Taper ressurskampen

Sametinget overtok forvaltningen av de samiske museene i 2002. Samtidig overtok Sametinget ansvaret for å fordele statlige tilskudd til disse museene. Dette skiftet skjedde i forbindelse med gjennomføringen av den nasjonale museumsreformen, og også som en prinsipiell etterlevelse av grunnleggende forpliktelser der et urfolk skal kunne forvalte sin egen kulturarv.

Cand. oecon. Stein Storsul har gjennomgått situasjonen for de samiske museene og sammenlignet tallene for museer utenfor Sametingets forvaltning.

Her er hovedpunktene i analysen.

• Museene er stolte av at de finnes som en samisk grunnstamme av institusjoner for ivaretakelse av den samiske kulturarven, av den faglige kompetansen ved museene og de samlingene av materiell og immateriell kulturarv som de forvalter.
• Musenes muligheter ligger i å videreutvikle en pådriverrolle i samisk kulturbygging, mer forskning og bedre formidling.
• Museene har små og sårbare fagstaber og meget utilfredsstillende lokaliteter.
• Museene anser at Sametinget må framstå med en tydeligere vilje i realiseringen og samordningen av ansvaret og retten til forvaltning av samenes egen kulturarv.
• Museene har behov for å styrke sitt faglige grunnlag gjennom repatriering(tilbakeføring) av samlinger fra andre museer, ny innsamling av materiell og immateriell kulturarv, og å styrke og bygge ut sine faglige staber innenfor både FOU og formidling.
• Museene har et påtrengende behov for å trygge samlingene i bedre bygninger for magasiner og utstillinger. Det er bare ett museum som har klimastyrt magasin.
• Museene har behov for å styrke de samiske språk i aktiv anvendelse i museumsarbeidet.
• Museene anser at det er avgjørende viktig for dem å ha ressurser til aktiv deltakelse i faglige norske og nordiske nettverk både til kollegamuseer, universiteter, høgskoler og andre institusjoner.
• De samiske museene anser at de ikke har fått ta del i den finansielle utviklingen som øvrige deler av museumssektoren har hatt gjennom museumsreformen.
• Det er det bredt anerkjent at det er et påtrengende behov for at museene både blir bedre koordinert innenfor en politisk agenda for samisk kulturarv, og for bedre anvendelse av knappe ressurser.
• Den faglige oppfølgingen fra ABM-utvikling (i dag Norsk kulturråd) ble svekket etter at Sametinget overtok forvaltningen – i hvert fall ikke så aktiv i oppfølgingen som overfor de norske museene.

Analysen viser at flere fylkeskommuner og kommuner har redusert sine tilskudd til samiske museer etter at Sametinget overtok forvaltningsansvaret.

-Jeg er stolt over jobben de samiske museene gjør med sine knappe ressurser. De fungerer som samiske fyrtårn både lokalt og regionalt, og er viktige kompetanseinstitusjoner for hele samfunnet.  Museene har en viktig rolle i forvaltningen av vår felles kulturarv og derfor er det beklagelig at museene taper i forhold til norske museer, sier rådsmedlem Vibeke Larsen.

-Overføringen av de samiske museene til Sametingets forvaltning har ikke ført til den styrking som øvrige museer i Norge har hatt. Dette var neppe tilsiktet da ansvarsoverføringen skjedde, og er antagelig i strid med internasjonale forpliktelser som Norge har ovenfor urfolk, sier Larsen.

Rådsmedlem Vibeke Larser sier at Sametinget vil fortsette å støtte oppunder de samiske museenes viktige arbeid, samtidig som sametingsrådet vil fremme behovene som museene ser nødvendig for å kunne ivareta den samiske kulturarven på en forsvarlig måte. 

 For mer informasjon: Rådsmedlem Vibeke Larsen + 47 941 30 116

  Rapporten kan lastes ned her