viktig når man blir oppnevnt til styrer, uavhengig av selskapsform. Kursansvarlig er Juha Seppola og Kristin Wangsbro fra revisjonsselskapet PriceWaterhouseCoopers AS.
I overkant av 30 samiske institusjoner og organisasjoner er representert på seminaret i form av daglige ledere, styremedlemmer eller andre ansatte. Til stede er også sametingspolitikere og ansvarlig rådsmedlem for kultursaker, visepresident Henrik Olsen.
Henrik Olsen ønsket de samiske institusjonene velkommen til Alta og holdt åpningsinnlegget. I innlegget kom han nærmere inn på Sametingsrådets forventninger til institusjonene i forhold til organisering, aktiviteter, faglig innhold og utvikling. Sametingsrådet har ønske om å bygge opp en tetthet av samiske institusjoner, både geografisk og faglig.
Sametingsrådet har som mål at de samiske institusjonene skal være viktige publikumsarenaer, der opplevelse, delaktighet og informasjonsformidling er sentralt. Som ledd i institusjonsutviklinga er det viktig å ta tak i institusjonenes aktiviteter og faglige innhold. De samiske institusjonene er viktige aktører og samarbeidsparter i utviklingen av samisk kunst- og kulturliv, og også en viktig infrastruktur for samiske kulturarbeidere. De skal være arenaer for nyskaping, formidling og utvikling, hvor samisk språk og kultur er sentralt, og styres med solid faglighet og utrustes til robuste organisasjoner.
For Sametinget er det viktig at institusjonene synliggjør hvilke mål og planer de har for framtiden. Dette for å vurdere planene opp mot egne virkemidler, men også for at vi skal ha et best mulig grunnlag for å argumentere for vekst innen det samiske kulturfeltet ovenfor norske sentrale myndigheter. Videre ser vi det som viktig at kommunale og fylkeskommunale nivå bidrar til finansiering og drift av samiske kulturinstitusjoner. Sametinget ser ofte at disse unndrar seg å være med på finansiering. Institusjonene bør for framtiden også se på mulighetene for å skape egeninntekter. En økende etterspørsel etter opplevelser og kunnskap knyttet til samisk kultur, bør gi grunnlag for å øke egeninntektene for institusjonene.
Flere av de samiske institusjonene har nasjonale oppgaver. Særlig gjelder dette for kunst og idrettsorganisasjonene. Mange institusjoner er regionale institusjoner, men er likevel god på en del spesialiserte saksfelt. I framtiden ser Sametinget at enkelte institusjoner kan få tillagt nye oppgaver. Dette kan skje gjennom at institusjonen og Sametinget setter seg ned i fellesskap og diskuterer hvilke utfordringer de har for framtiden, og hvilke utfordringer Sápmi har for framtiden, når det gjelder oppgaver, formidling, ansvars- og fagfordeling, ressursutnyttelser og investeringer.
Sametingsrådet vil i løpet av det kommende året ta initiativ til en ny melding om samiske institusjoner. I den meldinga vil Sametinget fokusere på overordnede mål, eierskap, oppgavedeling, kompetanse, økonomi, nybygg, kulturhusmodeller, finansieringsgrunnlag og oppgradering av bygg. I dette arbeidet vil også samiske institusjoner bli involvert.
Sametinget er opptatt av å utvikle dialogen med de samiske institusjonene, og legge til rette for at institusjonene skal få muligheter til å utvikle seg til sterke faglige institusjoner. Styreseminaret er ett tiltak for å bidra til å skape robuste samiske institusjoner, gjennom kompetanseheving innen styrearbeid. I sametingsbudsjettet for 2014 signaliserer sametingsrådet å igangsette et program for samisk institusjonsutvikling, hvor institusjonene vil få tilbud om styrking av kompetanse innen ledelse, økonomi, kvalitetssystemer og prosjektstyringsmetoder.