Sametingspresident Aili Keskitalo, 6. februar, Porsanger.
Kjære alle sammen. Gratulerer med dagen.
I dag, 6. februar, feirer vi vår nasjonaldag sammen i Norge, Sverige, Finland og Russland. Vi feirer den med flagg og nasjonalsang. Med kunnskapen om vår historie og blikket på vår framtid. Vi feirer med fest, god mat og mange ulike og varierte aktiviteter i de samiske lokalsamfunnene.
Vår nasjonaldag er forholdsvis ny, bare 21 år gammel. Feiringen tar mange former, det ser jeg når jeg besøker de ulike kommuner og steder. Noe samles vi rundt som felles symboler og aktiviteter, uansett hvor vi bor. På samme måte som vi hele tiden former innholdet i vårt samfunn og kultur, former vi innholdet i vår – samenes – nasjonaldag.
I dag feirer vi at vi er hvem vi er. Vi er samer, og vi er det på hver vår måte. Mye er felles, men mye er også forskjellig. 6. februar er naturligvis en dag for stolthet, men i like stor grad dagen for fellesskap, med mangfold og for raushet.
Samene har feiret 6. februar som nasjonaldag siden 1993. Årets nasjonaldag er likevel spesiell for oss i Norge. I år markerer vi både Sametingets 25 –års jubileum og og grunnlovens 200-års jubileum. Det gir oss anledning til å tenke nøyere over folkestyret og våre demokratiske idealer.
Grunnlovens bestemmelser er demokratiets byggestener. Et uttrykk for våre beste og viktigste idealer. Grunnloven balanserer interessene til individer, folkegrupper og staten. Allikevel gikk det altså 100 år fra den første utgaven av grunnloven til kvinner fikk allminnelig stemmerett. Det gikk nesten 200 år før beskyttelse av urfolk og minoriteter ble en del av grunnloven.
Det viser at grunnloven først og fremst er et barn av sin tid, av det samfunnet den er ment å regulere. Den er uttrykk for våre aller beste idealer – slik vi til enhver tid definerer dem. Og den endrer seg etter hvert som samfunnet endrer sine idealer og verdier. I 1988, året før det første Sametinget åpnet, fikk grunnloven en ny bestemmelse som sikret det samiske folkets særskilte status og beskyttelse:
Det var radikale endringer i sin tid, og fremdeles oppleves denne anerkjennelsen av samene som urfolk som kontroversiell av enkelte. I dag er imidlertid Sametinget en del av kjernen i det norske demokratiske systemet. Det er ikke slutten på den samiske kampen for anerkjennelse, men snarere en fortsettelse.
Vi står i år overfor en ganske stor bearbeiding av Grunnloven. De grunnleggende menneskerettighetene skal inn i loven, og lovens språkdrakt skal moderniseres. Vi samer er et folk, med rett og frihet til å selv definere vår egen framtid. Samisk og norsk er likeverdige språk i Norge. Vi har all grunn til å forvente at dette speiles bedre i dagens grunnlov enn for 200 år siden.
De grunnlovsfestede idealer om demokrati, rettssikkerhet, likeverd og ytringsfrihet gjorde det mulig for oss samer å utvikle vårt eget nasjonale parlament. Grunnloven og Sametinget er garantistene for demokratisk deltakelse og for gradvis utvikling av våre friheter og rettigheter som folk.
Vi feirer ikke alene i dag. Vi deler dagen med resten av verden, med resten av landet og resten av bygda. Vi inviterer alle våre naboer, venner og medborgere til å delta i feiringen. Dette er en dag til å vise stolthet for det vi er: ett folk i fire stater. Ett folk som deler språk, historie, kultur og drømmer om vår felles framtid.
Språket trenger litt hjelp. Derfor lanserer vi i dag en tjeneste på www.sátni.org: en digital ordbok mellom alle tre samiske språk og de nordiske språkene. Jeg håper den vil være til hjelp for dere som ønsker å lære og å bruke samisk .
Min drøm er en framtid der unge med letthet kan velge en utdanning og bruke sitt språk i visshet om også samisk er et levende språk i verden. En framtid der det samiske språk og vår kultur et anses som rikdom og kompetanse, og ikke en byrde. Jeg drømmer om en framtid der det samiske samfunnet ikke anses som en bremsekloss for framskritt, men er en naturlig del av vår nasjonale og likeverdige sameksistens. Der vi tar på alvor det Kongen sa ved åpningen av Sametinget i 1997: at staten Norge er bygget på territoriet til to folk: nordmenn og samer.
I dag feirer vi. Det trenger vi, det har vi fortjent. Men husk også at denne dagen er resultatet av mange menneskers kamp gjennom mange år for de frihetene og de rettighetene vi i dag har. Vi vandrer i fotsporene til disse.
De har vist oss at verden alltid kan forandres til det bedre. For de som forandrer verden, er de som tror den kan forandres.
Gratulerer med dagen.