Tale ved Samisk høgskoles 30 års jubileum

Godtfolk!

Tusen takk for invitasjonen! Det er en stor glede for meg å få anledning til å komme hit og feire 30-års jubileet til Sámi allaskuvla sammen med dere.

For meg er det spesielt artig fordi jeg nå er med på det tredje minneverdige 30-års jubileet i dette herrens år 2019.

Feiringa startet allerede 22. april for meg –  da fylte jeg 30 år, den fortsatte så 25. september med Sametingets 30-års jubileum; med taler fra Sametingets talerstol, og den kule konserten med ISÁK på Sametinget i Karasjok. Og nå er vi kommet fram til feiringa av 30-års jubileet for Sámi allaskuvla - som jeg er sikker på blir en minneverdig feiring.

Vi er alle 3 blitt 30 år. Jeg har reflektert litt over denne alderen.

Betyr det å fylle 30 år det samme for en gutt født i 1989, som for institusjoner som blir like gamle? Gamle?? Hva har skjedd med gutten og institusjonene på 30 år? Er gutten blitt gammel? Jeg vil nok ikke si at jeg er gammel, men kanskje ikke ung heller – voksen er vel det begrepet jeg vil bruke om meg selv.

Enn Sámi allaskuvla og Sametinget? Kan man kalle Sámi allaskuvla og Sametinget for gamle og ærverdige institusjoner? Nei, en 30 år gammel institusjon er etter min menig ikke gammel og ærverdig – det kan vi sikkert si om institusjonene om 70 år, når de fyller 100?

Enn gutten om 70 år – er han også blitt gammel og ærverdig?

Jeg vet ikke helt, men min konklusjon etter disse refleksjonene er at både jeg og institusjonene har vokst kraftig siden 1989. Jeg tror dere kan være enig med meg i at vi er blitt voksne og adskillig mer modne alle 3 på disse 30 åra.

I invitasjonen til å holde dette innlegget lå det ved 3 utfordrende og spennende spørsmål:

Hva betyr Sámi allaskuvla for meg?

Mine tanker om Sámi allaskuvlas framtid?

Sámi allaskuvla om 70 år, i år 2089?

Disse spørsmålene har virkelig utfordret meg – kanskje det siste aller mest. Men det har også vært det mest spennende; å se for meg Sámi allaskuvla som 100-åring. Tenkte med meg sjøl; om man bare hadde vært omså litt synsk!

• Hva betyr så Sámi allaskuvla for meg?

Jeg har valgt å svare på dette spørsmålet både som et spørsmål til meg personlig, òg som et spørsmål til Sametinget.

For meg personlig fremstår Sámi allaskuvla som et flaggskip i Sápmi – med andre ord det beste og mest betydningsfulle innen samisk høyere utdanning og forskning.

Men jeg har også et forhold til Sámi allaskuvla på et helt personlig plan. Selv har jeg ikke vært student her, men jeg har en søster som er doktorgradsstudent i lulesamisk her ved allaskuvla. Og jeg er veldig stolt av henne.

På det profesjonelle plan har jeg som sametingsråd, hatt flere gode og spennende møter med ledelsen her.

Sametinget og Sámi allaskuvla har en god dialog som vi har utviklet over flere år. Jeg håper at det vil fortsettes slik framover. Fordi Sámi allaskuvla er  en av de viktigste samfunnsaktørene i Sápmi, er det svært betydningsfullt for Sametinget å ha en god dialog med allaskuvla. Vi har gjensidig nytte av hverandre selv om vi har ulike roller som samfunnsaktører.

Et godt eksempel på dette er prosessen i forkant av at regjeringa bevilget midler til oppstart av en sykepleierutdanning i regi av Sámi allaskuvla og UiT Norges arktiske universitet.

For Sametinget var det viktig å få i gang en samisk sykepleierutdanning fordi det er så stor mangel på samiskspråklige sykepleiere. Derfor var vi med på møter med allaskuvla og UiT, og ga penger  til et forprosjekt. I tillegg løftet vi saken overfor regjeringa ved mange anledninger – og til slutt kom resultatet: 25 studieplasser til  sykepleierutdanning for samiskspråklige studenter.

Sametinget har i etterkant av at regjeringen ga grønt lys til sykepleierutdanninga, bedt  om at det fastsettes en nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning. Sametinget ønsker med dette at det blir en samisk profesjonsutdanning – en samisk sykepleierutdanning som setter den samiske pasienten i fokus, og ikke en vanlig nasjonal sykepleierutdanning på samisk.

Konklusjonen etter denne prosessen er at det nytter å samarbeide - for sammen er vi sterke!

• Det andre spørsmålet handler om hvilke tanker jeg har om Sámi allaskuvlas framtid. Jeg går ut i fra at dette favner om en nær og ikke så fjern framtid, siden siste spørsmål definitivt er på såkalt «lang sikt» – hele 70 år.

Sámi allaskuvla er den eneste samiske kompetanseinstitusjonen som driver både med utdanning og forskning. Dette vil også være tilfellet for framtida, i alle fall så langt jeg kan se i dag, siden det ikke finnes noen planer om oppstart av tilsvarende institusjoner noen steder i Sápmi.

Sámi allaskuvla som vår eneste utdannings- og forskningsinstitusjon, må framover omfavne og inkludere Sápmi bredere. Jeg sier dette fordi jeg av og til får hentydninger om at allaskuvla er for nordsamisk og for influert av å ligge i Norge. Det er synd - derfor må vi i fellesskap arbeide for økt kapasitet innen utdanning og forskning - samtidig som vi jobber for visjonen om å utvikle Sámi allaskuvla til et urfolksuniversitet.

Sámi allaskuvla må fortsette å tilby samiske utdanninger og drive samisk forskning. Hvilke utdanninger som skal tilbys og hvilken forskning som skal foregå, avhenger av behovene i det samiske samfunnet. Derfor er dette noe som allaskuvla må tilpasse og endre etter de behov som til enhver tid framkommer.

Det samiske samfunnet er ikke statisk – det endres som andre samfunn. Det betyr at allaskuvla må ha et blikk utover og følge med på hva som skjer i Sápmi.

Introverte og lite endringsvillige institusjoner stivner, og kommer i utakt med samfunnet rundt. Dette må ikke skje med Sámi allaskuvla – mitt råd er; ha ører og øyne vidåpne, for å se og forstå hva som foregår rundt dere.

Sámi allaskuvla er vårt samfunns kompetanse-ener. Og da mener jeg en ener og autoritet på utdanning og forskning, og ikke minst på kompetanse om og for det samiske samfunnet.

Der er hit vi, Sametinget; skal henvende oss når vi trenger forskning og eksperthjelp som grunnlag for våre politiske beslutninger. Her støtter jeg fullt og helt en autoritet på området – tidligere sametingspresident og professor emeritus Ole Henrik Magga. Jeg hørte ham på finnmarksendinga 9. oktober, på dagen for Sametingets åpning i 1989. På spørsmål om hvilke forventninger han hadde til Sametinget framover, svarte han blant annet at «…Sametinget bruker eksperter utenfra. Sametinget må bli flinkere til å bruke egne eksperter.» Magga sa ikke «Sámi allaskuvla», men jeg velger å tro at han blant de samiske ekspertene også mente kompetansemiljøet Sámi allaskuvla.

Sámi allaskuvlas kompetansemiljø er viktig også med hensyn til lokale, regionale og nasjonale utviklings- og endringsprosesser. Noen ganger er det naturlig at Sametinget er delaktig, andre ganger kan og skal vi ikke delta i slike prosesser. Dette henger sammen med hvilken rolle Sametinget som politisk aktør og samisk myndighet har eller tar. Sametinget er derfor avhengig av at det finnes andre som også kan ivareta samiske interesser i ulike sammenhenger. Sámi allaskuvlas kompetansemiljø er derfor uvurderlig for Sametinget. Jeg håper derfor at betydningen av denne rollen tas på alvor og at den utvikles i tiden framover med tanke på innhold og kapasitet.

• Og så over til det siste spørsmålet - og det jeg har gledet meg mest til å dele med dere: Sámi allaskuvla som 100-åring!

Se for dere Sámi allaskuvlas 100-årsjubileum på Diehtosiida i 2089:  i en fullsatt Sáhkáskáidi, sitter det mer eller mindre prominente gjester. Jubileet åpnes av rektor, som forteller at de nå på storskjermen får se og høre innleggene fra 2019, da Sámi allaskuvla feiret sitt 30-års jubileum. Og der dukker den unge sametingsråd Mikkelsen opp på skjermen - sjøl sitter den spreke hundreåringen på første benk som æresgjest. Forsamlingen følger særlig spent med på hva Mikkelsen tenkte om Sámi allaskuvla som hundreåring – klarte han å se inn i fremtiden?

Og dette var det han sa i 2019:

Siden jeg ikke er synsk og dermed ikke kan se 70 år fram i tid, har jeg sett for meg flere mulige scenarier for Sámi allaskuvla i 2089.

75-års jubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark i forrige uke, fikk meg til å tenke på tidsaspektet bakover i tid og like langt framover i tid. For 70 år siden hadde nettopp store deler av Sápmi opplevd en forferdelig katastrofe med drap av sivilbefolkning, deportering og den brente jords taktikk. De som rømte til fjells og overlevde, og de som overlevde og kom tilbake etter evakueringa, sto midt i en oppbyggings- rehabiliteringsfase. Vi mistet mye, men i dag 70 år senere lever de fleste av oss gode liv.

Det er nok på grunn av dette bakteppet at mine scenarier går i skalaen fra det mørkeste mørke til det lyseste lyse:

1. Klimaendringene vi ser konturene og virkningene av i dag, har eskalert. Produksjonen av mat har sunket dramatisk og har ført til kollaps i matforsyningene i alle deler av verden. Jorda preges av sultkatastrofer og epidemier, og befolkningstallet stuper i de fleste land. Infrastruktur og samfunnsstrukturer kollapser – jorda er i krise. Også Sápmi er rammet og står overfor den totale kollaps. Konsekvensen for Sámi allaskuvla har også vært katastrofal – ansatte får ikke lenger lønn og ingen ser seg i stand til å lenger å studere. Det blir ingen 100-års feiring.
2. Regjeringens samepolitikk hardner – en ny tid med fornorskingspolitikk mener mange. Regjeringen benekter dette, og sier at dette ikke har noe med samepolitikk og gjøre. Regjeringen har derimot besluttet at alle særordninger i statsbudsjettet skal strykes. Dette er en total endring av det vi i dag oppfatter som velferdsordninger. Mange mener raseringen av velferdsstaten startet allerede 2013. Endringene i budsjettet har etter hvert også ført til at alle samiske tiltak er strøket. Sametinget og Sámi allaskuvla er nedlagt.
3. Sámi allaskuvla tilbyr flere lærerutdanninger og helse- og sosialfagutdanninger. I tillegg er det opprettet samisk politiutdanning og samisk rettsvitenskapelig master. Det er doktorprogrammer innenfor flere områder. Og fagene reindrift, duodji og árbediehtu har alle utdanningsløp til og med doktorgrad. Forskningsaktiviteten er stor innenfor alle fagområdene. Sámi allaskuvla sliter likevel fortsatt med å rekruttere studenter fra områder utenfor det nordsamiske. En av årsakene er at få ansatte behersker andre samiske språk enn nordsamisk. Allaskuvla har et utstrakt samarbeid nasjonalt og internasjonalt.
4. Sámi allaskuvla er et urfolksuniversitet, og heter nå Sámi eamiálbmotuniversitehta.  På det samiske urfolksuniversitetet høres alle samiske språk, og alle språkene er synlige på skilt mm.  Samiske og andre urfolks verdier og tenkesett gjennomsyrer universitetets virksomhet. Universitet er ledende i verden på urfolksundervisning og -forskning. Det er særlig klimaforskning og árbediehtu som har gitt Sámi eamiálbmotuniversitehta sitt internasjonale ry.Til universitetet strømmer det studenter både fysisk og virtuelt. Det store antallet skyldes kanskje at samiske språk er blitt obligatoriske i grunnopplæringen. Alle elevene skal velge et av de samiske språkene i Norge, og de har undervisning i samisk på lik linje med engelsk.Det syder av liv på universitetet og Diehtosiida er for lenge siden blitt for liten. Da Diehtosiida ble åpnet for 80 år siden, 3. november 2009, sa daværende sametingspresident Egil Olli følgende: «Diehtosiida er først og fremst bygget for allaskuvla, og ikke som et kontorbygg, for eksempel for Sametinget» Det gikk troll i ord  - Sametinget måtte flytte ut av Diehtosiida for flere år siden. Og Diehtosiida har fått tilbygg i flere etapper.Det samiske urfolksuniversitetet er virkelig  blitt en stolthet for hele Sápmi!

Det er sikkert ikke vanskelig å forstå at jeg håper det siste scenarioet er det jeg opplever er blitt en realitet når jeg sitter her på første rad i 2089!

Takk for oppmerksomheten!